3.1 Sammendrag

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innebærer en genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren og representerer en teknikk som muliggjør en nærmere undersøkelse av befruktede egg før man velger hvilke eller hvilket egg som skal settes inn i livmoren.

Formålet med PGD er først og fremst å gjøre det mulig for par med anlegg for en alvorlig, arvelig sykdom å oppnå graviditet uten at den arvelige sykdommen blir videreført til fosteret. Ved hjelp av PGD kan man undersøke om anlegg for den genetiske sykdommen finnes i det befruktede egget.

Det første barnet født etter bruk av PGD ble født for ca. 15 år siden, og det har siden på verdensbasis blitt født over 1 000 barn etter genetisk undersøkelse av befruktede egg.

Et ytterligere anvendelsesområde av PGD er såkalt PGD/HLA. Det innebærer at man i tillegg til å undersøke om det befruktede egget har en bestemt risiko for genetisk sykdom, også tester vevstypen til det befruktede egget. Dersom et barn lider av en alvorlig, arvelig sykdom som kan behandles ved transplantasjon av blodstamceller fra en vevstypelik giver, er det en mulig behandlingsveg at foreldrene får et nytt barn med samme vevstype som det syke barnet. Foreldrene må da gjennomgå IVF-behandling og PGD i kombinasjon med vevstyping (HLA-typing) for å finne et befruktet egg som har riktig vevstype, og som samtidig ikke har den aktuelle arvelige sykdommen. Dersom et slikt befruktet egg finnes, og det egner seg for implantering, kan foreldrene få et barn som vil kunne være stamcelledonor for en syk bror eller søster.

Det er anslått at det på verdensbasis kan være født mer enn 50 barn etter PGD i kombinasjon med vevstyping. Det understrekes imidlertid at det er vanskelig å få presise tall da de rapporter og publikasjoner som departementet har fått informasjon om, ikke gir en fullstendig oversikt.

Preimplantasjonsdiagnostikk er i dag regulert i bioteknologiloven § 2-14. Det presiseres i bestemmelsen at man med preimplantasjonsdiagnostikk også mener undersøkelse av befruktede egg for å velge barnets kjønn. Hovedregelen følger av § 2-14 første ledd der det framgår at preimplantasjonsdiagnostikk, herunder valg av barnets kjønn, bare kan gjøres i spesielle tilfeller ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmuligheter. § 2-14 annet ledd åpner for at man, dersom særlige hensyn taler for det, kan tillate preimplantasjonsdiagnostikk ved alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter selv om det ikke dreier seg om en kjønnsbundet sykdom. Tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk i slike tilfeller kan gis av en dispensasjonsnemnd.

Nemnda er et fritt og uavhengig domstolslignende forvaltningsorgan. Dispensasjonssøknadene og klagene blir endelig avgjort av nemnda, men kan bringes inn for domstolene. Det redegjøres for nemndas vurderingskriterier og for saker som nemnda har hatt til behandling.

Transplantasjonsloven fastslår at fra barn under 12 år eller andre som mangler evne til å gi eget samtykke, er det bare fornybart biologisk materiale som på visse vilkår kan tas ut til behandling av sykdom hos en annen.

Det redegjøres for rettstilstanden i Sverige, Danmark, Island, Storbritannia, Finland, Tyskland, Belgia, Frankrike, Italia og USA.

Preimplantasjonsdiagnostikk for å utelukke alvorlig, arvelig sykdom

Om lag 50 høringsinstanser har kommentert forslaget om å tillate PGD ved alvorlig, arvelig sykdom. Forslaget støttes av i overkant 30 instanser.

Departementet mener at i og med at PGD nå er en behandlingsform som tilbys i flere land, er det riktig å legge til rette for at også norske par skal kunne få anledning til å vurdere PGD som et alternativ til fosterdiagnostikk.

Departementet mener det er naturlig å se vurderingen av alvorlig, arvelig sykdom i tilknytning til PGD i sammenheng med hvordan det samme begrepet forstås i forbindelse med vilkår for svangerskapsavbrudd etter abortloven § 2 tredje ledd c og indikasjoner for genetisk fosterdiagnostikk. Ettersom man i dag tillater fosterdiagnostikk med påfølgende provosert abort dersom det er "stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom", mener departementet at det på samme grunnlag bør være mulig å vurdere befruktede egg ut fra kriteriet "alvorlig, arvelig sykdom" før innsetting i livmoren.

Det vises til at noen høringsinstanser mener at sykdommen bør være så alvorlig at den medfører "store smerter og tidlig død". Departementet deler ikke denne snevre forståelsen av alvorlig sykdom. Det framholdes at i vurderingen av sykdommens alvorlighetsgrad vil spørsmålet om behandlingsmuligheter være et moment. Departementet ønsker ikke å videreføre gjeldende rett hvor fravær av behandlingsmuligheter er et selvstendig kriterium i loven. Det uttales at dersom det finnes tilfredsstillende behandling, vil sykdommen ikke lenger anses alvorlig, og at vurderingen derfor vil måtte ses i sammenheng med hva helsetjenesten kan tilby av forebyggende, lind­rende og livsforlengende behandling.

Departementet foreslår at PGD tillates der det er stor fare for at alvorlig, monogen eller kromosomal arvelig sykdom kan overføres til det kommende barnet.

Når det gjelder embryo med bærerstatus, anbefaler departementet at slike embryoer unngås så langt som mulig, men kan settes tilbake dersom det ikke finnes andre befruktede egg. Det understrekes at paret må gis god informasjon og veiledning, slik at de selv kan ta den endelige beslutningen.

Departementet ønsker ikke å opprettholde dagens skille mellom kjønnsbundne og ikke kjønnsbundne sykdommer og foreslår at særreguleringen av alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom fjernes. Det innebærer at også saker som dreier seg om PGD for å utelukke kjønnsbundet sykdom, må nemndbehandles, noe som ikke er tilfellet i dag. Departementet vil imidlertid presisere at man ved kjønnsbundet arv kan undersøke de befruktede eggene med sikte på å velge kjønn uten at man har en eksakt molekylærgenetisk diagnose

Departementet viser til at det ikke er påvist at preimplantasjonsgenetisk screening (PGS) har positiv effekt på graviditetsraten ved assistert befruktning generelt, og vil ikke åpne for en slik bruk av PGD.

Preimplantasjonsdiagnostikk og vevstyping (PGD/HLA)

Et knapt flertall av høringsinstansene som tar stilling til departementets forslag (i overkant av 20 instanser), støtter PGD/HLA. Rundt 20 instanser sier nei til dette, mens ca. 10 instanser uttrykker sterk tvil, dissens eller drøfter spørsmålet uten å ta endelig stilling.

Departementet mener at PGD/HLA kan være akseptabelt så lenge barnet er ønsket i kraft av seg selv, og donasjonen av stamceller fra navlestrengsblod og/eller beinmarg ikke anses urimelig belastende for barnet.

Det foreslås at det skal være en forutsetning for PGD/HLA at transplantasjon med friske forlikelige stamceller kan kurere et søsken for alvorlig, arvelig sykdom.

Departementet foreslår en hjemmel i bioteknologiloven som gir Kongen myndighet til å fastsette en ny forskrift om nemndbehandling av saker vedrørende PGD generelt, og mener at kriteriene for PGD/HLA som i dag følger av merknad til gjeldende forskrift, bør inngå i den nye forskriften.

Departementet mener at også andre alternative behandlingsmetoder enn kurativ behandling, som f.eks. lindrende og livsforlengende behandling, må være med i den helhetlige vurderingen av om PGD/HLA skal kunne tilbys. Det framholdes at selv om lindrende og livsforlengende behandling ikke er likeverdig med kurativ behandling, vil eksistensen av slike være momenter i vurderingen av sykdommens alvorlighetsgrad og følgelig kunne tale mot at den aktuelle sykdommen kan gi grunnlag for PGD-behandling.

Når det gjelder bruk av PGD for vevstyping alene, finner departementet spørsmålet svært etisk problematisk og mener at i slike tilfeller bærer metoden større preg av å bruke mennesker som et middel for andre. Det åpnes etter forslaget ikke for vevstyping alene, men departementet vil følge med på erfaringene i Danmark, hvor dette ble tillatt etter en lovendring i 2004.

Samtykke, informasjon og genetisk veiledning

Departementet foreslår bestemmelser om at paret skal avgi skriftlig samtykke og motta informasjon og genetisk veiledning før PGD foretas. I og med at metoden er belastende for paret, ressurskrevende og ikke minst usikker med tanke på resultatet, vil departementet påpeke at også andre alternativer enn PGD bør drøftes med paret.

Departementet vil be Sosial- og helsedirektoratet om å utarbeide generell, skriftlig informasjon om PGD som kan sette par i stand til å foreta en kvalifisert vurdering av ulike sider ved denne behandlingsformen.

Det understrekes at det er en forutsetning for PGD at paret oppfyller bioteknologilovens vilkår for assistert befruktning, men vilkåret om at kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller at det skal foreligge uforklarlig befruktningsudyktighet, gjelder ikke i situasjoner hvor PGD kan være aktuelt.

Nemndbehandling og rapportering

Departementet anser det som hensiktsmessig å la en nasjonal nemnd vurdere og avgjøre søknader om preimplantasjonsdiagnostikk, herunder preimplantasjonsdiagnostikk i kombinasjon med vevstyping.

Departementet mener at vurderingene av hva som skal regnes som alvorlig, arvelig sykdom, er utfordrende, og påpeker at man ved å etablere en tverrfaglig, kompetent nasjonal nemnd vil kunne møte disse utfordringene på en best mulig måte. Etter departementets oppfatning vil dette sikre hensynet til likebehandling og utvikling av en ensartet og forsvarlig praksis. Det uttales at nemndas medlemmer bør inneha kompetanse innen medisinsk genetikk, genetisk veiledning, pediatri, IVF/gynekologi, transplantasjon, jus og etikk. På grunn av de store etiske og moralske utfordringene sakene knyttet til preimplantasjonsdiagnostikk reiser, og på grunn av behovet for å balansere allmennmoralske hensyn mot medisinskfaglige hensyn, mener departementet at det bør være to lekrepresentanter i nemnda.

Departementet mener det er viktig å ha et medlem i nemnda som kan belyse hvordan det er å leve med sykdommen, f.eks. en person fra et av de største kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Departementet foreslår at det i en egen forskrift gis nærmere regler om nemndas virksomhet, herunder sammensetning og vurderingskriterier.

Departementet ønsker å følge utviklingen av PGD nøye, og foreslår at nemnda som avgjør spørsmål om behandling, skal avgi en årlig rapport til departementet, og at det presiseres i lovteksten hva nemndas rapport skal inneholde.

Departementet mener det er svært viktig å få en oversikt over antall foretatte behandlingsforsøk og antall barn født etter bruk av PGD, bl.a. for å overvåke eventuelle avvik hos foster og barn født etter denne metoden, og for å få kunnskap om diagnostikken og behandlingens suksessrate. Departementet foreslår at det etter en tids praksis skal gjennomføres en evaluering av resultater og eventuelle konsekvenser på individnivå. Dette forutsetter samtykke fra de berørte parter.

Etablering av et tilbud i Norge

Når det gjelder etablering av et tilbud om PGD i Norge, er dette noe departementet vil vurdere i forbindelse med etablering av høyspesialiserte funksjoner. Det tas i denne omgang kun sikte på å gjennomføre en lovendring som ikke er til hinder for en etab­lering av behandling med PGD i Norge. Departementet vil eventuelt komme nærmere tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Behandling i utlandet

Departementet foreslår at par som oppfyller vilkårene for PGD, skal få rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes kompetanse i Norge.

Departementet mener at den nasjonale nemnda som skal vurdere søknader om PGD, også skal uttale seg om behandlingssted dersom behandling skal skje i utlandet. Når det gjelder oppfølging av par som har blitt behandlet i utlandet, vil departementet understreke betydningen av en god forankring i Norge.

Godkjenning

Departementet vurderer det slik at det ikke er nødvendig med en egen bestemmelse om godkjenning av metode eller behandlingsform i forbindelse med PGD. Departementet mener imidlertid at det må foreligge en virksomhetsgodkjenning dersom en institusjon i Norge skal tilby PGD. I og med at forslaget innebærer et annet system enn lovens godkjenningsordninger for øvrig, anser departementet det som hensiktsmessig å regulere virksomhetsgodkjenning for PGD i en egen bestemmelse i kapittel 2A om preimplantasjonsdiagnostikk.

Egenbetaling og antall forsøk

Dersom vilkårene for PGD er oppfylt, foreslår departementet at par som ønsker behandling med PGD, kan få inntil tre forsøk fra det offentlige med en egenandel tilsvarende reglene som gjelder for assistert befruktning for øvrig. Det understrekes at det alltid vil måtte foretas individuelle, medisinske vurderinger i forhold til muligheten for å lykkes med å bli gravid, og at vurderingen av hvor mange behandlinger det kan anses forsvarlig å tilby, må foretas av det ansvarlige sykehuset som følger opp paret.

Departementet foreslår at det i lovteksten understrekes at nemnda som avgjør søknader om PGD og PGD/HLA, også skal foreta kost-/nyttevurderinger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det framholdes at det i lovforslaget ikke er lagt opp til å lempe på vilkårene for PGD, og at det følgelig heller ikke er grunn til å tro at etterspørselen og kostnadene forbundet med behandling av søknader og til selve behandlingen skal øke i særlig grad i forhold til dagens situasjon.

Forslaget om at en ny nemnd med en bredere sammensetning skal erstatte dagens dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet, innebærer at gjeldende nemnd vil fortsette som en ren klagenemnd for behandling i utlandet, mens en ny PGD-nemnd skal behandle søknader om PGD og PGD/HLA. Dette vil kunne medføre enkelte økte utgifter. Det er imidlertid aktuelt å vurdere å beholde dagens sekretariat, slik at man har ett sekretariat for to atskilte nemnder. Det uttales at utgiftene i hovedsak vil knytte seg til utgiftsdekning og godtgjørelse til nemndsmedlemmene og kun innebære små endringer i forhold til i dag.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at PGD er et svært vanskelig område som reiser en rekke viktige etiske problemstillinger. Dette fremkom også svært tydelig i høringsuttalelsene der det var betydelig flere som var skeptiske og imot bruken av PGD og PGD/HLA enn til om en skal åpne for forskning på overtallige befruktede egg. 30 av høringsinstansene var positive til bruk av PGD.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, har som utgangspunkt at endringene i loven skal bidra til å forhindre og avhjelpe menneskelige lidelser og til å skape nye muligheter for utvikling av behandlingsmetoder for sykdommer som i dag ikke kan helbredes. Generelle problemstillinger som respekt for livet og hensynet til menneskeverdet er relevante momenter som må ligge i bunnen for enhver debatt om disse spørsmålene. Dette flertallet tar balansen mellom hensynet til etikk og menneskeverd og ønsket om å skape en bedre fremtid for levende mennesker med helseproblemer, svært alvorlig. Fremtidens muligheter til helbredelse av alvorlig sykdom krever full oppmerksomhet og samvittighetsfull behandling, slik dette flertallet ser det. En liberalisering av loven er fra dette flertallets side begrunnet med å kunne lindre og forebygge menneskelige lidelser.

Dette flertallet vil videre også påpeke at PGD er en ressurskrevende behandling basert på høyteknologioske metoder. Det vises blant annet i høringsutkastet til loven som ble sendt ut, at selv med den beste ekspertise vil det kunne være vanskelig å lykkes med å få barn uten bestemte genetiske tilstander og/eller sykdommer. Behandlingen innebærer også en belastning for kvinnen, blant annet fordi hun må gjennomgå hormonstimulering, egguttak og implantering. Det vises derfor til at PGD ikke er en metode som skal kunne benyttes "ubegrenset" for å velge barns egenskaper eller sortere bort mindre alvorlige sykdommer. PGD kan bare gis til par som oppfyller gitte kriterier som fremkommer av loven. Videre skal det paret som søker behandlingen, gi skriftlig, informert samtykke. Regjeringen legger også i proposisjonen opp til at departementet skal oppnevne en ny nemnd som skal godkjenne hver enkelt søknad. Denne nemndas vedtak skal ikke kunne påklages.

Dette flertallet har også merket seg at Regjeringen i loven foreslår at dersom nemnda finner at PGD skal tilbys, og behandling ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter aksepterte metoder, skal denne tjenesten kjøpes i utlandet. Det er også nemnda som skal bestemme ved hvilken institusjon paret kan få behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil, når det gjelder problemstillingen knyttet til om det skal kunne åpnes for å teste for vevsforlikelighet i forbindelse med PGD, vise til Dokument nr. 8:41 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik der det ble fremmet forslag om endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi, slik at det skulle bli mulig å foreta undersøkelser om vevsforlikelighet ved preimplantasjonsdiagnostikk med den hensikt å kunne redde allerede eksisterende liv gjennom behandling med stamceller fra et nytt individ. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen nå i Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) foreslår å åpne adgang for slik behandling.

Når det gjelder PGD og PGD/HLA, har det vært hevdet at behovet for adgang til undersøkelser av befruktede egg for å finne bl.a. vevsforlikelighet er svært begrenset, og at det er vanskelig å finne frem til barn som er født med tilstander som krever slik behandling. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til TV2s program Dokument 2 som ble vist i slutten av februar 2007, der et større antall barn som hadde fått adgang til slik behandling, ble omtalt.

Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at dersom man kan redde liv og utvikle enda bed­re metoder for fremtiden, bør vi ikke kjempe imot de muligheter som utviklingen på dette området har gitt og vil gi oss. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at den praksis som dagens nemnd har lagt seg på når det gjelder å innvilge søknader om PGD og PGD/HLA, må videreføres og ikke strammes inn, slik at det blir vanskeligere å få et positivt svar enn dagens praksis tilsier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. vil be om at Regjeringen sørger for at det utarbeides objektivt informasjonsmateriell som beskriver PGD og PGD/HLA for befolkningen, der også de etiske sidene beskrives.

Flertallet vil vise til at en i lovteksten legger de begrensninger knyttet til bruken av PGD og PGD/HLA som ivaretar interessene til dem som søker, samtidig som man også tar hensyn til det etiske aspektet. Flertallet mener på denne bakgrunn at det ikke er grunn til å vedta en egen forskrift som skal kunne gi nærmere bestemmelser om "vilkår for å tillate preimplantasjonsdiagnostikk", da dette allerede er ivaretatt i loven.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) skal ny § 2A-4 femte ledd lyde:

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om nemndas organisering, sammensetning og saksbehandling."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet framhever at når det gjelder PGD og PGD/HLA, skal den nye nemnda på bakgrunn av nye regler behandle hver enkelt søknad. Forslaget kan i konkrete tilfeller innebære en innstramming av nemndas vurderingstema fordi:

• forslaget innebærer en lovfesting av at nemnda konkret i det enkelte tilfellet må vektlegge lind­rende, forebyggende eller livsforlengende behandlingsalternativer i konkrete saker.

• det presiseres i lovteksten at behandling med stamceller fra vevstypelik bror/søster må være egnet til å kurere det syke barnet. Dette er en innstramming i forhold til dagens krav om at stamcellebehandlingen kan forventes å føre til en avgjørende bedring i barnets helsetilstand og/eller overlevelsesmuligheter.

• den medisinske/teknologiske utvikling kan medføre at sykdommer som i dag anses som alvorlige, kan gis bedre livsforlengende og lindrende behandling slik at de ikke lenger er "alvorlige nok" til å oppfylle vilkårene for PGD og PGD/HLA.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at Regjeringens forslag til vilkår for å tillate PGD vil innebære en altfor vid adgang til å sortere liv ut fra genetiske egenskaper. Disse medlemmer frykter at en vid adgang til sortering av menneskelig liv kan føre til en gradering av menneskeverdet basert på antatt funksjonsnivå. Dette undergraver tanken om at alle mennesker er likeverdige, og vil være i strid med bioteknologilovens formål om å utnytte teknologien til beste for mennesker i et samfunn der det er plass for alle.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 14 (2001-2002), Innst. S. nr. 238 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi der sosialkomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, uttalte at

"Flertallet ønsker ikke å tilrettelegge for en slik sortering, idet flertallet mener at en slik sortering allerede før implantasjon over tid også vil påvirke den allmenne holdningen til fødte individer ut fra egenskaper."

Slik komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det, er det ikke mulig å definere begrepet alvorlig, (arvelig) sykdom objektivt. Ulike mennesker vil ha ulike opplevelser av hvordan en sykdom påvirker pasientens og familiens livssituasjon og livskvalitet. En nemnd bestående av personer med ulik fagkompetanse vil uansett måtte ta stilling til verdimessige spørsmål om hvilke lidelser mennesker bør være forskånet fra å leve med. Dette krever at det gjøres svært vanskelige skjønnsmessige vurderinger av barnets, foreldrenes og samfunnets mulige belastninger. Det samme gjelder vurderinger av sannsynligheten for at en alvorlig, arvelig sykdom kan ramme det kommende barnet. Disse medlemmer viser til at behandlingstilbudet i helsetjenesten utvikler seg kontinuerlig, og at sykdommer som tidligere førte til store lidelser og død, i dag kan kureres. Etter disse medlemmers vurdering har samfunnet en forpliktelse til å sikre bed­re behandling og støttetiltak til mennesker med helseproblemer og deres familier, slik at det er mulig å leve med sykdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Dispensasjons- og klagenemnda bare har avslått én søknad om PGD eller PGD/HLA av de over 40 sakene som er realitetsbehandlet. Regjeringens forslag til vilkår for PGD vil etter disse medlemmers vurdering innebære en videreføring av Dispensasjons- og klagenemndas liberale praksis på dette området.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å fjerne kravet om at det ikke skal finnes behandlingsmuligheter for den aktuelle sykdommen som et selvstendig vilkår for PGD. I stedet skal muligheten for behandling av sykdommen være et moment i nemndas skjønnsmessige vurdering om det foreligger en alvorlig sykdom. Slik disse medlemmer ser det, kan dette oppfattes som en liberalisering av vilkårene for PGD i forhold til gjeldende rett.

Disse medlemmer viser til departementets vurdering om at bruk av PGD for å få et friskt barn er en ressurskrevende behandling, som det er vanskelig å lykkes med selv med den beste ekspertise. Videre refererer proposisjonen til empiriske undersøkelser som viser at behandlingen oppleves som en betydelig belastning for foreldre. Det fremgår også at fagmiljøene har ulike syn på om behandlingen fremdeles er å anse som eksperimentell. Slik disse medlemmer ser det, gir dette grunnlag for å stille spørsmål om PGD bør tillates for å utelukke sykdom også ut fra et prioriteringsmessig perspektiv.

Slik komiteens medlemmer fra Høyre ser det, bør genetiske undersøkelser av befruktede egg bare tillates helt unntaksvis, i tilfeller der det er fare for at barnet vil få en alvorlig, arvelig sykdom som ikke er forenlig med liv. Dette innebærer at fosteret vil dø under svangerskapet eller umiddelbart etter fødselen. Formålet med PGD vil i slike tilfeller være å forhindre en provosert abort og å forskåne foreldre og foster for belastningen ved et svangerskap som ikke kan gi barnet liv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om å tillate preimplantasjonsdiagnostikk i kombinasjon med vevstyping for å teste om det kommende barnet kan være donor for et annet menneske. Dette forslaget innebærer etter disse medlemmers oppfatning at mennesker på en uakseptabel måte benyttes som midler for andre. Dette er ikke i tråd med prinsippet om menneskets ukrenkelige egenverdi. Ethvert menneske må være til for sin egen del, ikke som et instrument for andre mennesker. Likheten i alle menneskers tilblivelse er et viktig fundament for at alle mennesker oppleves som likeverdige.

Disse medlemmer påpeker at donasjon av biologisk materiale kan innebære en betydelig fysisk og emosjonell belastning for barn og voksne. Barn som er et resultat av PGD/HLA, kan mer enn andre være utsatt for press for å utføre donasjon, fordi selve deres eksistens har opphav i muligheten for slik donasjon. Dette innebærer at hensynet til ett menneske underordnes hensynet til et annet menneske på en måte som undergraver likeverdet mellom mennesker.

Slik disse medlemmer ser det, må det etiske prinsippet om at ingen mennesker må brukes som middel for andre, gjelde uavhengig av hvordan det enkelte foreldrepar forholder seg til et barn som er født til å være donor. Samfunnet bør uansett ikke tillate at barn settes til verden for å bidra til andre menneskers helbredelse.

Disse medlemmer viser til at det ifølge undersøkelser som refereres i proposisjonen, er om lag 12 barn på verdensbasis som er blitt behandlet med stamceller fra en vevsforlikt søsken som er blitt født etter PGD/HLA. Disse medlemmer anser dette som en høyst eksperimentell metode for behandling, som påfører foreldre og barn store belastninger samtidig som mulighetene for å lykkes er svært små.

Videre mener disse medlemmer at muligheten for å kombinere PGD med vevstyping innebærer at man krysser en fundamental etisk grense mellom fravalg og tilvalg av bestemte etiske genetiske egenskaper. I Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi uttalte en enstemmig sosialkomité at foreldre har rett til å bestemme om de ønsker barn, men ikke hva slags barn de skal få. Disse medlemmer kan ikke se at det i løpet av fem år har skjedd noe som gir grunn til å oppgi dette grunnsyn for det motsatte.

Disse medlemmer mener at muligheten for tilvalg av genetiske egenskaper hos et barn kan føre til en utvikling der man i stadig større grad bruker bio­teknologiske metoder for å skape barn med ønskede egenskaper. Det vises til at slike metoder allerede i dag benyttes for å sikre at barnet har ønsket kjønn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter en restriktiv bioteknologilov.

Disse medlemmer vil be Regjeringen på bakgrunn av en gjennomgående diskusjon av begrepet "alvorlig sykdom" utforme en lovfortolkende veiledning av begrepet. Disse medlemmer foreslår at begrepet "alvorlig sykdom" som premiss i bioteknologiloven gis en streng fortolkning der utgangspunktet er tilstander som er uforenlige med liv, og hvor utfallet vil bli et liv i konstante smerter og død rett etter fødsel eller i spedbarnsalder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er grunn til å stille spørsmål ved det "oversalg" av forventninger som deler av det politisk miljø, fagmiljøer og mediene bidrar til. Det er viktig at alle relevante miljøer selv understreker at den embryonale stamcelleforskningen fortsatt befinner seg på grunnforskningsnivå, og at eventuelle terapier tilbudt i klinikk synes å ligge langt frem i tid. Opinionsmålinger den senere tid viser at en relativt stor andel nordmenn er positive til bioteknologi og de mulighetene det gir, samtidig som det har vært oppslag om at stadig flere nordmenn drar til utlandet for å kunne bestemme kjønn på barn. Dette sammen med uttalelser som at: "det er en menneskerett å få friske barn" kan tyde på at det i mediene har fremkommet lite refleksjon rundt etiske problemstillinger knyttet til forslagene. Medisinsk historie har mange eksempler på behandling som har hatt gode intensjoner, men katastrofale resultater. Dette bør være en viktig refleksjon når ny medisinsk forskning og behandling tilbys. Det er sannsynlig at det vil være mange utilsiktede virkninger av PGD og HLA, og det er ingen grunn til å tro at vår tid skal være forskånet for disse virkningene. Den rivende forskningsutviklingen på dette feltet gjør det også viktig å satse på god informasjon om mulige rekkevidder for dem som velger PGD og HLA.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil advare mot å bygge opp et stort forskermiljø knyttet til PGD med tilhørende stor bygningsmasse. Dette er etter disse medlemmers oppfatning lite hensiktsmessig bruk av ressurser. Disse forskningsmiljøene bør heller satse på å bygge opp et skandinavisk miljø med utveksling av internasjonale forskere for å sikre god tilgang på kunnskap. Det vil ikke være et tilstrekkelig miljø for dette i Norge alene. Det er også viktig at fokuset på stamcelleforskning ikke fortrenger annen forskning og behandlingsmetoder for alvorlige, arvelige sykdommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener genetisk undersøkelse av et befruktet egg med det formål å sortere bort befruktede egg med alvorlig, arvelig sykdom innebærer en gradering av menneskelivet ut fra egenskaper, og en slik praksis er ikke ønskelig. Disse medlemmer vil påpeke at begrepet "alvorlig, arvelig sykdom" er vanskelig å avgrense og gir rom for mye skjønn. Også Dispensasjons- og klagenemnda, som har behandlet søknader om PGD og PGD/HLA, mener at det er vanskelig å avgrense begrepet, og at det ikke har vært gitt føringer i forarbeider og lovtekst om hva som ligger i "alvorlig, arvelig sykdom". Nemnda har gitt tillatelse til PGD selv om sykdommen kan gis lindrende og livsforlengende behandling så lenge kurativ behandling ikke finnes.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag om å fjerne presiseringen "uten behandlingsmulighet" fra lovteksten illustrerer hvor krevende det er å definere hva alvorlig, arvelig sykdom er. Behandling kan defineres som både kurativ, forebyggende, lindrende og livsforlengende. Legges det stor vekt på kurativ behandling, vil svært mange sykdommer defineres som alvorlige, men vektlegges også de andre behandlingsmulighetene, vil antall alvorlige sykdommer snevres inn betraktelig. Disse medlemmer mener å spore en stor vektlegging av kurativ behandling når det skal vurderes om det skal gis tillatelse til PGD og PGD/HLA ut fra forslaget om å fjerne presiseringen "uten behandlingsmulighet", og at dette vil overlate stort skjønn til nemnda. Departementet skriver i sine vurderinger i lovforslaget at det er vanskelig å avgjøre hvor grensen for hva som er alvorlig arvelig sykdom, skal gå, at det vil være behov for elastisitet, blant annet på grunn av medisinsk og teknologisk utvikling, og at hver søknad må undergis en individuell, skjønnsmessig vurdering.

Disse medlemmer vil påpeke at forslaget til Regjeringen om å la en nasjonal nemnd vurdere og avgjøre søknader om PGD og PGD/HLA ut fra at metoden er forholdsvis ny, og at man har liten erfaring i Norge, innebærer å overlate altfor mye skjønn til nemnda. Videre mener disse medlemmer at oppnevning av to lekrepresentanter i nemnda for å møte de store etiske og moralske utfordringene som saker knyttet til PGD reiser, samt for å ivareta balansen mellom allmennmoralske og medisinskfaglige hensyn, ikke er tilstrekkelig. Tilsvarende er oppnevning av et medlem i nemnda som kan belyse hvordan det er å leve med sykdommen, for på den måten å vurdere sykdommens alvorlighetsgrad og hvilket behandlingstilbud som finnes, heller ikke en løsning som ivaretar en forsvarlig praksis på området.

Disse medlemmer er opptatt av at begrepene "alvorlig, arvelig sykdom" og "lidelse" er kulturbetinget, og at livskvaliteten til mennesker med funksjonshemming og sykdom ofte kan være knyttet til hvordan samfunnet møter det. Gode helse- og omsorgstilbud, tilrettelegging og universell utforming i samfunnet, gode økonomiske støtteordninger, muligheter for arbeid og ikke minst respekt og aksept hos andre mennesker kan være forhold som gjør det lettere å leve med sykdom, og som reduserer lidelse.

Disse medlemmer vil påpeke at preimplantasjonsdiagnostikk blant flere fagmiljøer oppfattes som eksperimentell behandling. Blant annet er metoden faglig sett svært utfordrende, og suksessraten er lav. Disse medlemmer frykter at Regjeringens fremstilling av denne behandlingsmetoden kan skape urealistiske forventninger hos par og familier som er i en situasjon hvor dette kan være aktuelt.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil følge med på utviklingen i Danmark der det er tillatt å teste befruktede egg for vevsforlikelighet i tilfeller uten arvelig sykdom, men kun alvorlig sykdom, og at Regjeringen i dette lovforslaget ikke åpner for dette. Disse medlemmer frykter at liberalisering av lovverket kan føre til en skråplaneffekt der grensen for hva som oppfattes som etisk forsvarlig, stadig flyttes.

Disse medlemmer vil påpeke at departementets grunnlag for å vurdere de fysiske og psykiske aspektene ved PGD og PGD/HLA er tynt, både ut fra det som det er redegjort for i Ot.prp. nr. 26 (2006-2007), og i brev av 25. september 2006 fra Sosial- og helsedirektoratet. Det foreligger svært lite data om konsekvensene av de behandlingene det er gitt tillatelse til i Norge, og også internasjonalt er behandlingene mangelfullt dokumentert og med lite vekt på konsekvenser og effekter for både barn, søsken og foreldre, samt for helsepersonell.

Komiteens medlem fra Venstre støtter altså forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår. Dette medlem støtter også begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor, preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

Dette medlem støtter ikke PGD i kombinasjon med vevstypetesting (PGD/HLA).

På bakgrunn av dette vil dette medlem stemme for proposisjonens forslag til lovendringer, med unntak av forslaget til ny § 2A-4 tredje ledd.