3. Lekdommerdeltakelse i domstolene - en oversikt
Lekdommere har alltid hatt en sentral plass i det norske rettssystemet. Vårt rettssystem begynte med lekdommere, og lenge rådde de grunnen alene. Fremdeles har vi et relativt stort innslag av lekdommere i våre domstoler. Lekdommerne deltar særlig i strafferettspleien, men også i sivile saker.
Det er ikke noe krav om lekdommerdeltakelse etter internasjonale eller folkerettslige konvensjoner, men de er heller ikke til hinder for det. Den europeiske menneskerettsdomstol har lagt til grunn at det ikke er noe vilkår for at et organ skal kunne betraktes som domstol, at det utelukkende eller overveiende består av fagdommere. De fleste vestlige land bruker lekdommere i domstolene i større eller mindre grad.
Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg settes ikke med lekdommere.
I lagmannsrettene deltar det meddommere og lagrettemedlemmer i straffesaker, og meddommere og skjønnsmedlemmer i sivile saker. Meddommere og skjønnsmedlemmer inngår i et kollegium sammen med juridiske dommere, og de deltar og har stemmerett på linje med disse. Lagrettemedlemmene virker i et kollegium som består utelukkende av lagrettemedlemmer (lagrette, også kalt jury), og avgjør spørsmål om straffeskyld.
I tingrettene deltar det meddommere i straffesaker og sivile saker, og skjønnsmedlemmer i visse sivile saker (skjønn). I tingrettene virker lekdommerne alltid i et kollegium sammen med minst én juridisk dommer.
Forliksrådene består av tre medlemmer, som gjør tjeneste uten at juridiske dommere er involvert.
Når en domstol settes med lekdommere, er lekdommerne alltid i flertall.
Lekfolk gjør tjeneste i domstolene også som rettsvitner. Rettsvitnene dømmer ikke, men følger forhandlingene i en del saker hvor retten er satt med bare én dommer, for eksempel ved pådømmelse av tilståelsessaker etter straffeprosessloven. Rettsvitnet skal følge forhandlingene nøye og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår.
Reglene om valg og uttaking av lekdommere finnes hovedsakelig i domstolloven kapittel 3 til 5. Justisdepartementet har i rundskriv, som ble sendt til kommunene og domstolene i forbindelse med valget av lekdommere etter kommune- og fylkestingsvalget 1999, gitt retningslinjer for hvordan valget skal gjennomføres.