1. Hovedinnholdet i proposisjonen
Justisdepartementet legger frem forslag om en revisjon av reglene om valg og uttaking av lekdommere i domstolloven kapittel 4 og 5. Proposisjonen omfatter regler om lagrettemedlemmer, meddommere (alminnelige og fagkyndige), skjønnsmedlemmer og medlemmer av forliksrådene. Formålet med lovendringene er blant annet å gjøre utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere mer representative og gi mer oversiktlige regler om valg og uttaking.
I proposisjonen behandles spørsmål om å endre ordningen med at medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere velges av kommunene ved personlig valg. Departementet går ikke inn for en slik endring, særlig fordi den vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet for dømmende virksomhet. For å markere at kommunens valg av lekdommere ikke primært skal være et politisk valg, foreslås det å endre tidspunktet for valgene, slik at dette ikke sammenfaller med valg til de ulike politiske organer i kommunen.
Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige meddommere i medhold av domstolloven foreslås opphevet, slik at domstolene skal oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte sak uavhengig av et bestemt utvalg.
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere bør representere et visst mangfold med hensyn til alder, etnisk bakgrunn, kultur mv. Departementet foreslår å lovfeste en regel om at utvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Som et tiltak til å oppnå dette, foreslås det at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget.
Etter dagens lov er det bare personer som på grunn av sin "retsindighet, dyktighet og selvstændighet ansees for særlig skikket til hvervet", som kan velges som lagrettemedlemmer eller meddommere. Regelen er gammelmodig og vanskelig å praktisere, og foreslås erstattet med en regel om at den som velges må være "personlig egnet til oppgaven". Kravet om at den som skal velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, foreslås videreført. For vervet som forliksrådsmedlem, som står i en spesiell stilling fordi forliksrådene driver dømmende virksomhet uten at juridiske dommere er involvert, foreslår departementet en ny regel om at det bare skal velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Departementet foreslår også visse endringer i de mer formelle kravene til lagrettemedlemmer og meddommere. Den nedre aldersgrensen for å kunne velges, foreslås hevet fra 18 til 21 år, og det fremsettes forslag om innføring av en øvre aldersgrense på 70 år for å kunne velges som lagrettemedlem, alminnelig meddommer eller medlem av forliksrådet. Et krav om å være "vederheftig" foreslås for andre lekdommere enn forliksrådsmedlemmer erstattet med et krav om ikke å være under offentlige gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller i konkurskarantene. De kravene om bostedstilknytning mv. som ligger i at vedkommende må være valgbar ved kommunale valg, foreslås tatt inn i domstolloven, slik at det blir enklere å få oversikt over hvilke krav som gjelder.
Departementet foreslår å skjerpe kravene til vandel for å bli valgt til lekdommer, blant annet slik at en dom på ubetinget fengsel i mer enn ett år skal innebære varig utelukkelse fra verv som lekdommer. Bøtestraff, betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, skal etter forslaget medføre utelukkelse i 10 år. Gjennom en forskriftshjemmel legges det til rette for at Domstoladministrasjonen skal gjennomføre halvårlige kontroller av om lekdommerne oppfyller vandelskravene.
For å sikre domstolenes uavhengighet av andre statsmakter er personer i visse stillinger utelukket fra valg som lekdommere. Kretsen av dem som er utelukket, foreslås utvidet til å omfatte blant annet statssekretærer og personlige rådgivere for statsrådene, ansatte ved Statsministerens kontor, alle ansatte i domstolene, påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen, ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen, og dessuten også ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen.
Videre foreslår departementet visse endringer i reglene om trekning og uttaking av lekdommere til den enkelte sak. Ordningen med å trekke varamedlemmer for lagrettemedlemmene foreslås erstattet med en tilsvarende økning av antallet ordinære lagrettemedlemmer. Videre foreslår departementet at det som hovedregel skal trekkes to varamedlemmer for meddommere, men med en viss adgang for domstolene til å trekke bare ett varamedlem - slik ordningen er for tingrettene i dag - eller i noen tilfeller helt unnlate å trekke varamedlemmer. Departementet foreslår også noe større frihet for domstolene til å ta hensyn til lokale forhold når det gjelder hvilket geografisk område varamedlemmene skal trekkes fra.
Reglene om hva som er gyldig fraværsgrunn for en lekdommer foreslås omformulert, og reglene om domstolenes adgang til å innkalle lekdommere gjennom "hurtigtilkalling" presisert.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til proposisjonen og er enig med Justisdepartementet at det er hensiktsmessig å få en oppdatering av lovgivning når det gjelder utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere samt tidspunkt for oppnevning. Målet er større representativitet og klarere regler for valg/uttaking. Komiteen har merket seg at lekdommere alltid har hatt en sentral plass i det norske rettssystemet og ønsker å videreføre denne tradisjonen.