2.1 Sammendrag

Helsetjenestens tilbud om assistert befruktning er utviklet ved hjelp av forskning som er gjort utenfor Norge. Dagens forbud mot forskning på overtallige befruktede egg innebærer at en ikke kan utvikle og forbedre metoder for IVF-behandling (befruktning utenfor kroppen) i Norge.

Befruktede egg som ikke egner seg for tilbakesetting i kvinnen, kan betegnes som "ferske overtallige befruktede egg". I løpet av ett år vil det i Norge bli destruert anslagsvis 15 000 ferske overtallige befruktede egg som har for lav kvalitet til å bli implantert i en kvinne.

Det framholdes at innen fagfeltet assistert befruktning er metodene som brukes, i kontinuerlig utvikling. Det gis eksempler på metodeutvikling som gjør det nødvendig å inkludere befruktede egg, og det uttales at noe metodeutvikling også vil kreve at det framstilles befruktede egg kun for dette formål.

Det anvendelsesområdet for forskning på befruktede egg som i dag er mest omtalt, er stamcelleforsk­ning.

Det framholdes at muligheten til å forske på embryonale stamceller hentet fra befruktede egg anses som viktig innen stamcellemiljøet i dag. Det uttales at med den kunnskapen vi har nå, synes stamceller fra fødte personer (adulte/somatiske stamceller) å ha mer begrenset potensial enn hva man trodde for noen år tilbake. Det påpekes at mye tyder på at det er vanskelig å drive grunnleggende stamcelleforskning og forstå hvordan stamcellene utvikler seg til spesialiserte celler, uten å kunne inkludere forskning på embryonale stamceller.

Forskning på embryonale stamceller kan gi økt kunnskap om cellers utviklingsprosesser. Gjennom slik forskning håper man å kunne utvikle metoder for behandling av alvorlige sykdommer som vi i dag ikke har tilfredsstillende behandlingsmuligheter for. Det påpekes at stamcelleforskningen ut fra et pasientbehandlingssynspunkt befinner seg på et tidlig stadium, og at det sannsynligvis kommer til å gå mange år før det finnes effektive behandlingsmetoder basert på stamcelletransplantasjon. I et kortere tidsperspektiv er det grunnforskning som vil være mest aktuelt.

Det redegjøres for gjeldende rett slik den framgår av bioteknologiloven, biobankloven, helseregisterloven, forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev og lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.

Det redegjøres videre for relevant lovgivning i Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Tyskland og for Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin som Norge ratifiserte i 2006.

Anvendelse av befruktede egg for forskningsformål

Departementet går inn for å tillate forskning på overtallige befruktede egg, og at denne forskningen skal underlegges en klar offentlig regulering.

Slik departementet ser det, er de foreslåtte lovendringene i samsvar med bioteknologilovens formålsparagraf som sier at humanmedisinsk bruk av bio­teknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Departementet understreker at forskningen skal begrenses til bruk av overtallige befruktede egg og foretas innenfor etisk forsvarlige rammer og offentlig kontroll. Fordi det ikke skal være tillatt å befrukte egg for forskningsformål alene, vil all befruktning av egg utenfor kroppen (in vitro) ha som formål å skape et barn. På denne bakgrunn kan ikke departementet se at et forslag om å tillate bruk av overtallige befruktede egg til forskningsformål gjør befruktede egg til et middel for andre formål.

Slik departementet ser det, er de foreslåtte endringene i bioteknologiloven i samsvar med reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Overtallige befruktede egg og forbud mot befruktning av egg til forskningsformål

Departementet understreker at det er et mål at det ikke befruktes flere egg enn det som er påkrevd ved IVF-behandling, og påpeker at forskning for å ut­vikle og forbedre metodene for assistert befruktning vil kunne bidra til dette.

Samtidig mener departementet det må legges opp til å befrukte det antall egg som trengs for å sikre en forsvarlig og hensiktsmessig fertilitetsbehandling, og departementet ser det derfor ikke som aktuelt å foreslå redusert hormonstimulering, befruktning av ett egg om gangen e.l. som tiltak for å redusere antallet overtallige egg.

Det framholdes at når biomedisinkonvensjonen forbyr befruktning av egg til forskningsformål, innebærer dette at et slikt forbud også må gjelde i norsk lovgivning.

Forskningsbegrepet

Departementet mener at medisinsk og helsefaglig forskning skal defineres som virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom.

Departementet vil gi uttrykk for at opplæring i direkte forbindelse med utvikling av nye forskningsmetoder vil kunne betraktes som metodeutvikling, og således omfattes av forskningsbegrepet. Enhver anvendelse av befruktede egg i den hensikt å skaffe til veie ny kunnskap til senere bruk i behandlings- eller forskningsprosesser, vil falle inn under forskningsbegrepet.

Den virksomhet som kun utøves i den hensikt å gi opplæring til personer som skal foreta assistert befruktning, eller til å kvalitetssikre etablerte metoder i forbindelse med slik behandling, faller utenfor begrepet. Det samme gjør utprøvinger som er klart tilknyttet disse handlingene.

Opplæring og kvalitetssikring

Departementet ser på befruktning av ubefruktede egg i kvalitetssikrings- og opplæringsøyemed som tett knyttet til den virksomheten som i dag utøves på fertilitetsklinikkene. Departementet anser at dette er påkrevd for i det hele tatt å kunne tilby en kvalitetsmessig forsvarlig IVF-behandling i Norge. Slik virksomhet bør etter departementets vurdering derfor kunne tillates. Det forutsettes at det til disse øvelsene brukes ubefruktede egg som ikke er av en slik kvalitet at de egner seg til å lage levedyktige embryo. Departementet påpeker at å bruke ubefruktede egg til opplæring og kvalitetssikring er lovlig også etter dagens lovgivning, så lenge bruken ikke innebærer at eggene blir befruktet.

Departementet foreslår at de bestemmelser som gjelder ved forskning på befruktede egg med hensyn til anvendelsestid og etterfølgende behandling av materialet, bør gjelde tilsvarende ved opplæring og kvalitetssikring.

Departementet foreslår videre at samtykke både fra paret og fra en eventuell sæddonor forutsettes før dette materialet anvendes til opplæring og kvalitetssikring.

Forskning i forbindelse med assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk

Etter departementets oppfatning er det både riktig og nødvendig at man i Norge har forskning som kan videreutvikle metoder for assistert befruktning for å kunne gi et best mulig tilbud på dette området. Det er etter departementets oppfatning betenkelig at Norge skal tilby assistert befruktning ved hjelp av metodeforskning som er foretatt i andre land, uten selv å bidra til denne forskningen.

Departementet mener at dersom Norge skal tilby preimplantasjonsdiagnostikk på visse vilkår, bør vi også ha mulighet til å forske for å utvikle metoder som kan gi bedre forhold for par som ønsker slik behandling. Det understrekes at denne forskningen må skje innen klare etiske rammer og med de begrensninger loven oppstiller for bruken av PGD. Videre presiseres det at forskning på overtallige befruktede egg i alminnelighet bare skal foretas når forskningen ikke kan finne sted på andre, mindre etisk omstridte måter.

Forskning knyttet til behandling av alvorlig sykdom (stamcelleforskning)

Hensynet til å oppnå ny kunnskap om hvordan stamceller utvikler seg til å bli spesialiserte celler, om utvikling av sykdom hos mennesker og om diagnostikk og nye behandlingsformer, taler etter departementets mening for at det bør åpnes for forskning på embryonale stamceller. Departementet foreslår å åpne for bruk av overtallige befruktede egg til denne type forskning innenfor strenge og kontrollerbare etiske rammer. Forslaget innebærer at også grunnforskning på embryonale stamceller skal være tillatt.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke sykdommer embryonal stamcelleforskning kan ta sikte på å søke behandlingsmuligheter for, legger departementet til grunn at det dreier seg om sykdom som kan føre til tap av liv eller helse eller til ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet eller funksjonsevne. Departementet vil understreke at en for streng forståelse av sykdomsbegrepet vil kunne bidra til at viktig forskning ikke kan finne sted. Den nærmere forståelsen av begrepet "alvorlig sykdom" i denne forbindelse skal vurderes av de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som skal godkjenne det enkelte forsk­ningsprosjekt.

Departementet understreker at det også er viktig å opprettholde og videreutvikle den etablerte forsk­ningen på somatiske (adulte) stamceller.

Fordi det er svært arbeidskrevende og kostbart å etablere embryonale stamcellelinjer, finner departementet grunn til å tro at de fleste norske forskere som ønsker å studere embryonale stamceller, vil foretrekke å benytte stamcellelinjer etablert i utlandet. Forslaget om å tillate stamcelleforskning på overtallige befruktede egg, vil innebære at også import av og forskning på slike cellelinjer blir tillatt.

Vilkår for anvendelse av overtallige befruktede egg til forskning

Departementet foreslår å stille som vilkår at forsk­ning på overtallige befruktede egg ikke må foretas ut over 14 dager etter at befruktning er skjedd. Den tiden de befruktede eggene oppbevares frosne, medregnes ikke. Grensen på 14 dager gjelder ikke for cellelinjer som er etablert fra de befruktede eggene.

Departementet foreslår videre at 5-årsgrensen for lagring av befruktede egg ikke skal gjelde for oppbevaring av befruktede egg til forskningsformål.

Forskning på befruktede egg som kan medføre endring i arveanlegg, skal etter forslaget ikke være tillatt. Forbudet skal ikke omfatte genetisk modifisering/endringer av stamceller som er isolert fra befruktede egg.

Departementet går inn for forbud mot å sette befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, inn i en kvinne.

Etisk vurdering og godkjenning

Departementet foreslår en bestemmelse om at forskning som medfører bruk av overtallige befruktede egg og materiale som stammer fra overtallige befruktede egg, skal godkjennes av de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før forskningen kan igangsettes. Departementet går inn for at også klinisk forskning skal kunne godkjennes av de regionale etiske komiteene.

Før en eventuell medisinsk behandling med utgangpunkt i embryonal stamcelleforskning tas i bruk, skal departementet ha godkjent både metoden og den virksomheten som ønsker å ta denne i bruk. Spørsmål om godkjenning skal forelegges Bioteknologinemnda før departementet avgjør saken.

Informasjon og samtykke

Det framholdes at forskning på overtallige befruktede egg alltid vil forutsette et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra paret og fra en eventuell sæddonor.

Departementet finner det avgjørende at informasjonen som gis til paret, er klar og verdinøytral, og at par og sæddonor ikke føler at de må ta avgjørelsen under noen form for press. Det må bl.a. gjøres rede for om det kan være aktuelt å drive metodeforskning innen assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk, eller om materialet vil kunne bli anvendt til stamcelleforskning. Samtykket skal gis på bakgrunn av denne informasjonen. Departementet mener det bør være mulig for paret å eksempelvis samtykke til metodeutvikling innen assistert befruktning uten at de samtidig samtykker til stamcelleforskning. Det samme skal gjelde for en eventuell sæddonor.

Departementet går inn for at lagrede befruktede egg skal destrueres hvis kvinnen eller mannen dør eller ikke har samtykkekompetanse. Dersom en av partene på et tidspunkt trekker sitt samtykke tilbake, skal forskning på materialet ikke lenger kunne finne sted.

Behandling av helseopplysninger/ personopplysninger

Departementet legger til grunn at som hovedregel skal overtallige befruktede egg være anonymisert ved overføring til forskningsbiobanken. Det kan imidlertid tenkes situasjoner der det ikke er ønskelig å gjennomføre en fullstendig anonymisering, f.eks. der det av hensyn til kvalitet og sikkerhet vil være krav til sporbarhet av materialet. I sistnevnte tilfelle må materialet avidentifiseres eller pseudonymiseres før det overføres til en forskningsbiobank. Den som mottar overtallige befruktede egg og materiale fra disse, skal uansett ikke gis opplysninger om det biologiske materialets opphav.

Ettersom departementet legger opp til at bestemmelsene om vern av helse- og personopplysninger i øvrig regelverk også vil gjelde ved donasjon av overtallige befruktede egg til forskning, anses prinsippene i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 å være ivaretatt.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det uttales at en lovendring som åpner for forsk­ning på overtallige befruktede egg, i seg selv ikke innebærer økonomiske eller administrative konsekvenser. I den grad virksomheter i Norge etter en lovendring vil benytte overtallige befruktede egg til de forskningsformål det foreslås å åpne for, vil dette kunne gjøres innenfor gjeldende rammer.

Regjeringen vil i forbindelse med senere budsjettforslag vurdere fortsatt satsing på stamcelle­forsk­ning som en del av den helhetlige vurderingen av medisinsk og helsefaglig forskning.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at lov om medisinsk bruk av bioteknologi ble vedtatt i 1994. Det ble den gang innført et forbud mot forskning på befruktede egg. Dette skjedde imot Fremskrittspartiets og Arbeiderpartiets stemmer. Det ble besluttet at loven skulle evalueres etter 5 år. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 (2001-2002), Evaluering av bruk av lov om medisinsk bruk av bioteknologi, fremmet Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet forslag om at forskning på overtallige befruktede egg og stamceller skulle tillates.

Disse medlemmer viser videre til at det i Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) ble lagt frem forslag om en skjerping av forbudet mot forskning på befruktede egg og stamceller. Følgende ble vedtatt:

§ 3-1 Forbud mot forskning på befruktede egg m.m.

Det er forbudt å forske på befruktede egg, menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer.

Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet gikk imot forslaget med følgende begrunnelse, jf. Innst. O. nr. 25 (2002-2003):

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, og fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, viser til at det er knyttet store forventninger til fremtidens muligheter for genterapi. Forskningen er intens over hele verden, og forhåpningene til hva det kan bety, er store. Sykdommer som til nå har vært uhelbredelige, ser en behandlingsmuligheter for. Disse medlemmer mener det er en etisk forpliktelse å bidra til kunnskapsutvikling på områder som kan gi behandlingsmuligheter til svært syke mennesker. Disse medlemmer viser i den forbindelse til hvilken betydning stamcelleforskningen har i forhold til å finne mulig helbredelse av sykdommer som parkinson, alzheimer og av ulik type kreft- og hjertesykdommer."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til senere forslag fremmet av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 225 (2004-2005) som lyder som følger:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov fremmes så tidlig som mulig i neste stortingsperiode"

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at de endringer som foreslås i proposisjonen vedrørende at en nå åpner for forskning på overtallige befruktede egg, ikke setter Norge i noen som helst særstilling på dette området. Det er heller ikke slik at en nå åpner for at en kan sette i gang forskningsprosjekter uten kontroll og styring. Det legges i loven opp til helt klare begrensninger knyttet til godkjenning av forskningsprosjekter, hva som skal skje med et egg som har vært brukt til forsk­ning, hvilke egg det skal kunne forskes på, krav til samtykke etc.

Dette flertallet vil vise til at når det foreslås å tillate forskning på overtallige befruktede egg, dreier det seg om egg som blir til overs ved bruk av IVF (kunstig befruktning). Ved slik behandling befruktes alltid flere egg for å sikre funksjonsdyktighet. De eggene som ikke blir tilbakeført til livmoren, blir i dag destruert og kastet.

Dette flertallet vil vise til at proposisjonen åpner for at forskning på overtallige befruktede egg skal kunne utføres på følgende områder:

• å oppnå ny kunnskap med sikte på framtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker

• å utvikle og forbedre metoder og teknikker for befruktning utenfor kroppen i den hensikt å oppnå graviditet

• å utvikle og forbedre metoder og teknikker for genetisk undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå om det foreligger alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom (preimplantasjonsdiagnostikk)

Dette flertallet vil også vise til at forskning på befruktede egg må skje innen 14 dager etter at egget har begynt å utvikle seg (opptint). Det antas at mer spesifikk celledeling kan oppstå etter dette, og utviklingen til fosterstadiet begynner. Ved preimplantasjonsdiagnostikk kan befruktede egg fryses ned og oppbevares i inntil 5 år. Det foreligger ikke eksakt kunnskap om det riktige tidsrom i denne sammenhengen, men 14 dager og 5 år er de tidsrom som benyttes over store deler av verden.

Dette flertallet vil videre også vise til at når det gjelder forskningsprosjekter, skal disse underlegges en etisk vurdering av en regional komité, samt at de par som skal donere egg og sæd, også skal gi sitt samtykke. Dette skal være informert samtykke. Dette samtykket kan også i de aller fleste tilfeller trekkes tilbake.

Dette flertallet mener at en ved å åpne for forskning på overtallige befruktede egg gir norske forskere muligheten til å kunne være med å forske på nye og effektive behandlingsmetoder på en rekke nye områder. Dette vil muligens kunne være med på å løse gåtene knyttet til for eksempel alzheimer, diabetes, parkinson etc. Det er grunn til å tro at stamcelleforskning kan bidra til å kunne finne behandlingsformer for en rekke sykdommer. Det er imidlertid i den forbindelse viktig å minne om at denne forskningens fremtidige resultater kan ligge mange år frem i tid.

Dette flertallet vil også vise til at det snakkes om embryonale og adulte stamceller. Embryonale stamceller stammer fra ufødte individer, mens adulte stammer fra fødte, levende personer. Adulte stamceller har ifølge proposisjonen vist seg å ha et mindre potensial enn man trodde for noen år siden. De kan forandre sitt potensial på en uheldig måte ved dyrking, noe som ikke er et problem med embryonale stamceller. Forskning på slike celler kan gi økt kunnskap om cellers utviklingsprosesser og gi muligheter for ny kunnskap om metoder for behandling av alvorlige sykdommer. Dette flertallet vil videre vise til at man hittil er kommet kort når det gjelder å anvende embryonale stamceller i klinisk behandling. Det kan ennå ta mange år før slik behandling kan bli tilgjengelig og vanlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det derfor er svært viktig å intensivere forskningen på dette området og investere i oppbygging av robuste forskningsmiljøer i Norge. Selv om det allerede finnes slike forskningsmiljøer innen bl.a. stamcelleforskning i Norge i dag, så har disse et svært begrenset program og beskjedne budsjetter. Anerkjente forskere står bak prosjektene, og disse må få fortsette dette viktige arbeidet og bidra til at det i Norge opparbeides nødvendig kompetanse på dette området for fremtiden. Det er derfor viktig med bevilgninger til denne forskningen slik at vi i fremtiden kan bli satt i stand til bedre å bidra i kampen om å bekjempe de store uløste gåtene knyttet til en rekke alvorlige sykdommer. Flertallet vil be Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 vurdere å etablere et eget stamcelleforskningssenter i tilknytning til Rikshospitalet/Radiumhospitalet i Oslo. Det er viktig å sørge for god tilgang til forskningsmidler, forutsigbarhet og ikke minst langsiktighet knyttet til et slikt miljø. Norge har gode forskere, og vi har økonomiske muligheter til å kunne ta en lederrolle innen deler av dette feltet. Det er også fullt ut mulig å knytte til seg utenlandsk ekspertise på området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Nasjonalt senter for stamcelleforskning, NCS, ble etablert i 2003 som følge av støtte fra Norges forskningsråd. Senteret har en forskergruppe bestående av forskere fra flere universitetssykehus og universiteter.

Disse medlemmer vil presisere at forskning på adulte stamceller har stor betydning for utvikling av nye behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer. Stamcelleforskning gir nye muligheter til at syke og funksjonshemmede kan få en bedre hverdag. Stamceller er celler som har evne til å bli til nye celler og til å reparere organer dersom de settes inn som erstatning for døde celler. Det finnes flere typer stamceller, blant annet fra fødte mennesker, adulte stamceller, og fra befruktede egg, embryonale stamceller. Det er ikke utviklet behandlingsmetoder med celler fra befruktede egg, og dette er fortsatt på forsøksstadiet. I Norge forskes det i dag på stamceller fra fødte mennesker. Disse brukes i vanlig medisinsk behandling, både i Norge og i andre land. Den vanligste medisinske bruken av stamceller fra fødte mennesker er i dag beinmargsceller i behandling av blodkreft. Ny forskning har også vist at stamceller fra fødte mennesker kan spesialisere seg og også bli til andre typer celler. Forskere har for eksempel greid å få nervestamceller fra hjernen til å gi opphav til blodceller, og stamceller fra beinmarg til å lage nerve- og hjertemuskelceller. Her er det ikke problemer med avstøting, slik det tilfellet er med stamceller fra befruktede egg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til definisjonen av embryonale stamceller som brukes i Ot.prp. nr. 26 (2006-2007):

"De embryonale stamcellene er pluripotente. I forsøk med mus har det blitt påvist at de embryonale stamcellene kan danne stort sett alle typer kroppsceller. Dette gjør at de embryonale stamcellene er særlig interessante fra forskningssynspunkt. Forskere håper at man i fremtiden skal kunne styre utviklingen av stamcellene slik at de danner nettopp de typer celler som er nødvendig for å behandle en bestemt skade eller et bestemt organ."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at stamceller også kan brukes i forbindelse med utprøving av legemiddel og kan følgelig bidra til å effektivisere utviklinga av nye legemiddel.

Dette flertallet viser til den klare begrensningen som fremkommer i loven om at befruktede egg som er brukt til forskning, ikke kan settes tilbake i livmoren..

Dette flertallet vil også vise til at et stort flertall av de 60 høringsinstansene som har uttalt seg om dette feltet i høringsrunden, har stilt seg positive til Regjeringens forslag til lovendring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Regjeringens forslag om å tillate forskning på embryo er i strid med hensynet til menneskelivets ukrenkelige egenverdi. Et spirende liv er et mål i seg selv og må ikke benyttes som virkemiddel for å oppnå et annet formål. Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vedtok et forbud mot slik forskning i Innst. O. nr. 16 (2003-2004). Det foreliggende forslaget fra regjeringen Stoltenberg II innebærer en vesentlig etisk kursendring på dette området. Det forhold at forskning foreslås begrenset til overtallige befruktede egg, endrer ikke det faktum at Regjeringen går inn for å tillate en instrumentalisering av spirende liv. Slik disse medlemmer ser det, er destruksjon av overtallige embryo i seg selv etisk problematisk. Det bør derfor treffes tiltak for å begrense antall overtallige befruktede egg, slik Bioteknologinemnda anbefaler. Slik disse medlemmer ser det, kan ikke det faktum at overtallige befruktede egg i dag destrueres, legitimere at man krysser ytterligere etiske grenser for behandling av spirende liv gjennom forskning på embryo.

Disse medlemmer mener det er grunn til å frykte at Regjeringens lovforslag vil føre til økt etterspørsel etter embyro til forskningsformål, noe som i praksis innebærer at det blir problematisk å begrense antall overtallige befruktede egg i forbindelse med assistert befruktning. Videre kan Regjeringens åpning for å anvende embryo i forskning føre til en utvikling i retning av stadig utvidet bruk av embryo til forskningsformål, der det spirende livet blir redusert til biologisk materiale som blir brukt til å fremme andres helse.

Disse medlemmer påpeker at stamcelleforskningen fremdeles er på et grunnforskningsstadium, og at det ikke er utført forsøk med bruk av stamceller på mennesker. Ingen vet derfor hvilke resultater denne forskningen kan frembringe. Videre påpeker disse medlemmer at Norge bidrar i utviklingen av stamcelleforskning gjennom forskning på stamceller fra fødte mennesker, som ikke innebærer samme etiske dilemma som forskning på embryonale stamceller. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen vil videreføre denne satsingen.

Disse medlemmer vil påpeke at forskning på befruktede egg for å oppnå ny kunnskap om alvorlige sykdommer og bedre metoder for genetisk undersøkelse eller preimplantasjonsdiagnostikk, i neste omgang kan resultere i økt seleksjon. Gjennom ny kunnskap som følge av forskning på befruktede egg kan dermed flere befruktede egg med sykdom bli sortert bort. Det vil være medisinsk bruk av bioteknologi der man skaper et samfunn uten rom for dem med alvorlige sykdommer.