Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Forholdet mellom regler om absolutte reklamasjons­frister i enkelte kontrakts­lover og foreldelseslovens regler­

Krav som følge av kontraktsrettslige mangler kan bortfalle etter reklamasjonsregler i særlovgivningen eller kontrakt. Videre er mangelskrav underlagt reg­lene i foreldelsesloven. I dag gjelder regelsettene side om side, slik at selgeren eller tjenesteyteren kan velge å påberope seg det regelsettet som først fører til bortfall av kjøperens eller tjenestemottakerens krav.

Krav som oppstår ved mislighold av en kontrakt, foreldes "fra den dag da misligholdet inntrer". For mangelskrav innebærer bestemmelsen at leveringstidspunktet normalt må legges til grunn ved fastsetting av fristens utgangspunkt. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, men i en del tilfeller hjemler foreldelsesloven tilleggsfrister.

I forskjellige kontraktslover er det også regler om reklamasjonsplikt, det vil si en plikt til å komme med innsigelser ved motpartens mislighold av de kontraktsrettslige forpliktelsene. Absolutte reklamasjonsfrister, som kjøperen eller tjenestemottakeren må overholde for at krav som følge av mangler skal være i behold, finnes i kjøpsloven, avhendingslova, forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova. Oversittelse av fristene fører som utgangspunkt til fullt rettstap, slik som ved foreldelse. I tillegg til de absolutte reklamasjonsfristene gjelder at kravet uansett må fremsettes innen rimelig tid.

I ordinære kjøp gjelder det en frist på to år. Også i forbrukerkjøp er utgangspunktet en to-årsfrist, men fristens lengde er fem år når tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre.

I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) tok departementet opp spørsmålet om forholdet mellom reklamasjon og foreldelse. Departementet viste til at et mangelskrav etter gjeldende regler etter omstendighetene kan foreldes før den absolutte reklamasjonsfristen er utløpt. De nåværende reglene kan dermed virke som en felle for kjøpere som tror det er tilstrekkelig for å avbryte alle frister at det er reklamert formløst etter kjøpsloven. Det kan komme som en ubehagelig overraskelse på kjøperen om selgeren i en tvist som trekker ut, bare venter på at foreldelseslovens frist utløper, for så å påberope seg at kjøperens krav er foreldet. Departementet stiller spørsmål om rimeligheten av dagens ordning. Den kan i alle fall være vanskelig å forstå for lekfolk. På denne bakgrunn opplyste departementet at det tok sikte på å komme tilbake til spørsmålet om forholdet mellom reklamasjonsreglene og foreldelsesloven.

Slik departementet ser det, knytter behovet for en lovendring seg først og fremst til at forbrukeren ikke kjenner til foreldelsesreglene, herunder at det kreves særlige skritt etter foreldelsesloven for å avbryte foreldelsesfristen.

En mulighet for å styrke forbrukerens kunnskap om foreldelsesreglene er å gjøre en tilføyelse i reklamasjonsbestemmelsene i de enkelte kontraktslovene, slik at de opplyser om at foreldelsesreglene gjelder ved siden av reklamasjonsreglene. Blant annet for å unngå at lovverket svulmer opp bør man i utgangspunktet søke å unngå å ta inn slike rene opplysningsbestemmelser i lovverket. På den annen side kan man si at det i disse særlige tilfellene er påvist et visst behov for en opplysende regel som nevnt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å tilføye følgende bestemmelse i de aktuelle reklamasjonsreglene i forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avhendingslova og bustadoppføringslova:

"Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i forbrukerkontraktslovgivningen generelt opereres med både reklamasjons- og foreldelsesregler. Flertallet har merket seg at flere høringsinstanser reiser spørsmål om forslaget i høringsnotatet - om at foreldelse for krav som er underlagt en absolutt reklamasjonsfrist på fem år ikke skal inntre så lenge reklamasjonsfristen løper - er treffende for det man ønsker å oppnå. Flertallet vil påpeke at problemet består i at forbrukeren ikke kjenner til at det i tillegg til reklamasjonsreglene gjelder krav om avbrudd av foreldelse etter foreldelsesloven.

Flertallet er glad for at det i proposisjonen foreslås en opplysende bestemmelse i ulike forbrukerkontraktslover, og at forbrukerens behov for informasjon om forholdet mellom reklamasjons- og foreldelsesreglene dermed styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg de sterke argumenter som har fremkommet for å synkronisere reglene for reklamasjonsfrister og foreldelse. Det synes som om de norske reglene med ulike frister er et unntak fra hvordan slike regler er i andre land. Det kan også virke som om de ulike fristene har vokst frem ikke fordi det er gjort et bevisst valg, men fordi lovgiver tidligere ikke har sett de to regelsett i sammenheng.

Disse medlemmer merker seg at enkelte høringsuttalelser er negative til å samkjøre fristene. Det velger disse medlemmer å ikke vektlegge da det må antas at også næringsdrivende bør se seg tjent med synkroniserte frister som det er langt enklere å forklare kundene. Argumentet om at en samkjøring av fristene er en begrensning i avtaleretten er lite holdbart. Riktignok kan det hevdes at enkeltforbrukere kunne tenkes å selv velge å ha to frister å holde seg til, men det er svært lite trolig at flertallet av forbrukere ønsker mer enn én frist å forholde seg til.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har dokumentert at forskjellen mellom de to fristene ikke bare er en teoretisk problemstilling. I en rekke saker hvor forbrukere har reklamert innen femårsfristen har de tapt saken pga foreldelse. Det er viktig å være klar over at de sakene som ender med domstolsbehandling eller vedtak i Forbrukertvistutvalget, utgjør en brøkdel av de samlede forbrukertvister. Det er derfor grunn til å tro at vi her bare ser "toppen av isfjellet" når det gjelder dette problemet.

Disse medlemmer merker seg at de hensyn som foreldelsesreglene skal ivareta, nemlig å sørge for at krav blir gjort opp og hindre at noen må betale to ganger, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom reklamasjonsreglene. Det er ikke behov for et tosporet system i disse sakene. Tvert om er det uheldig, fordi foreldelsesreglene virker som en "felle", slik Barne- og likestillingsdepartementet påpekte i sin høringsuttalelse.

Disse medlemmer mener at det skal innføres en regel om at ved krav som er underlagt fem års reklamasjonsrett, skjer ikke foreldelse så lenge reklamasjonsfristen løper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 30 nytt andre ledd skal lyde:

For misligholdskrav som er underlagt en lovbestemt absolutt reklamasjonsfrist på fem år, inntrer ikke foreldelse etter loven her så lenge reklamasjonsfristen løper."