6. Offentlige etaters plikt til å gi kriminalomsorgen opplysninger uten hinder av taushetsplikten
Straffegjennomføringsloven har i dag ingen regler som pålegger andre offentlige etater rett eller plikt til å gi kriminalomsorgen opplysninger uten hinder av taushetsplikten. På dette området er det forvaltningslovens regler og regler i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger som gjelder.
Kriminalomsorgen har til tider behov for taushetsbelagte opplysninger om innsatte fra andre offentlige etater for å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Hensynet til personvernet må her veies opp mot de hensynene som taler for å gi slike opplysninger.
I høringsutkastet foreslår departementet en tilføyelse i straffegjennomføringsloven som skal gi kriminalomsorgen hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger, dersom dette er nødvendig for at kriminalomsorgen skal utføre sine gjøremål etter straffegjennomføringsloven. Enkelte høringsinstanser støtter forslaget i høringsutkastet, men en overvekt av høringsinstansene går imidlertid mot.
Departementet er enig i at høringsforslaget har fått en alt for vid formulering slik hovedvekten av høringsinstansene gir uttrykk for.
Personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a gir adgang til å fastsette unntak fra reglene om at den registrerte skal varsles når personopplysninger formidles. Den registrerte har ikke krav på varsel dersom innsamlingen eller formidlingen av opplysninger er uttrykkelig fastsatt i lov.
Det er viktig at lovteksten så presist som mulig angir hvilke opplysninger kriminalomsorgen har rett til å få uten hinder av taushetsplikten. Det må også presist angis hvem disse opplysningene kan kreves fra. Departementet har laget et nytt forslag hvor disse hensynene er søkt ivaretatt.
Bestemmelsen gir blant annet kriminalomsorgen rett til å innhente opplysninger om innsattes barne- og familieforhold som er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet og den øvrige familien. Dette innebærer imidlertid ikke at kriminalomsorgen kan be om enhver opplysning tilsatte i barnevernet, sosialtjenesten og helsepersonell i helsetjenesten besitter om innsattes barne- og familieforhold. Både tilsatte i barnevernet, sosialtjenesten og helsepersonell i helsetjenesten har ansvar for å unngå at taushetsbelagte opplysninger blir videreformidlet i større omfang enn nødvendig. Kriminalomsorgen må således så langt som mulig konkretisere hva slags opplysninger som ønskes. Og når det gjelder opplysninger fra barnevernet, er det barnevernet som ut i fra en barnefaglig vurdering avgjør hvilke konkrete opplysninger som skal overleveres til kriminalomsorgen.
Det følger av bestemmelsen at det først skal søkes å oppnå medvirkning eller samtykke fra den opplysningene direkte gjelder. Når det gjelder opplysninger om innsattes barne- og familieforhold kan dette imidlertid være taushetsbelagte opplysninger ikke bare om den innsatte, men også taushetsbelagte opplysninger om den innsattes barn, ektefelle mv. I tilfeller der det er aktuelt å videreformidle opplysninger om den innsattes barn, ektefelle mv. er det den som besitter disse opplysningene i barnevernet, sosialtjenesten eller helsetjenesten som så langt som mulig må søke å oppnå samtykke fra dem opplysningene direkte gjelder.
Komiteen viser til at kriminalomsorgen som ledd i straffegjennomføringen kan ha behov for taushetsbelagte opplysninger om domfelte fra andre offentlige etater. Departementet foreslår en ny § 7a i straffegjennomføringsloven hvor utgangspunktet i første ledd er å oppnå medvirkning eller samtykke fra den opplysningen direkte gjelder. Dersom slikt samtykke ikke gis, fastsetter annet ledd en passiv opplysningsplikt, det vil si den regulerer kriminalomsorgens rett til å innhente opplysninger. Det fremgår av tredje ledd at opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Regiondirektøren avgjør hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er nevnt ovenfor.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene har hatt ulike syn knyttet til forslaget da det ble sendt på høring. Komiteen har også merket seg at de ansattes organisasjoner støtter forslaget og viser til at forslaget vil dekke viktige behov for kriminalomsorgen. Samtidig har flere av høringsinstansene pekt på at utformingen av § 7 er for vid.
Komiteen er enig med departementet i at det er viktig at lovteksten så presist som mulig angir hvilke opplysninger kriminalomsorgen har rett til å få uten hinder av taushetsplikten. Det må også presist angis hvem disse opplysningene kan kreves fra. Departementet har etter høringen laget et nytt forslag hvor disse hensynene er søkt ivaretatt, særlig knyttet til en mer avgrenset og presis utforming av bestemmelsen. Komiteen vil som departementet understreke at personvernet anses som en viktig verdi i vårt samfunn, og at ethvert unntak fra taushetsplikt innebærer et inngrep i personvernet. Komiteen viser til høringsuttalelsen fra KY som understreker viktigheten av tillit mellom brukere og tjenesteapparatet, samtidlig som det kan være til gunst for den innsatte at kriminalomsorgen har kjennskap til forhold som dagens taushetsplikt hindrer innsyn i. Komiteen vil peke på at forslaget vil bidra til å ivareta hensynet til innsattes barn og øvrige familie, og ser dette som en viktig forutsetning for å kunne bidra til en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning. Komiteen mener det nye forslaget ivaretar og balanserer de ulike hensyn på en god måte og støtter det fremlagte forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at taushetsplikten er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp. Det er viktig at vi har klare retningslinjer for når unntak kan gis, slik at dette også er forutberegnelig for den enkelte som i tillit gir opplysninger. Som rettssikkerhetsgaranti vil taushetsplikten aldri være sterkere enn den bestemmelsen som setter lavest terskel for å gi innsyn. Flertallet understreker at det skal søkes å gi samtykke og samarbeid om opplysninger på forhånd og viser til at dette i praksis vil virke som et varsel til den enkelte om at opplysninger vil bli innhentet. Flertallet forutsetter derfor at samtykke vil bli forsøkt innhentet for hvert nytt krav om opplysninger som blir fremsatt.
Flertallet viser videre til at det for hvert tilfelle skal foretas en konkret interesseavveining hvor hensyn til de interesser som taler for utgivelse av informasjon veies opp mot hensynet til personvernet.
Flertallet ser videre viktigheten av at disse reglene etterleves som forutsatt og foreslår derfor at det foretas en evaluering av praksisen når reglene har fått virket en tid.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på en egnet måte om å komme tilbake til Stortinget med en evaluering av praksisen for utlevering av taushetsbelagte opplysninger til kriminalomsorgen."