5. Overføring mellom gjennomføringsformer
Personer som er dømt til forvaring eller en strafferettslig reaksjon, skal som utgangspunkt gjennomføre straffen i avdeling tilrettelagt for dette etter straffegjennomføringsloven. Loven og forvaringsforskriften åpner imidlertid for at særreaksjonsdømte også kan gjennomføre reaksjonen i annet fengsel.
Forvaringsforskriften regulerer tvungen overføring fra særlig tilrettelagt avdeling til annet fengsel eller avdeling. Straffegjennomføringsloven regulerer uttømmende de tilfellene hvor domfelte i strid med sitt eget ønske, kan overføres fra et fengsel til et annet. En tvungen tilbakeføring fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov, kan i dag bare gjennomføres dersom særskilte vilkår er oppfylt.
Innsatte som gjennomfører straff i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, kan overføres til annet fengsel for å forebygge brudd på ro, orden og sikkerhet i avdelingen. For forvarings- eller særreaksjonsdømte, er det etter departementets oppfatning behov for en tilsvarende generell hjemmel for å kunne overføre domfelte fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte med særlige behov. Det tidsubestemte i forvaringsstraffen og de domfeltes særlige behov for faglig oppfølgning for å kunne kvalifisere seg til løslatelse, tilsier at disse fortrinnsvis bør oppholde seg i avdeling som er spesielt tilrettelagt for dem. Dette hensynet gjør seg særlig sterkt gjeldende for domfelte som er overført fra tvungent psykisk helsevern og som etter eget samtykke er plassert i annet fengsel. Det har imidlertid vist seg at forvarings- eller særreaksjonsdømte i noen tilfeller ikke ønsker å bli overført til særskilt avdeling til tross for at de der vil få bedre oppfølging.
Departementet foreslår på denne bakgrunn et nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 14 i tråd med forslaget i høringsutkastet, og med vilkår om at overføringen må være nødvendig for å forebygge brudd på ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige behov.
Videre regulerer straffegjennomføringsloven overføring av varetektsinnsatte mellom ulike fengsler. Hensynet til etterforskningen eller siktedes forsvar må ikke tale imot overføring.
Etter departementets mening er det behov for lovhjemmel som gir kriminalomsorgen adgang til å overføre doms- og varetektsinnsatte til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse med rettssak og adgang til i særlige unntakstilfeller til å overføre varetektsinnsatte til annet fengsel når det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn. Etter lovforslaget kan slik overføring bare skje i særlige unntakstilfeller og oppholdet i politiarresten skal være så kort som mulig. Straffegjennomføringsforskriften gir nærmere bestemmelser om skjønnsutøvelsen for å overføre varetektsinnsatte fra fengsel til politiarrest. Etter departementets syn er det naturlig at forskriftsbestemmelsen får tilsvarende anvendelse for domsinnsatte.
Komiteen viser til at det i dag er slik at personer som er dømt til forvaring eller en strafferettslig særreaksjon etter straffegjennomføringsloven § 11 tredje ledd, gjennomfører straffen i fengselsavdeling som er tilrettelagt for dette etter § 10 annet ledd. Det er imidlertid også adgang til å gjennomføre reaksjonen i annet fengsel. For å kunne overføre forvarings- eller særreaksjonsdømte fra fengsel til særlig tilrettelagt avdeling uten domfeltes samtykke, er kriminalomsorgen i dag avhengig av at vilkårene for overføring i § 14 er oppfylt. Departementet foreslår å endre denne bestemmelsen slik at kriminalomsorgen kan overføre forvarings- eller særreaksjonsdømte selv om vilkårene etter § 14 første ledd bokstav a)–e) ikke er oppfylt, når det er nødvendig av hensyn til ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige behov. Komiteen ser dette som en viktig forutsetning for å kunne utnytte kriminalomsorgens samlede kapasitet og kompetanse knyttet til å ivareta et best mulig tilpasset soningstilbud for den enkelte domfelte, og støtter det fremlagte forslaget.
Komiteen viser til at departementet videre ønsker å endre straffegjennomføringsloven § 14, jf. § 47, slik at kriminalomsorgen får adgang til å overføre doms- og varetektsinnsatte midlertidig til annet fengsel i forbindelse med rettssak. I særlige unntakstilfeller kan kriminalomsorgen i slike tilfeller også overføre doms- og varetektsinnsatte til politiarrest. Departementet understreker at oppholdet i politiarresten skal være så kort som mulig. Departementet foreslår videre at også hensynet til etterforskningen kan begrunne overføring av varetektsinnsatte til annet fengsel.
Komiteen har merket seg at det knyttet til gjennomføring av store straffesaker kan være behov for en større mulighet til å flytte doms- og varetektsinnsatte i forbindelse med rettssak. Komiteen vil vise til at hensynet til etterforskningen, eller fengselsfaglige og praktiske hensyn taler for en slik endring. Komiteen vil samtidig understreke høringsuttalelsene fra blant annet Advokatforeningen om at "… overføring til politiarrest bør på denne bakgrunn bare aksepteres helt unntaksvis og for et kort tidsrom." Komiteen er positiv til at departementet i lovforslaget følger opp dette, og komiteen støtter det fremlagte forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at Advokatforeningen begrunner dette med at:
"Mulighetene for søvn, oppladning og konsentrasjon er helt andre i politiarresten enn i fengselet. Dette innebærer at mulighetene for både å forklare seg og følge med under rettsforhandlingene reduseres, ofte betraktelig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å peke på et punkt som ikke er direkte berørt i proposisjonen, men som likevel er svært viktig. Det gjelder bruk og finansieringen av tilbudet for personer som skal sone etter § 12 i straffegjennomføringsloven i institusjon og hvor tilbudet finansieres gjennom helseregionene.
Disse medlemmer er bekymret for at denne ordningen gjør at slike tilbud ikke kan benyttes fullt ut på grunn av ulik finansiering. I Regjeringens handlingsplan "Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen" initierer Regjeringen et behov for 63 nye § 12-plasser. Dette er positivt, men dagens finansiering gjør dette vanskelig.
Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere å innføre en prøveordning for et begrenset område hvor finansiering for § 12-soning skjer gjennom Justisdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen i inneværende stortingsperiode vil legge fram en stortingsmelding om kriminalomsorgen. Flertallet mener at problemstillingen som reises av mindretallet naturlig hører hjemme i meldingen, og behandles der.