Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung. leder Gunn Karin Gjul, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Ot.prp. nr. 47 (2006-2007) Om lov om registrering av innsamlinger. Forslaget tar sikte på å innføre en frivillig registreringsordning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at de midlene som gis, også brukes på det angitte formål ved den registrerte innsamlingen. Det skal føres et register over innsamlinger av et frittstående kontrollorgan som også fører kontroll med at midlene brukes i samsvar med forutsetningene.

Komiteen har merket seg at det i dag ikke er noen direkte lovregulering av innsamlinger. Den private stiftelsen Innsamlingskontrollen ble etablert i 1991 og har over 70 frivillige organisasjoner som medlemmer. Innsamlingskontrollen har som formål å bidra til betryggende gjennomføring av innsamlinger og forsvarlig forvaltning av innsamlede midler.

Komiteen ser at en lovfestet registreringsordning for innsamlinger kan bidra til økt åpenhet om gjennomføring av og pengeforvaltning ved pengeinnsamling. Komiteen er imidlertid tilfreds med at det ikke foreslås registreringsplikt.

Komiteen har merket seg at målsettingen er at flest mulig av både de små og de store innsamlingene skal se nytten av å være registrert i registeret. Komiteen mener alle innsamlinger må tilstrebe at størst mulig del av det innsamlede beløp går til det angitte formål. Komiteen har merket seg at det foreslås at minst 65 pst. av det innsamlede beløp i hver aksjon skal gå til innsamlingens angitte formål. Komiteen støtter dette som et minstekrav. Komiteen mener en lovregulering kan bidra til å øke givernes trygghet i forbindelse med innsamlinger.

Komiteen merker seg at lovforslaget legger opp til at kontrollorganet utsteder et kvalitetsmerke slik at registrerte innsamlinger lett kan gjenkjennes. Dette vil kunne øke bevisstheten rundt ordningen og gjøre innbyggerne mer bevisste på å støtte formål som underlegger seg en skjerpet kvalitetskontroll. Giveren kan med dette forholde seg til registreringsmerket som et kvalitetsmerke. Ved at registreringsadgangen også er åpen for mindre innsamlinger som ønsker å forsikre giverne om at inntektene faktisk formidles til formålet, vil kvalitetsmerket kunne tildeles ved små og lokale innsamlinger. I tillegg til et innsamlingsmerke vil det bli vurdert om registrerte innsamlinger bør ha en innsamlingskonto som begynner på et fast tall, for eksempel 90, tilsvarende ordningen som finnes i Sverige i dag. Komiteen ser at dette kan gjøre folk mer bevisste på hvem de gir penger til, og om vedkommende er registrert og undergitt innsyn og kontroll med innsamlingsmidlene.

Komiteen har merket seg at Kultur- og kirkedepartementet har foretatt en omfattende høring av forslaget til lov om registrering av innsamlingsaksjoner. Høringsinstansene som har avgitt uttalelse, er generelt positive til at det treffes tiltak for å styrke troverdigheten til innsamlinger i offentligheten.

Komiteen har spesielt merket seg at de frivillige organisasjonene som har kommet med høringsinnspill, er samstemte i at kontroll må utøves av et frittstående organ som ikke er knyttet til de offentlige myndighetene. Det vises til at en offentlig kontroll med frivillig innsamling vil bryte en tradisjon på frivillighetsområdet både i Norge og i utlandet.

Frivillighet Norge uttaler:

"Kontrollen med virksomhetene som søker registrering i Innsamlingsregisteret og tildeling av godkjenningsmerke, må imidlertid ligge hos et frittstående organ, som vi ser for oss er en videreutvikling av det vi i dag kjenner som Innsamlingskontrollen. Med frittstående organ mener vi at kontrollorganet ikke skal kunne instrueres eller overprøves av departementet eller annet offentlig organ. Kontrollorganet bør organiseres som en stiftelse og være eid av frivilligheten (…) Representanter uten direkte tilknytning til frivillig sektor bør utgjøre en majoritet i styret."

Komiteen viser til at kontrollorganet skal kunne slette eller nekte registrering av en innsamling når den ikke tilfredsstiller de krav som følger av loven eller kontrollorganets retningslinjer. Dette kunngjøres på kontrollorganets hjemmesider. Ved mistanke om straffbar anvendelse av innsamlede midler skal registerfører vurdere om forholdet skal anmeldes til politiet.

En viktig del av kontrollorganets arbeid vil være å gi offentligheten tilgang til budsjetter og regnskap for innsamlingsaktiviteten til de organisasjoner og innsamlinger som er registrert. Komiteen er enig med departementet i at regnskap bør føres i henhold til God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse, og at innsendte regnskaper bør være reviderte. Det bør videre fastsettes et krav om at størst mulig andel av de innsamlede midler faktisk medgår til å finansiere den frivillige virksomheten de er innsamlet til inntekt for. I Sverige er dette kravet fastsatt til 75 pst. Her inngår imidlertid også offentlige støtteordninger ved beregning av kravet. Basert på høringsuttalelsene foreslår departementet derfor at kravet til overskuddsandel i denne omgang fastsettes til 65 pst., og at beregningen ses i sammenheng over tre år med sikte på å gi rom for blant annet omlegging og investeringer i innsamlingsaktiviteten. Målsettingen bør likevel være at satsen for minimumskravet vurderes hevet når registeret har vært i funksjon i 2-3 år. Komiteen deler dette synet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at høringene ble gjennomført med kort frist, noe flere av høringsinstansene har bemerket. Disse medlemmer har også merket seg at det ble gitt betydelig forlenget høringsfrist for "Frivillighet Norge".

Disse medlemmer mener proposisjonen fremstår som svært kortfattet, og at flere tema med fordel kunne vært utdypet ytterligere. Dette gjelder blant annet spørsmål som registreringsplikt (eventuelt beløpsgrenser), rammene for administrasjonskostnader, forholdet mellom store og små aktører, og nærmere om hvordan kontrollorganet bør være forankret i frivilligheten selv. Disse medlemmer vil her særlig påpeke at det fremlagte forslaget overlater til det nye organet selv å utforme viktige kriterier for hvordan administrasjonskostnadene ved innsamlingsvirksomhet skal beregnes.

Disse medlemmer mener lovforslaget slik det nå ligger, praktisk sett betyr svært lite i forhold til den virksomheten som "Innsamlingskontrollen i Norge" i dag driver. Disse medlemmer kan derfor ikke se at dette er en hastesak.

Disse medlemmer mener det hadde vært en ubetinget fordel dersom spørsmålene om innsamlingskontroll hadde vært behandlet i sammenheng med, eller i kjølvannet av, den bebudede stortingsmeldingen om frivillighet. Disse medlemmer mener flere av de overnevnte spørsmålene da bør være grundigere utredet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 47 (2006-2007) om lov om registrering av innsamlinger sendes tilbake til Regjeringen og fremmes som ny sak om kontroll av innsamlingsaksjoner i tilknytning til fremleggelsen av frivillighetsmeldingen."