4. Adgang til ikke å oppgi hemmelig adresse ved etablering av kundeforhold i banker
For personer med hemmelig adresse vil krav om registrering av fast adresse i forskjellige kundeforhold kunne skape praktiske problemer. Departementet er enig med Kredittilsynet og høringsinstansene i at det er viktig at personer som er innvilget hemmelig adresse gjennom vedtak fattet etter folkeregistreringsforskriften § 37, gis mulighet til å opprette og videreføre kundeforhold i banker.
Kravene i hvitvaskingsloven, sparebankloven og forretningsbankloven om registrering av kunders faste adresse er strengere enn kravene som oppstilles i EØS-reglene som svarer til direktiv 2005/60/EF. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at et unntak for banker fra kravet om registrering av kunders faste adresse dersom det er fattet vedtak om at kundens adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig, ikke vil være i strid med EØS-reglene som svarer til direktiv 2005/60/EF. Unntaket vil heller ikke være i strid med anbefalingene fra FATF, da disse anbefalingene kun oppstiller krav om identifikasjonskontroll.
FNH har anført at det ikke bør lovfestes et absolutt unntak fra plikten til å registrere kundens adresse, og at finansinstitusjonene må ha en rett til å registrere kundens adresse i de tilfeller institusjonen ser det som nødvendig for å ivareta kundeforholdet. Departementet bemerker i likhet med Kredittilsynet at lovendringen kun har til hensikt å oppheve registreringsplikten slik den foreligger i dag i tilfeller hvor kunden har hemmelig adresse. Banken vil fortsatt måtte foreta en vurdering av om kundeforholdet kan etableres/videreføres etter hvitvaskingsregelverket. Det vil videre være opp til kunden og banken å finne fram til en løsning som vil oppfylle bankens behov for tilstrekkelig kontakt, og som muliggjør nødvendig korrespondanse med kunden, og som samtidig ivaretar kundens behov for beskyttelse.
FNH mener det bør fremgå av lovteksten at det er tale om vedtak om hemmelig adresse i henhold til forskrift om folkeregistrering, samt krav til dokumentasjon av vedtaket og vedtakets varighet. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering og finner at det ikke er behov for en henvisning til folkeregistreringsforskriften i selve lovteksten. Departementet mener i likhet med Kredittilsynet at det ikke er behov for et eksplisitt krav i lovteksten om at et vedtak om fortrolig eller strengt fortrolig adresse må dokumenteres. Det følger etter departementets syn av lovforslagets ordlyd at et slikt vedtak helt klart må kunne dokumenteres.
På denne bakgrunn foreslår departementet at bankkunders plikt til å oppgi adresse ved innskudd i banker, og bankers plikt til å registrere kunders adresse, ikke gjelder dersom det er fattet vedtak etter folkeregistreringsforskriften om at kundens adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig. Det vises til forslag til endring i hvitvaskingsloven § 6, sparebankloven § 22 og forretningsbankloven § 20.
Spørsmålet om å gi et slikt unntak fra registreringsplikten er tatt opp i relasjon til praktiske problemer som personer med hemmelig adresse møter ved etablering av kundeforhold i banker/nettbanker. Det vil kunne være, eller oppstå, behov for å gjøre tilsvarende unntak for andre rapporteringspliktige. Departementet foreslår derfor at det inntas en forskriftshjemmel i hvitvaskingsloven, slik at det i forskrift kan fastsettes unntak fra plikten til å registrere kunders faste adresse dersom det er fattet vedtak om at adressen skal være fortrolig eller strengt fortrolig. Det vises til forslag til endring i hvitvaskingsloven § 6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til hvitvaskingsloven § 6 nytt femte ledd, sparebankloven § 22 annet ledd nytt fjerde punktum og forretningsbankloven § 20 annet ledd nytt fjerde punktum.