5. Valg til utvalgene av lekdommere og til forliksrådet
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges i dag av kommunestyret. Valget finner sted hvert fjerde år, på nyåret etter hvert kommunestyrevalg.
Lekdommerutvalget har pekt på fire ulike modeller for valg av lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere. To av modellene tar utgangspunkt i dagens modell, mens de to øvrige er basert på at lekdommerne skal trekkes fra folkeregisteret. Uansett hvilken modell som velges, anbefaler utvalget at tidspunktet for valget flyttes til midt imellom to kommunevalg, slik at det blir klart at det ikke er tale om et politisk valg.
Utvalget har konkludert med at det er den siste modellen - trekning fra folkeregisteret til utvalg - som er den beste. Den byr ikke på særskilte problemer vedrørende vandelskontroll, og åpner for at lekdommere kan opparbeide seg erfaring. Trekningen fra folkeregisteret innledningsvis i prosessen vil gi stor grad av representativitet. Under henvisning til at det kan komme et stort antall fritakssøknader, har utvalget presisert at antallet personer som trekkes ut må være tilstrekkelig stort. For lagrettemedlemmer foreslår utvalget at det skal være krav om erfaring som meddommer fra tingretten. Som en konsekvens av dette forslaget går utvalget inn for at utvalget av lagrettemedlemmer og meddommere til lagmannsretten skal trekkes tilfeldig blant meddommerne til tingretten i foregående periode. Lekdommerutvalget har også vurdert hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringen av valget. Forutsatt at valget skal skje gjennom trekning fra folkeregisteret, mener utvalget at det er fylkesmannen som er best egnet for denne oppgaven.
Departementet ser det som et mål at utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer skal være både representative for befolkningen som helhet og bestå av personer som har gode personlige forutsetninger for oppgaven. Å dømme folk i retten er - og må være - en ansvarsfull gjerning. Trekning av kandidater fra folkeregisteret vil kunne gi mer representative utvalg enn det en ordning med personlige valg i praksis ofte fører til. Samtidig er det ikke gitt at en ordning med trekning fra folkeregisteret vil medføre at de endelige utvalgene får samme grad av mangfold. Om mangfoldet "blir med" inn i utvalgene, vil avhenge både av de uttruknes holdning til et verv som lekdommer og av innholdet av en eventuell ytterligere kontroll med den enkeltes egnethet.
Dagens ordning med personlig valg i kommunene byr ikke på de samme utfordringene med hensyn til kontroll av den enkeltes egnethet som en ordning med trekning fra folkeregisteret. Også i dag forekommer det at en lekdommer ikke har de nødvendige forutsetningene, men dette synes etter departementets oppfatning å være et mindre problem enn man må være forberedt på med utvalgets forslag.
Departementet tar ikke opp utvalgets forslag om trekning av meddommere fra folkeregisteret. Departementet foreslår å opprettholde ordningen med personlige valg, og kommer tilbake til andre mulige tiltak som kan bidra til større mangfold i utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere. Med en videreføring av ordningen med personlige valg mener departementet at det ikke bør være ulike ordninger for valg til utvalgene til henholdsvis lagmannsretten og tingretten.
Når ordningen med personlige valg blir videreført, er det heller ikke nærliggende å flytte oppgaven med å velge lagrettemedlemmer og meddommere fra kommunestyret til fylkesmannen. Det er kommunene som først og fremst har nærkontakt med innbyggerne, og som således har de beste forutsetningene for å finne egnede kandidater. Ved at det er kommunestyrene som velger medlemmene til utvalgene, får utvalgene dessuten en demokratisk legitimitet som ikke oppnås dersom de skal oppnevnes av fylkesmannen.
Lekdommerutvalget foreslår å flytte valgperiodens start fra 1. mai året etter kommunestyrevalget til 1. januar samme år som stortingsvalgene. Begrunnelsen for forslaget er at valgperioden ikke lenger skal være knyttet til valget av politiske utvalg etter kommunestyrevalget. Departementet er enig i at det kan være hensiktsmessig på denne måten å markere at det ikke er partipolitiske preferanser som bør være styrende for valget av lagrettemedlemmer og meddommere. Etter departementets syn er det imidlertid ikke nødvendig å flytte valgtidspunktet og valgperiodens start med mer enn noen måneder for å bryte forbindelsen mellom disse valgene og valgene til de ulike politiske organer. Departementet foreslår derfor at kommunene skal velge medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere innen 15. oktober året etter kommunestyrevalget, og at valgperioden skal løpe i fire år fra 1. januar påfølgende år.
Etter domstolloven skal kommunene der Domstoladministrasjonen har bestemt det, velge et særskilt utvalg av meddommere som har særlig kyndighet innen ett eller flere av de fagområdene som bestemmelsen nevner. Lekdommerutvalget har foreslått at ordningen med valg av egne utvalg av fagkyndige meddommere opphører. En opphevelse av den generelle ordningen med fagkyndige meddommerutvalg vil innebære en forenkling av regelverket.
Høringen og det som er opplyst fra Domstoladministrasjonens arbeidsgruppe for revisjon av domstolloven kapittel 5 gir inntrykk av at de aller fleste domstolene mener at det ikke vil være noen nevneverdig ulempe for dem om ordningen med særlige utvalg etter domstolloven oppheves. Departementet foreslår derfor at ordningen blir opphevet.
I likhet med utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges forliksrådsmedlemmene av kommunestyret. Det skal velges tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Valget skal skje innen 15. januar i året etter kommunestyrevalget. Valgperioden er fire år og løper fra 1. mai samme år. Valget skal følge de generelle reglene om valg til kommunale nemnder mv. i kommuneloven kapittel 6, men med enkelte avvik etter domstolloven. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett kommunestyremedlem krever det, og ellers som flertallsvalg.
Lekdommerutvalget har gitt uttrykk for at det er behov for en vurdering av valgordningen for forliksrådsmedlemmer. På grunn av det generelle arbeidet med organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, fant imidlertid ikke utvalget det fornuftig å gå dypt inn i spørsmålet om hva som er en hensiktsmessig valgordning for forliksrådsmedlemmer.
Staten overtok det administrative ansvaret for forliksrådene 1. januar 2006. Det skal imidlertid fortsatt være ett forliksråd i hver kommune. Vervet som medlem av forliksrådet er viktig, og det er av stor betydning for tilliten til forliksrådene at det velges personer som har forutsetninger for å fylle oppgaven. Særlig på grunn av kommunens lokalkunnskap og gode forutsetninger for å finne frem til egnede kandidater, går departementet inn for at det fortsatt skal være kommunene som velger medlemmer til forliksrådene. Departementet ser heller ikke grunnlag for andre endringer i hovedtrekkene for dette valget.
Også for valg av medlemmer til forliksrådet mener departementet at det vil være en fordel å flytte valget noe i tid. På samme måte som for lagrettemedlemmer og meddommere foreslås det derfor at valget skal skje innen 15. oktober i året etter kommunestyrevalget, og at valgperioden skal løpe i fire år fra 1. januar året deretter.
Etter skjønnsprosessloven skal det være et utvalg av "skjønnmenn" (skjønnsmedlemmer) i hvert fylke. Antallet skjønnsmedlemmer i hvert domssogn bestemmes av Justisdepartementet. Utvalget velges av fylkestinget på grunnlag av forslag fra tingrettene og kommunestyrene. Oppnevningsmyndigheten kan delegeres til fylkesutvalget.
Lekdommerutvalget har gått inn for at ordningen med fylkesvise utvalg av skjønnsmedlemmer skal opprettholdes. Etter utvalgets syn bør imidlertid fylkesmannen overta oppgaven med å oppnevne utvalget, med rett og plikt for kommunene til å foreslå kandidater. Siden utvalgene etter utvalgets mening fortsatt bør være fylkesvise, har Lekdommerutvalget ikke anbefalt at oppgaven med å velge utvalget overføres til kommunene.
Departementet mener at skjønnsutvalgene fortsatt bør være fylkesvise og at det er gode grunner for at fylkeskommunene bør fritas fra oppgaven med å velge medlemmer til utvalgene, eksempelvis ved at oppgaven overføres til fylkesmannen. Slik departementet ser det, bør imidlertid spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for å velge eller oppnevne de fylkesvise skjønnsrettsutvalgene vurderes i en bredere sammenheng, enten i forbindelse med den generelle gjennomgåelsen av oppgavefordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene (regionalreformen), eller i en fremtidig revisjon av skjønnsprosesssloven. På denne bakgrunnen foreslår ikke departementet en endring for denne oppgaven nå.
På samme måte som for utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere foreslår departementet fristen for valget til utvalgene av skjønnsmedlemmer flyttet til 15. oktober i året etter kommune- og fylkestingsvalgene.
Komiteen støtter departementets forslag om å videreføre dagens oppnevningsmåte for lekdommere og lagrettemedlemmer gjennom kommunen. Dette sikrer tilstrekkelig nærkontakt med innbyggerne til å kunne foreta nødvendige egnethetsvurderinger av aktuelle kandidater. Komiteen er videre enig i at valgperioden forskyves for å unngå partipolitiske koblinger. Forslag til ny frist for valg til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere 15. oktober året etter kommunestyrevalget og fireårig funksjonsperiode fra det påfølgende nyttår, vil samtidig gi kommunene bedre tid til å kunne rekruttere og sammensette et mest mulig representativt utvalg av personer til disse oppgavene. Komiteen mener generelt at lovverket må forenkles når det ligger til rette for det og har derfor ingen motforestillinger til at ordningen med særlige utvalg etter domstolloven blir opphevet.
Komiteen vil vise til at staten har overtatt det administrative ansvaret for forliksrådene fra 1. januar 2006 og at det fortsatt skal være ett forliksråd i hver kommune. Siden forliksrådet sammensettes av lekfolk alene, er det avgjørende at kommunen finner frem til kandidater som nyter den nødvendige tillit i lokalsamfunnet. Komiteen mener det er fornuftig at valget til forliksrådet skjer samtidig med øvrige valg av lekmenn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet ikke foreslår noen endringer nå når det gjelder valg/oppnevnelse av de fylkesvise skjønnsrettsutvalgene og henviser til at dette spørsmålet bør vurderes i en bredere sammenheng, enten i forbindelse med gjennomgangen av oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene alternativt i en fremtidig revisjon av skjønnsprosessloven. Dog er valgtidspunktet foreslått å følge øvrige valg/oppnevninger av lekfolk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet ikke foreslår noen endring når det gjelder valg/oppnevnelse av de fylkesvise skjønnsutvalgene. I høringen har flere fylkeskommuner og enkelte domstoler tatt til orde for å overføre denne oppgaven til kommunene. Disse medlemmer vil derfor foreslå en endring i dagens ordning, slik at denne oppgaven overføres til kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen foretar en endring i skjønnsprosessloven § 14. Fordeling av utvalgsmedlemmer skal skje på grunnlag av folketallet i kommunene. Valgtidspunktet følger øvrige valg/oppnevninger av lekfolk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen overføre valg/oppnevnelse av de fylkesvise skjønnsutvalgene til kommunene og om at fordeling av utvalgsmedlemmer skjer på grunnlag av folketallet i kommunene."