3. Garantier
I kontraktspraksis er det vanlig at selgeren påtar seg en retteplikt i en bestemt tidsperiode gjennom såkalte garantivilkår. Ved garantien innestår selgeren for en nærmere spesifisert retteplikt, mens andre misligholdsbeføyelser i større eller mindre utstrekning kan være fraskrevet i avtalen. Det nærmere innholdet og virkningen av en garantierklæring beror på en tolkning av det aktuelle dispositive utsagnet.
Markedsføringsloven har regler om garantier. Den forbyr bruk av garantiutsagn som ikke gir forbrukeren en bedre rettsstilling enn han eller hun ellers har i henhold til lov eller ulovfestede regler.
Også forbrukerkjøpsloven har regler av betydning for garantier. Det følger av forbrukerkjøpsloven at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette innebærer at garantiavtaler som reduserer forbrukerens vern i forhold til loven, ikke kan gjøres gjeldende. Hvis det foreligger en mangel i lovens forstand, kan forbrukeren påberope seg alle misligholdsbeføyelsene på de vilkår loven oppstiller.
Bakgrunnen for at Stortinget ba Regjeringen fremme forslag om en ny garantibestemmelse, var blant annet at man i Sverige har en bestemmelse om garantier.
På bakgrunn av høringen har departementet kommet til at bestemmelsen om garantier bør modifiseres sammenliknet med forslaget i høringsnotatet. Departementet foreslår at selgeren som et utgangspunkt skal stå fritt til å gi forbrukerkjøperen visse beføyelser i tilfelle av feil som ikke utgjør mangler etter loven. Men velger selgeren å gi en generell garanti, uten å spesifisere nærmere hva garantien skal dekke sammenliknet med forbrukerkjøpslovens ordning, foreslår departementet at kjøperen skal ha rett til å se det som en mangel etter loven dersom gjenstanden ikke svarer til garantien. Etter departementets syn er det behov for å sikre klar tale fra selgersiden som kan hindre misforståelser hos forbrukerne om garantiens innhold og forholdet til forbrukerkjøpslovens regler. En slik regel vil etter departementets syn også bevisstgjøre selgere på at garantier bør utformes på en tydelig måte slik at forbrukeren kan forutse sin rettsstilling.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det ikke skal kreves at begrepet garanti er brukt for at bestemmelsen om garantiens mangelsvirkninger kommer til anvendelse. Dette forslaget har fått bred tilslutning under høringen. At garantien rent faktisk er tidsbegrenset, skal være tilstrekkelig til at bestemmelsen får anvendelse. Den vil derfor for eksempel også omfatte garantier om kjørelengde for en bil. Departementet vil ellers bemerke at spørsmålet om selgeren er avtalerettslig bundet f.eks. til en garanti om forventet levetid av produktet, vil måtte bero på en konkret vurdering.
Departementet går videre inn for løsningen som var foreslått i høringsnotatet om at selgeren hefter for garantier gitt av andre dersom garantien fremstår for forbrukeren som gitt av selgeren. I hvilken grad det er naturlig å identifisere selgeren med garantigiveren, vil måtte bero på en konkret vurdering.
Selgeren bør uansett ha mulighet for å fraskrive seg ansvar for garantier gitt av andre, noe det har vært bred enighet om under høringen. Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å innføre et krav om at en slik fraskrivelse skal skje skriftlig da selgeren uansett etter alminnelige bevisregler vil ha bevisbyrden dersom han hevder at ansvaret er fraskrevet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at Regjeringen foreslår en ny regel om garantier i forbrukerkjøpsloven. Selv om det allerede etter gjeldende rett er regler om garantier både i markedsføringsloven og forbrukerkjøpsloven, mener flertallet at en ytterligere regulering som foreslått av Regjeringen, vil virke avklarende og dermed gi et bedre forbrukervern. Flertallet har merket seg at departementets forslag i høringsnotatet var omstridt under høringa. Flertallet har merket seg at Sverige har vurdert å endre sine regler om garantier. Selv om man i Sverige har valgt å beholde reglene, kan debatten tyde på at reglene ikke har vært entydig vellykkede. Flertallet mener at de justeringene Regjeringen foreslår i forhold til den svenske løsningen er hensiktsmessige, og gir en målretta og balansert regel. Det sentrale er etter flertallets syn at dersom det gis garantier i tillegg til lovens ordning, klargjøres det for forbrukeren hva garantien innebærer. Flertallet mener at Regjeringens forslag i proposisjonen avveier de kryssende interessene som gjør seg gjeldende på en god måte og at en regel som foreslått vil gi forbrukerne et godt vern. Flertallet mener at Regjeringens forslag vil motivere selgere til å utforme garantier på en tydeligere måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at garantier gitt til forbrukere må få et lovmessig innhold. Dagens regelverk har ført til at svært mange selgere og produsenter opererer med mer eller mindre verdiløse garantier. Ofte gis garantier med mindre innhold enn de rettigheter som forbrukeren allerede har som følge av forbrukerkjøpsloven og andre lover. Det er grunn til å tro at slike garantier gis for å villede og til en viss grad skjule for forbrukeren det fulle sett rettigheter som forbrukeren allerede er gitt ved lov.
Disse medlemmer mener at det bør innføres tilsvarende regel som i Sverige og Finland. Justiskomiteens flertall uttalte i Innst. O. nr. 69 (2001-2002) seg positivt om en slik regel og sa blant annet følgende:
"... vil påpeke at garantibegrepet i forbrukerkjøp i stor grad har forvirret forbrukeren og i flere tilfeller innskrenket rettighetene ut fra kjøpslovgivningen. Flertallet ønsker derfor en klargjøring av garantibegrepet, og at det knyttes klare rettsvirkninger til dette når det tas i bruk."
Disse medlemmer merker seg at departementet deretter sendte ut høringsforslag om en slik regel, men har overraskende snudd og laget en langt svakere regel som ikke sier mer enn det som allerede er gjeldende rett.
Disse medlemmer ønsker en sivilrettslig regel som sier at ved brudd på en garanti skal kjøper som minimum kunne kreve samme rettigheter som når det er en vanlig kjøpsrettslig mangel ved varen. Brudd på en garanti likestilles med andre ord med en mangel. Det vil si: Er garantien brutt, kan dermed kjøper i første omgang kreve retting av feilen, eller omlevering hvis dette ikke er uforholdsmessig. Hvis ikke retting eller omlevering er aktuelt, kan kjøper kreve et forholdsmessig prisavslag. Dersom feilen er vesentlig, kan kjøper heve kjøpet. Selgere står fritt til å gi garanti med bedre rettigheter for kjøper, men friheten til å gi dårligere beskyttelse fjernes. Garantier som gir svakere rettigheter enn loven, er etter disse medlemmers syn verdiløse for kundene og fører bare til forvirring og til at fokus tas vekk fra de lovbestemte rettighetene. Alle er tjent med at slike garantier forsvinner.
Disse medlemmer tar derfor opp departementets opprinnelige forslag og fremmer følgende forslag:
"§ 18 a Garantier skal lyde:
Har selgeren forpliktet seg til innenfor et gitt tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper (garanti), foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder ikke dersom det gjøres sannsynlig at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av varen eller annet forhold på kjøperens side.
Dersom en garanti gitt av andre enn selgeren fremstår for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, anses mangel å foreligge under de samme forutsetninger som fremgår av første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet meddeler kjøperen at han ikke er bundet av en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyttet reklame.
En garanti begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter loven her, jf. § 3 første ledd."