1.1 Sammendrag

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om verdipapirhandel (verdipapirhandellov) og ny lov om regulerte markeder (børslov). De to lovforslagene vil gjennomføre EØS-reg­ler som svarer til:

• 1. direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (forkortet MiFID),

• 2. direktiv 2004/109/EF om utsteders informasjonsplikter (rapporteringsdirektivet), og

• 3. direktiv 2004/25/EF om overtakelsestilbud.

Lovforslagene bygger på Verdipapirmarkedslovutvalgets to delutredninger i NOU 2005:17 "Om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper)" og NOU 2006:3 "Om markeder for finansielle instrumenter - gjennomføring av MiFID og transparencydirektivet". Det bemerkes at lovutvalgets og høringsinstansenes henvisning til "transparencydirektivet" viser til direktivet departementet omtaler som rapporteringsdirektivet.

Verdipapirmarkedets hovedoppgave er å formidle kreditt og egenkapital. Dette bidrar til kapitaloppbyggingen i samfunnet, og til at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i fordelingen av samfunnets ressurser. Verdipapirmarkedet kan bare virke etter hensikten hvis deltakerne har tillit til måten det fungerer på. Dette har betydning i flere retninger. For det første er det viktig med generelle handelsregler som skaper tillit til prisfastsettelsen i markedet og hensiktsmessige virksomhetsregler som innebærer at verdipapirforetak (mellommenn) har tilstrekkelig integritet og uavhengighet slik at kundenes interesser ivaretas på en betryggende måte. Slike handels- og virksomhetsregler finnes i verdipapirhandelloven. Det er også viktig med regler som legger til rette for at det skapes tillit til organiseringen av markedsplasser for finansielle instrumenter (dvs. børser og andre markedsplasser). Slike regler er gitt i børsloven.

Gjennomføringen av de tre EU/EØS-direktivene vil etter departementets syn videreføre og til dels styrke de hensyn som ligger bak gjeldende verdipapirhandel- og børslov. Direktivene innebærer en større grad av harmonisering av viktige rammevilkår for verdipapirmarkedene innen EU/EØS-området. Gjennomføringen av MiFID i norsk rett innebærer bl.a. at verdipapirforetak og markedsplasser (børser mv.) i større grad enn i dag vil kunne drive virksomhet innen hele EU/EØS-området på bakgrunn av sin hjemlandskonsesjon. Dette vil øke tilbudet for investorer ved valg av meglerforetak, og norske meglerforetak vil lettere kunne yte tjenester til kunder i hele EU-EØS-området. Videre vil investorbeskyttelsen øke, ved at bl.a. investeringsrådgivning gjøres til en konsesjonspliktig tjeneste underlagt detaljerte harmoniserte regler. Gjennomføringen av rapporteringsdirektivet i norsk rett vil bl.a. innebære at bedrifter og andre utstedere av finansielle instrumenter underlegges harmoniserte rapporteringsregler i hele EU-EØS-området, noe som kan gjøre det enklere og billigere for bedrifter å hente inn kapital i det europeiske verdipapirmarkedet. Gjennomføringen av direktivet om overtakelsestilbud legger til rette for økt integrering av de europeiske markedene ved å skape felles rammer for overtakelsestilbud for selskaper som er opptatt til notering på regulert marked innen EØS-området. Direktivet fastsetter grunnleggende spilleregler for oppkjøp av selskaper med aksjer notert på et regulert marked i en EØS-stat. Hovedhensynet bak direktivet er beskyttelse av minoritets­aksjeeierne i målselskapet.

De tre direktivene forutsetter vesentlige endringer i hhv. verdipapirhandelloven og børsloven, og i tråd med Verdipapirmarkedslovutvalgets forslag foreslår departementet en ny lov om verdipapirhandel og en ny lov om regulerte markeder. Departementet har vurdert om det er mer hensiktsmessig å fremme lovforslag som følger opp Verdipapirmarkedslovutvalgets to delinnstillinger i to ulike odelstings­proposisjoner, eller om det bør fremmes én felles proposisjon som følger opp begge innstillinger. På den ene side omhandler de to delinnstillingene problemstillinger som saklig sett ikke henger nært sammen med hverandre. Praktiske hensyn kan også tale imot en fellesbehandling, siden proposisjonen nødvendigvis blir relativt omfangsrik. Dette kan redusere tilgjengeligheten av stoffet. På den annen side forutsetter delinnstillingen om overtakelsestilbud mv. endringer i verdipapirhandelloven, og delinnstillingen om gjennomføringen av MiFID og rapporteringsdirektivet forutsetter en ny verdipapirhandellov. Lovtekniske og praktiske hensyn tilsier at omfattende endringer i samme lov behandles i samme proposisjon. Dette gjelder særlig når endringene vil tre i kraft på omtrent samme tid. Etter en helhetsvurdering har derfor departementet valgt å fremme en felles proposisjon til oppfølging av de to lovutredningene fra Verdipapirmarkeds­lov­utvalget. For å øke brukervennligheten er dokumentet delt inn i tre deler som hver omhandler lovforslag til gjennomføring av hhv. MiFID, rapporteringsdirektivet og direktivet om overtakelsestilbud.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund Rytman, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Akhtar Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslagene til ny verdipapirhandellov og børslov er kort omtalt nedenfor i denne innstillingen. Komiteen viser generelt til Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) om lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte markeder (børsloven) for en nærmere redegjørelse av Regjeringens vurderinger og forslag samt bakgrunnen for forslagene, utvalgsinnstillinger, gjeldende norsk rett, EØS-regler, høringsuttalelser mv. knyttet til de enkelte forslag. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 21. mai 2007 som er hensyntatt i innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte kapitler.