Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, fung. leiar Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, frå Framstegspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, frå Høgre, Olemic Thommessen, frå Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan, frå Senterpartiet, Erling Sande, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser til Regjeringa sitt forslag til lov om forbod mot prispåslag ved vidaresal av billettar til kultur- og idrettsarrangement. Komiteen er kjend med at Stortinget i Innst. S. nr. 98 (2003-2004) ba Regjeringa vurdere ulike tiltak mot svartebørshandel, deriblant eit lovforbod, og kome attende til Stortinget på eigna måte med ei sak om dette. Komiteen er vidare kjend med at regjeringa Bondevik II i St.prp. nr. 65 (2004-2005) konkluderte med at svartebørssal av billettar ikkje bør bli forbode.

Komiteen noterer seg at den sitjande regjeringa, gjennom regjeringserklæringa, har varsla eit anna standpunkt.

Komiteen peikar på at fordi billettar som arrangørane utstedar, normalt er vanlege ihendehavardokument, er vidaresal i utgangspunktet lovleg. Det er likevel slik at salet er forbode dersom billettkjøparen bevisst er førd bak lyset. Komiteen merkar seg at omfattande svartebørssal på eit arrangement kan føre til høgare prisar enn det arrangøren har lagt opp til, og dermed til at personar med lav kjøpekraft i mindre grad vil kunne delta. Komiteen registrerer at det eksisterer misnøye til noko av vidaresalet, knytt til at kjøpar ofte inngår kjøpsavtale utan å vite om kjøpsprisen er høgare enn den prisen som er påført av arrangøren.

Komiteen noterer seg at Norsk Rockeforbund rapporterer om ein aukande tendens til organisert vidaresal av billettar til overpris, særskilt via Internett, og at slike store oppkjøp under fyrstegongssalet gjer det vanskeleg for arrangøren å tolke den reelle etterspurnaden etter dei mest populære konsertane. Det same problemet blir registrert hjå arrangørar av enkelte fotballkampar.

Komiteen legg til grunn at ei lovendring vil late seg gjennomføre utan å kome i konflikt med EØS-avtalen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, støttar Regjeringa sitt forslag om eit forbod mot sal av billettar til kultur- og idrettsarrangement til ein høgare pris enn den som er påførd billetten frå arrangøren si side, eller som billetten for fyrste gong vart seld for. Fleirtalet merkar seg at Forbrukarombodet vil kunne forby marknadsføring av ulovleg billettsal.

Fleirtalet meiner det er eit mål at arrangøren skal sitje att med mest mogleg av overskotet frå den reelle omsetjinga av billettar, og at eit forbod mot vidaresal av billettar til høgare pris enn det arrangøren legg opp til, vil vere ein effektiv måte å sikre dette på. Fleirtalet ser på dette som eit viktig tiltak for å nå målet om flest moglege kultur- og idrettshendingar.

Fleirtalet understrekar at forbodet ikkje vil gjelde dei billettane som vert selde vidare til arrangørpris. Dermed vil det framleis vere mogleg for ein arrangør å inngå avtalar med ein kommisjonær om å stå for billettsalet til eit arrangement.

Fleirtalet viser til at utsteding av billettar på namn, billettbetaling ved inngang til arrangementet og avgrensing i høve til kor mange billettar kvar enkelt kan kjøpe, er tiltak som kan avgrense vidaresal av billettar til overpris. Desse tiltaka vil på den andre sida krevje særskilde tilpassingar som svekker arrangøren sin økonomi, og fleirtalet vurderer det derfor som lite aktuelt å pålegge arrangørane slike tiltak.

Fleirtalet legg til grunn at svartebørssal over tid ikkje vil bli stoppa av denne type frivillige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at kultur- og underholdningstilbud skal være tilbud til det brede lag av befolkningen. Disse medlemmer ser klare negative trekk ved den virksomheten enkelte firmaer og personer driver innenfor mellommannsvirksomhet med oppkjøp av billetter til ulike arrangementer som konserter, fotballkamper eller lignende og videreselger billettene til en betydelig høyere pris enn den opprinnelige. Disse medlemmer vil påpeke at det allerede er ulovlig å føre kjøpere bak lyset. Dette er regulert i kjøpsloven. Videre er også direkte misvisende reklame forbudt i henhold til markedsføringsloven. Disse medlemmer har merket seg at Norsk Rockeforbund rapporterer om organisert videresalg av billetter til overpris, særlig på Internett, og at store oppkjøp under førstegangssalget gjør det vanskelig for arrangøren å tolke den reelle etterspørselen etter de mest populære konsertene.

Disse medlemmer mener det er uheldig at svartebørsselgere gjør store oppkjøp og dermed forhindrer det brede lag av befolkningen å benytte seg av kulturtilbud, fordi disse blir urimelig dyre. Men disse medlemmer er av den oppfatning at dette kan arrangørene selv regulere ved f. eks. å selge kun et begrenset antall billetter pr. kjøp og spre salget over tid.

Disse medlemmer har merket seg at forslaget fra Regjeringen ikke inneholder noen straffesanksjoner. Det kan synes som om dette er et kompromiss der man egentlig bare forbyr noe, uten at det får noen konsekvenser. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget vil ha noen praktisk betydning i det hele tatt for å komme svartebørshandel til livs.

Disse medlemmer har større tro på at arrangørene kan sette i verk tiltak som faktisk kan virke etter hensikten ved for eksempel navn på billetter, begrenset antall billetter, tidsspredning på billettsalg, og at man jager bort eventuelle selgere fra området rundt konsertstedet.

Komiteens medlem fra Høyre mener også det er nødvendig å sette grenser for statlige reguleringer. Dette medlem ser at det her er uheldige sider ved en ellers lovlig virksomhet, men mener dette ikke er så omfattende at egen lovgivning bør vedtas. Dette medlem vil derfor ut fra en helhetsvurdering gå imot forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil ytterligere understreke at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 65 (2004-2005) blant annet konkluderte med følgende:

"Forekomsten av svartebørshandel er begrenset, og i første rekke knyttet til store konserter, enkelte festivaler i sommerhalvåret og større fotballkamper.

Regjeringen mener at en ikke bør forby virksomheten ved lov, særlig fordi et forbud vil være svært ressurskrevende å håndheve."

Disse medlemmer deler intensjonen bak lovforslaget, blant annet basert på at svartebørshandel kan gjøre det vanskelig for arrangører av idretts- og kulturarrangementer å tolke den reelle etterspørselen etter billetter, at svartebørssalg kan føre til høyere priser for forbrukeren enn hva den enkelte arrangør har hatt til hensikt, og at svartebørssalg kan føre til ekskludering av personer med lav kjøpekraft. I tillegg merker disse medlemmer seg at forbrukermyndighetene har mottatt en rekke klager på organisert videresalg av billetter, og at forbrukeren ofte blir skadelidende ved slikt salg. Disse medlemmer mener like fullt at det er lite hensiktsmessig å innføre en lov som man likevel ikke vil ha ressurser til å håndheve, og at dette kan sees på som ren symbolpolitikk fra Regjeringens side. Disse medlemmer merker seg at det gjeldende lovforslaget legger til grunn at eventuell offentlig inngripen i forhold til forbudet gjennom politi og forbrukermyndighet i overveiende grad vil baseres på en løpende ressursprioritering. Gitt den nåværende ressurssituasjonen for politiet er det lite trolig at dette arbeidet vil bli høyt prioritert.

Når komiteens medlem fra Venstre likevel støtter det gjeldende lovforslaget, er det under forutsetning av at forbudet evalueres i sin bredeste form når det har virket en tid, for eksempel 3 år.