2.1 Sammendrag

I proposisjonen kapittel 4 foreslås regler om virkeområde og sentrale definisjoner. Virkeområdet utvides i forhold til gjeldende rett, ved at også investeringsrådgivning og drift av såkalte multilaterale handelsfasiliteter gjøres til konsesjonspliktige tjenester. Investeringsrådgivning er etter gjeldende rett ikke konsesjonsbelagt. Når det gjelder multilaterale handelsfasiliteter, er dette et handelssystem for omsetning av finansielle instrumenter som enten kan drives av et verdipapirforetak (i konkurranse med alminnelig børsvirksomhet) eller av et regulert marked selv.

Finansielle instrumenter er et sentralt koblingsord i verdipapirhandelloven, og i proposisjonen foreslås i samsvar med MiFID å endre definisjonen av finansielle instrumenter. Dette gjelder særlig i forhold til finansielle varederivater, som etter lovforslaget her i større grad vil underlegges verdipapirhandellovens alminnelige regler enn tilfellet er under gjeldende rett. I motsetning til utvalgets forslag foreslås ikke å inkludere andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper i definisjonen av finansielle instrumenter.

I proposisjonen kapittel 5 omtales viktige unntak fra lovens virkeområde. Lovbestemmelsen om slike unntak vil gjennomføre MiFID artikkel 2, som pålegger medlemsstatene å unnta nærmere angitte virksomheter fra MiFID-reglenes virkeområde. Dette gjelder blant annet virksomhet innenfor konsern, investeringstjenestevirksomhet som kun drives leilighetsvis og foretak som kun handler for egen regning i finansielle instrumenter. Mange av unntakene bygger på gjeldende rett, mens enkelte unntak er nye.

De nærmere reglene om krav til tillatelse og verdipapirforetakenes organisering behandles i proposisjonen kapittel 6. Foretak som driver virksomhet som består i å yte investeringstjenester (verdipapirforetak), pålegges etter lovforslaget et krav om tillatelse (pkt. 6.1). Forslaget gjennomfører MiFIDs krav om tillatelse, og viderefører i hovedsak gjeldende rett. I tilknytning til reglene om tillatelse, foreslås det også regler om søknadsprosedyrer (pkt. 6.2) og tilbakekall av tillatelse (pkt. 6.3). Gjeldende verdipapirhandel­lov stiller flere organisatoriske krav til verdipapirforetak. Blant annet kreves at ledelsen i verdipapirforetaket er egnet (pkt. 6.4), en viss kontroll med eierne (pkt. 6.5) og krav til startkapital (pkt. 6.7). Disse kravene foreslås i hovedsak videreført, men i tråd med MiFID foreslås det enkelte justeringer. Det foreslås også en generell (og omfattende) bestemmelse som stiller krav til den interne organiseringen av foretaket (pkt. 6.8). Denne delen av forslaget krever blant annet at verdipapirforetaket treffer betryggende tiltak slik at den operasjonelle risikoen begrenses til et minimum, sørger for at det blir ført lister over investeringstjenester og utførte transaksjoner og at foretaket er oppbygd og organisert på en slik måte at det begrenser risikoen for interessekonflikter. Disse bestemmelsene om tillatelse og organisering forutsetter et stort antall utfyllende regler i forskrift, jf. nedenfor om EØS-reglenes utfyllende regler.

I proposisjonen kapittel 7 omtales forslagene til de operasjonelle kravene for verdipapirforetak, dvs. regler som gjelder for verdipapirforetak ved utøvelse av deres virksomhet. MiFID har omfattende og detaljerte regler på dette punktet, og forslaget er utformet for å gjennomføre disse bestemmelsene. Gjeldende norsk rett har regler som ivaretar de samme hensyn som MiFIDs regler, men de norske reglene er ikke så omfattende som MiFIDs. På denne bakgrunn foreslås det endringer i norsk rett når det gjelder de operasjonelle kravene til verdipapirforetak. Også disse reglene vil kreve et stort antall utfyllende forskriftsregler. Det foreslås en bestemmelse om interessekonflikter som krever at verdipapirforetakene skal treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter, og sikre kundens interesser på en betryggende måte (7.2). Videre foreslås en bestemmelse om god forretningsskikk, som blant annet krever at verdipapirforetakene skal foreta en egnethets- eller hensiktsmessighetstest av hvorvidt tjenesten eller produktet er egnet eller hensiktsmessig for kunden, avhengig av hvilken type investeringstjeneste de tilbyr (punkt 7.3). Verdipapirforetaket foreslås også pålagt en plikt til å treffe alle nødvendige tiltak for å oppnå beste mulige resultat for kunden ved utførelse av kundeordre (punkt 7.5). Det foreslås en bestemmelse om håndtering av kundeordre (blant annet om rekkefølgen av utførelse av ordre), se omtale i punkt 7.6. Når det gjelder verdipapirforetakets tjenesteyting overfor såkalte "kvalifiserte motparter" (en gruppe profesjonelle kunder), foreslås at bestemmelsene om interessekonflikter, beste utførelse, god forretningsskikk og ordrehåndtering skal kunne fravikes, se omtale i punkt 7.7. I tråd med MiFID foreslås å åpne for at verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter. Slike agenter kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak, og verdipapirforetaket skal være ansvarlig for agentens virksomhet, se punkt 7.8.

MiFID krever at verdipapirforetakene skal rapportere sine transaksjoner til tilsynsmyndigheten (dvs. Kredittilsynet), og dagens ordning med rapportering direkte til børsen kan derfor ikke videreføres. De nærmere krav til oppgaveplikt og rapportering av handler omtales i punkt 7.9.

Et sentralt hensyn bak MiFID og lovforslaget, er å legge til rette for økt konkurranse mellom ulike markedsplasser for finansielle instrumenter, samtidig som investorer skal gis en reell mulighet til å undersøke om deres ordre er gjennomført på beste mulige vilkår. Det er derfor nødvendig med likeartede krav om offentliggjøring av kundeordre ("pre trade transparency") og pris og volum i utførte handler ("post trade transparency"), uavhengig av om handelen sluttes på en tradisjonell børs, en alternativ markedsplass (multilateralt handelssystem) eller internt i et verdipapirforetak. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.10 og 7.11.

I punkt 7.12 drøftes en rekke andre spørsmål knyttet til verdipapirforetakenes virksomhet. Dette gjelder bl.a. den nærmere utforming av reglene for ansattes egenhandel. Under dette punktet foreslås også enkelte endringer i forhold til utvalgets forslag, som anses nødvendig for å bringe norske regler i samsvar med våre EØS-forpliktelser. Dette gjelder bl.a. et forslag om å oppheve gjeldende regler om verdipapirforetakenes egenhandel.

I proposisjonen kapittel 8 drøftes de nærmere reg­lene om EØS-foretaks virksomhet i Norge - enten ved grensekryssende virksomhet eller gjennom filial. Forslagene bygger i stor grad på gjeldende rett. Det er viktig å understreke sammenhengen mellom reglene som gir verdipapirforetakene rettigheter til å drive virksomhet innen hele EØS-området (omtales i kapittel 8), og reglene som pålegger slike foretak harmoniserte forpliktelser (omtales bl.a. i kapittel 6 og 7). Det er denne harmoniseringen av forpliktelser som legger grunnlaget for EØS-statenes gjensidige anerkjennelse av hverandres tillatelser, og slike tillatelser omtales derfor gjerne som et "pass" (passport) i EØS-sammenheng.

I proposisjonen kapittel 9 redegjøres for de nærmere regler om regulering og organisering av regulerte markeder. I tråd med utvalgets forslag foreslår departementet at bestemmelsene om regulerte markeder plasseres i en egen lov om regulerte markeder, som vil erstatte gjeldende børslov. Etter MiFID og den norske gjennomføringsloven vil betegnelsen "regulert marked" være et sentralt koblingsord med hensyn til fastsettelse av både rettigheter og plikter. Til tross for at MiFID ikke skiller mellom børser og regulerte markeder, foreslås å opprettholde betegnelsen "børs" i norsk rett som en særskilt gruppe regulert marked. En børs vil alltid være et regulert marked, mens et regulert marked ikke trenger å være en børs. Etter lovforslaget er skillet mellom regulert marked og børs noe mindre enn skillet mellom autorisert markedsplass og børs under gjeldende rett. De særskilte eierbegrensningsreglene for børser foreslås imidlertid ikke gjort gjeldende for regulerte markeder. Når det gjelder disse eierbegrensningsreglene, varsles en nærmere utredning av deres hensiktsmessighet.

I proposisjonen kapittel 10 gjøres nærmere rede for de operasjonelle krav for regulerte markeder. I tråd med MiFID og utvalgets forslag foreslås en generell bestemmelse om opptak til handel på regulert marked. Det foreslås også en ny felles bestemmelse om suspensjon og strykning av finansielle instrumenter. I tillegg til det regulerte markedet vil også Kre­ditilsynet etter forslaget kunne beslutte strykning og suspensjon. Videre foreslås en generell bestemmelse som vil gjelde medlemskap i regulerte markeder generelt. Et regulert marked skal ha gjennomsiktige og objektive regler om "medlemskap". Etter departementets syn bør det ikke i loven inntas et forbud mot at andre enn børsmedlemmer gis tilgang til markedet. Dette bør det være opp til det regulerte markedet å vurdere. I lys av at direktivet og gjennomføringsloven innfører en rekke harmoniserte krav til organiseringen av regulerte markeder, er regulerte markeder i MiFID gitt rettigheter til å tilby sine tjenester innen hele EØS-området, jf. de sammenlignbare reglene om "passport"-rettigheter som gjelder for verdipapirforetak. For øvrig foreslås ingen vesentlige endringer i børslovgivningens regler om markedsovervåkning. Slike regler, og den praktiske oppfølgingen av disse, spiller en avgjørende rolle for å opprettholde tilliten til verdipapirmarkedet. Etter departementets vurdering er det viktig med et effektivt overvåkningssystem, som legger til rette for raske og følbare konsekvenser ved overtredelser av verdipapirlovgivningen.

I proposisjonen kapittel 11 drøftes den nærmere reguleringen av multilaterale handelssystemer, dvs. virksomhet knyttet til alternative markedsplasser for omsetning av finansielle instrumenter. Dette er nye regler i forhold til gjeldende lov, og forslaget vil gjennomføre MiFIDs regler om dette.

Tilsyns- og sanksjonsspørsmål i tilknytning til gjennomføring av MiFID drøftes i proposisjonen kapittel 12. Departementet foreslår å styrke tilsynsmyndighetens kompetanse på flere punkter som følge av MiFID. Formålet er å gi Kredittilsynet mer effektive håndhevelsesmidler overfor verdipapirforetak og regulerte markeder, slik at man på best mulig måte sikrer at virksomheten utøves i samsvar med lovgivningen. Blant annet foreslås det å utvide opplysnings- og utleveringsplikten overfor Kredittilsynet ved mistanke om overtredelser av verdipapirhandelloven. Det foreslås også en generell hjemmel om at Kredittilsynet skal kunne kreve opphør av handlinger som strider mot lovbestemmelser gitt i medhold av direktivet. Dessuten foreslås at Kredittilsynet skal kunne kreve strykning av et finansielt instrument fra handel dersom særlige grunner tilsier det. Departementet foreslår videre å lovfeste en plikt for verdipapirforetak og regulerte markeder om å melde fra til Kredittilsynet ved mistanke om ureglementerte markedsforhold, vesentlige regelbrudd og markedsmisbruk. Det foreslås også at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg om salg av aksjer der en aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, samt ved erverv av aksjer i strid med vedtak fra Kredittilsynet.

Departementet foreslår videre at sanksjonssystemet mot overtredelser av verdipapirhandelloven og lov om regulerte markeder styrkes ved at det innføres hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om flagging og finansiell rapportering. Gjeldende regelverk om tilbakekall av tillatelser, pålegg om retting, daglig løpende mulkt, vinningsavståelse og straff mv. foreslås videreført.

Det vises generelt til proposisjonen del 1 for en nærmere redegjørelse for Regjeringens lovforslag til gjennomføringen av MiFID.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens lovforslag til gjennomføringen av MiFID, jf. proposisjonen del 1, som sikrer at Norge på de fleste områder får like rammevilkår for finansmarkedene som i våre naboland, med unntak av verdipapirhandelloven §§ 2-1 første ledd nr. 6 og 7, 10-18 første ledd, 15-1 tredje ledd og 19-1 nr. 4 til 12.

Komiteenviser til brev fra finanskomiteen ved Alf E. Jakobsen 16. mai 2007 til finansministeren og finansministerens svarbrev 18. mai 2007. Finansministerens svarbrev er vedlagt innstillingen. Komiteen fremmer med bakgrunn i denne korres­pondansen følgende forslag:

"I

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 10-18 første ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak skal så snart som mulig, og ikke senere enn slutten av den påfølgende arbeidsdag, rapportere til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker, om transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked.

II

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 15-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til regulert marked. Kontroll etter dette ledd føres med den finansielle rapporteringen til utstedere som har Norge som hjemstat.

III

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 18-2 femte ledd skal lyde:

(5) Forskrifter gitt i medhold av lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjelder inntil noe annet er bestemt også etter at loven her har trådt i kraft.

IV

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 19-1 nr. 4 til nr. 15 skal lyde:

• 4. I lov 24. mai 1961 nr. l om sparebanker skal § 19 fjerde ledd lyde:

For tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1 til 8-7.

• 5. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 10 tredje ledd lyde:

For tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1 til 8-7.

• 6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 230 annet ledd første punktum lyde:

Vitner som har taushetsplikt etter sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18, forsikringsloven § 1-6, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14, verdipapirhandelloven § 10-9 eller verdipapirregisterloven § 8-1, plikter å gi forklaring til politiet om forhold som omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter avtale.

• 7. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

Ny § 1-6 skal lyde:

§ 1-6. Tilknyttede agenter

Forvaltningsselskap kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om andeler i verdipapirfond. Slik virksomhet krever ikke tillatelse etter verdipapirhandelloven § 9-1. Bestemmelsene gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven § 10-16 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 4-5 første ledd nr. l skal lyde:

• 1. omsettelige verdipapirer som nevnt i lov om verdipapirhandel § 2-2 annet ledd.

§ 6-8 skal lyde:

Salg av nyutstedte andeler kan bare forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsik­ringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 1.

• 8. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-19 fjerde ledd skal lyde:

Utdeling av aksjer etter tredje ledd bokstav a skal skje på grunnlag av kundeforholdet. I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av aksjer. Reglene i verdipapirhandel­loven kapittel 7 om prospektkrav ved offentlige tilbud kommer til anvendelse.

§ 3-14 a skal lyde:

§ 3-14 a. Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1 til 8-7.

• 9. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal § 10-4 første ledd første punktum lyde:

Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven§ 2-2 annet ledd og i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, skjer ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper.

• 10. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-25 nytt syvende ledd skal lyde:

(7) Ved tvungen innløsning i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud etter verdipapirhandel­loven kapittel 6 gjelder det særlige regler i verdipapirhandelloven § 6-22.

§ 5-10 nytt fjerde ledd skal lyde:

For selskaper som omfattes av verdipapirhandelloven § 5-4, gjelder i tillegg kravene i verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje ledd.

• 11. I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-2 skal lyde:

Som verdipapiroppgjørssystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2.

§ 4-4 annet ledd skal lyde:

Dersom finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 er stilt som sikkerhet etter første ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert i et register, en konto eller i et verdipapirregister i en EØS-stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen.

• 12. I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 2-2 første ledd første punktum lyde:

Andre finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 kan innføres i et verdipapirregister, med de rettsvirkninger som følger av denne lov.

• 13. I lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak gjøres følgende endringer:

§ 3-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Stemmerett som kan utøves av nærstående som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-5, skal regnes med her og i forhold til prosentangivelsene nevnt i første ledd.

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3. Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning.

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1 til 8-7.

• 14. I lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse skal § l tredje ledd bokstav d lyde:

• d) avregningssentraler og sentrale motparter, oppgjørssentraler og lignende lovregulerte institusjoner som handler med finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd nr. 4, eller juridiske personer som handler i egenskap av formuesforvalter eller etter fullmakt fra en eller flere personer, for eksempel tillitsmenn for obligasjonseiere i obligasjonsmarkedet eller spesialforetak opprettet i forbindelse med verdipapirisering.

• 15. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsik­ringsloven) skal § 1-7 lyde:

§ 1-7. Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle instrumenter

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1 til 8-7.

V

Lovbestemmelsene under I til IV trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan fastsette virkningstidspunkt for bestemmelsene i lovens §§ 5-5 og 5-6."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"I

I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 2-1 annet til fjerde ledd skal lyde:

Selskap med tillatelse etter første ledd kan i tillegg gis tillatelse til å drive slik virksomhet som beskrevet i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 4. For slik virksomhet gjelder bestemmelsene i loven her med forskrifter. Departementet kan i forskrift fastsette at lov om verdipapirhandel med forskrifter også skal gjelde slik virksomhet og for virksomhet som nevnt i fjerde ledd nr. 1.

Departementet kan stille vilkår for tillatelsen. Dersom hensynet til andelseierne eller allmenne interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle stille nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.

Selskap med tillatelse etter både første og annet ledd kan etter melding til Kredittilsynet yte følgende tilleggstjenester:

• 1. investeringsrådgivning som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 5

• 2. oppbevaring og forvaltning av fondsandeler

II

Lovbestemmelsene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 6 og 7.

Komiteens flertall, medlemmenefra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget vil videreføre og styrke hensynet til et effektivt verdipapirmarked, som den gjeldende verdipapirhandelloven og børsloven skal ivareta. Flertallet vil særlig trekke frem den økte investorbeskyttelsen og den økte konkurransen som forslaget legger opp til.

Flertallet viser til at forslaget innebærer at Norge vil oppfylle sine forpliktelser til å gjennomføre EØS-regler som svarer til MiFID i norsk rett. Flertallet viser til at dette direktivet i all hovedsak gir anvisning på en fullharmonisering av nasjonale bestemmelser. Flertallet viser videre til at det er lagt opp til slike fullharmoniserte regler i lovforslaget, med enkelte unntak hvor dette er tillatt etter direktivet. Flertalletvil her særlig vise til de foreslåtte reglene om ansattes og tillitsvalgtes egenhandel, og understreker den betydning disse reglene har når det gjelder å forhindre interessekonflikter og å sik­re tilliten til det norske verdipapirmarkedet som sådan.

Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn at det kan utvises en fleksibilitet slik at mindre banker og bankenes filialnett ikke underlegges unødvendige organisatoriske krav. Dette gjelder særlig tjenestene investeringsrådgivning og ordreformidling som bankene til nå har kunnet utøve uten konsesjon. Flertallet mener at denne fleksibiliteten bør legges til grunn ved utformingen og praktiseringen av regelverket. Flertallet vil samtidig påpeke at det er viktig at også mindre og mellomstore banker kan tilby slike tjenester, både ut fra konkurransehensyn og behovet for en mest mulig landsdekkende distribusjon. Samtidig er det viktig å legge til rette for mest mulig like konkurransevilkår mellom banker som driver investeringsrådgivning og andre foretak som driver investeringsrådgivning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at man på enkelte områder legger opp til at norsk finansnæring skal ha andre og strengere regler enn finansnæringen i andre EØS-land. Strengere rammevilkår kan gi en uheldig konkurransevridning som det er vanskelig å se konsekvensene av spesielt på litt lengre sikt.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at disse medlemmer fullt ut støtter de strenge EØS-regler som regulerer sparing i ulike typer finansielle instrumenter, men stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å innføre enda strengere regler for norske foretak. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å gå gjennom disse reglene og vurdere om endringer med fordel bør gjøres. Disse medlemmer ber også Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag dersom det konstateres at disse begrensningene skaper en konkurransemessig ulempe for norske foretak.

Disse medlemmer har merket seg at Verdipapirmarkedsdirektivet bare har begrenset anvendelse overfor banker og kredittinstitusjoner. Disse medlemmer vil sterkt understreke at det ut fra konkurransehensyn er viktig at norske regler utformes slik at norske banker ikke får strammere vilkår enn utenlandske banker eller deres filialer i Norge. Disse medlemmer legger videre til grunn at departementet vurderer behovet for nødvendige unntak eller særregler for banker etter lovforslaget § 1-4. Disse medlemmer viser til at begrensningene for ansatte og tilknyttede agenter i verdipapirforetak til å spare i blant annet aksjer og verdipapirfond er langt strengere enn reglene for verdipapirforetak som har hovedsete i andre EØS-land. Dette medfører at EØS-verdipapirforetak som har filial i Norge, vil ha mindre strenge regler enn norske verdipapirforetak i Norge.

Disse medlemmer frykter at ulike regler for ansatte/agenter ved hhv. norske og utenlandske verdipapirforetak kan skape en konkurransemessig ulempe for norske foretak, ved at filialer av uten­lands­ke foretak lettere kan rekruttere kvalifisert personell.

Disse medlemmer mener det ved utforming av forskrifter bør vektlegges at mindre banker og bankenes filialnett ikke pålegges for strenge, og i mange tilfeller unødige, organisatoriske krav. Dette gjelder særlig tjenestene investeringsrådgivning og ordreformidling, som bankene til nå har kunnet utøve uten konsesjon. Disse medlemmer mener det er viktig at også mindre og mellomstore banker kan tilby slike tjenester, både ut fra konkurransehensyn og behovet for en mest mulig landsdekkende distribusjon.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått strenge regler for lydbåndopptak. Disse medlemmer viser også i denne forbindelse til høringsnotat til finanskomiteen fra FNH av 17. april 2007 som spesielt fremhever behovet for unntak vedrørende bestemmelsen om lydopptak for kunderådgivere i kredittinstitusjoner som yter begrensede tjenester. FNH påpeker også at utvidelsen av reglene om lydopptak ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet. I utgangspunktet vil disse reglene også gjelde for kredittinstitusjoner som kun yter begrensede investeringstjenester. Disse medlemmer viser til verdipapirhandelloven § 1-3 og ber Regjeringen vurdere å benytte denne hjemmelen til å utarbeide forskrift slik at foretak som kun yter begrensede investeringstjenester, blir unntatt fra plikten til å foreta lydbåndopptak.

Disse medlemmer viser til at finansielle derivater er definert i lovforslaget § 2-2 femte ledd, og at det i forhold til eksisterende verdipapirhandellov er kommet en rekke nye derivater. Disse medlemmer viser til at enkelte derivater er utelatt når det gjelder motregningsbestemmelsene. Dette gjelder derivater med verdipapirer som underliggende, samt visse indeksderivater, spesielt derivater knyttet til børsindekser. Standard internasjonale motregningsavtaler kan av den grunn ikke benyttes der en norsk institusjon er motpart. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om snarlig å komplettere bestemmelsen om motregning.

Disse medlemmer viser til at varederivater, i likhet med gjeldende verdipapirhandellov, skal omfattes av definisjonene av derivater og finansielle instrumenter. Videre er det foreslått en fullmakt til departementet til å gi forskrifter om hva som skal regnes som "varederivater". Finansdepartementet har i høringsbrevet til utkast til MiFID-forskrift lagt til grunn at "varederivater" skal tilsvare definisjonen i MiFID.

Disse medlemmer mener at det er viktig at markedsaktørene kan ha lik definisjon over landegrensene, og er derfor enig i departementets syn på hvordan varederivater skal defineres.

Disse medlemmer viser til at regulerte markeds egne forretningsvilkår og regler skal sendes til Kredittilsynet. Det er foreslått at tilsynet skal kunne kreve disse endret hvis "de ikke oppfyller lov eller forskrift". Disse medlemmer understreker at denne hjemmelen skal forstås slik at regler/forretningsvilkår kan kreves endret, også hvis det ikke samsvarer med lov/forskrift, slik disse fortolkes på bakgrunn av relevante direktiver. Regulerte markeder skal ikke kunne fastsette egne regler/forretningsvilkår som i realiteten går ut på noe annet enn det de offentligrettslige reglene tilsikter å regulere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til lovforslaget § 2-1 (1) nr. 6 der man ikke gir presise definisjoner av to ulike investeringstjenester, men slår sammen de to MiFID-tjenestene: "tegning av garantistillelse for finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle instrumenter med bindende tilsagn" og "Plassering av finansielle instrumenter uten bindende tilsagn". I MiFID Annex 1 Section A nr. 6 og 7 er dette definert som to ulike typer av tjenester. Den resulterende særnorske oppramsingen i lovforslaget, kalt investeringstjeneste nr. 6, har dessuten en henvisning til loven kapittel 7 om prospektplikt. Disse medlemmer viser i denne anledning til høringsbrev fra Investerings- og Privat-Bankiér Foreningen i Norge, m.fl. sitt høringsnotat datert 8. mai 2007.

Disse medlemmer mener MiFIDs definisjoner av investeringstjenester bør brukes presist oversatt i loven, og dermed bidra til en klarere ordlyd, der loven omfatter alle typer plasseringer av finansielle instrumenter, også de som ikke er offentlige tilbud og de som er uten bindende tilsagn. Dette ville gitt norsk lovgivning et skille mellom tilbud som er offentlige, og de som er private plasseringer, herunder tilfeller hvor det ikke er prospektplikt etter lovforslagets kapittel 7.

En mer korrekt og nøyaktig oversettelse av direktivet vil innebære at det som vedrører investeringstjenester i MiFID Annex 1 Section A nr. 6, gjelder tegning av garantistillelser og/eller plassering av offentlige tilbud med bindende tilsagn. Det som vedrører investeringstjenester i MiFID Annex 1 Section A nr. 7 gjelder da i hovedsak private plasseringer uten bindende tilsagn. Uten MiFIDs investeringstjeneste nr. 7 vil disse tjenestene ikke være tilgjengelig for ca. 35 000 norske små og mellomstore bedrifter (SMB), som ennå ikke er etablerte i finansmarkedet som kapitalutstedere.

Det såkalte fulltegningsgarantimarkedet i Norge er ikke gjort synlig og vanlig gjennom VPS-registrering. I stedet er bruk av og deltakelse i dette markedet forbeholdt de etablerte og de sentrale aktørene med flere roller. Virksomheten skjer i dag "på bakrommet" pga. en fortolkning av at tegning av garantistillelse ikke er et finansielt instrument selv om garantistillelsen de facto er en forløper til et finansielt instrument på samme måte som en opsjon eller et derivat. Dermed tillates ikke tegning av garantistillelser å bli registrert på VPS.

Disse medlemmer viser til at det i praksis kun er kjente kapitalutstedere i finansmarkedet, som i dag oppnår garantistillelser og/eller plasseringer med bindende tilsagn, nettopp fordi bedriften er kjent og fordi den nyter godt av tilgang på tjenesteyting ifølge konsesjon fra et verdipapirforetak med tillatelse.

Disse medlemmer viser til at man i Norge er dårlig forberedt til å takle et stort antall eierskifter i norske små og mellomstore bedrifter (SMB). En viktig årsak er manglende rolledelte verdikjeder, som starter hos legitime og habile tilretteleggere og rådgivere. En annen viktig årsak er at det mangler en felles markedsmekanisme for SMB i form av et "foretakertorg" for kringkasting av initiativ, ressursbehov, ønske om eierskifte osv. I dag er slike generasjonsskifter overlatt til mange, fragmenterende portaler hos de ulike gråmarkedsaktørene, samt sentrale aktører med flere roller.

En korrekt og direkte oversettelse av MiFID Annex 1 Section A nr. 6 og 7 vil åpne for denne type tjenester og gjøre tjenestene tilgjengelige, tryggere og billigere.

Disse medlemmer mener lovens ordlyd skal være i samsvar med ordlyden i MiFID og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 6 til 8 skal lyde:

• 6. tegning av garantistillelse for finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle instrumenter med bindende tilsagn.

• 7. plassering av finansielle instrumenter uten et bindende tilsagn.

• 8. drift av multilateral handelsfasilitet som definert i § 2-3 fjerde ledd."

Disse medlemmerviser til at reglene om forpliktende samarbeid som grunnlag for tilbudsplikt er et svært viktig aspekt ved tilbudsplikt. Disse medlemmer mener at forslaget til verdipapirhandelloven § 2-5 nr. 5 har fått en uheldig utforming, og at det kan stilles spørsmål om ordlyden oppfyller forpliktelsene etter overtakelsesdirektivet.

Disse medlemmer viser til at det fremgår av proposisjonen punkt 25.3.2 at man har tatt inn en ny passus i konsolideringsbestemmelsen som gjelder vanskeliggjøring av tilbud.

Etter forslaget omfattes bare samarbeid når det er snakk om bruk av stemmerett, jf. uttrykket "herunder". Dette er en uheldig begrensning fordi slik vanskeliggjøring i praksis kan skje uten at samarbeidet gjelder bruk av stemmerett. Etter overtakelsesdirektivet artikkel 2 er det heller ingen betingelse for konsolidering at det må være snakk om bruk av stemmerett. Disse medlemmer antar dermed at kvalifikasjonen om stemmerett neppe er i samsvar med direktivet når det gjelder tilbudsplikt, og at verdipapirhandelloven § 2-5 nr. 2 således må fortolkes i samsvar med direktivteksten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om innføring av overtredelsesgebyr ved visse brudd på verdipapirhandelloven. Disse medlemmer viser imidlertid til Finansdepartementets vurdering av denne sanksjonsordningen og særmerknadene i proposisjonen på side 446, og disse medlemmer finner det noe betenkelig at man innfører administrative sanksjoner uten at Sanksjonsutvalgets utredning er fulgt opp. Disse medlemmer legger derfor til grunn at denne oppfølgingen fortsetter og at den omfatter den ordningen man nå innfører i verdipapirhandelloven.

Disse medlemmerviser til den uenigheten som eksisterer mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkingsorgan ESA når det gjelder eierbegrensninger for børs. Disse medlemmer har registrert at Finansdepartementet planlegger å sette ned en arbeidsgruppe for å evaluere "om gjeldende eierbegrensninger også i fremtiden vil være det mest egnede virkemiddel til å ivareta de grunnleggende hensyn bak regelverket". Disse medlemmer forutsetter at denne arbeidsgruppen blir nedsatt snarest mulig og at arbeidsgruppen legger frem sin evaluering så raskt det lar seg gjøre. Disse medlemmer er kjent med at ESA i brev datert 11. april 2007 ber om mer informasjon om denne arbeidsgruppen, tidsplan og om gruppens mandat. Disse medlemmer forutsetter at slik informasjon blir meddelt snarest både til ESA og til Stortinget.