Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, er glad for at Regjeringen nå legger fram et forslag til lov om endringer i straffeloven av 1902 mv., et nytt straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep.

Komiteen mener det er behov for å gi barn økt beskyttelse mot seksuelle overgrep. Den økte bruken av kommunikasjonsmidler som Internett og mobiltelefon, har gjort barn mer sårbar for overgrep. Denne utviklingen har blant annet gjort det lettere for voksne å komme i kontakt med barn uten kontroll fra andre voksne. Noen voksne bruker slik kontakt bevisst for å komme i posisjon til å begå seksuelle overgrep.

Komiteen viser til at formålet med det framlagte forslaget er å gi politiet mulighet til å stoppe planlagte overgrep før selve det fysiske overgrepet er påbegynt. Den nye bestemmelsen vil ramme den som har avtalt å møte et barn under 16 år, og som har forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet. Politiet kan da pågripe den voksne i det øyeblikk han eller hun ankommer møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Dette supplerer det alminnelige forsøksansvaret etter straffeloven §§ 195, 196 og 200, og komiteen mener det er riktig at dersom handlingen har kommet langt nok til at det alminnelige forsøksansvaret etter disse bestemmelsene har inntrådt, bør forholdet bedømmes etter disse bestemmelsene og ikke det nye straffebudet. På denne måten får man fram den økte straffverdigheten ved at gjerningspersonens handling er nærmere fullbyrdet overgrep, enn det man tar høyde for ved det nye straffebudet. Komiteen er også enig i at det nye straffebudet ikke skal anvendes i konkurrens med det alminnelig forsøksansvaret eller en fullbyrdet overtredelse av straffeloven §§ 195, 196 eller 200. Komiteen er også enig i at det gis adgang til straffebortfall dersom partene er jevnbyrdige i alder og utvikling.

Komiteen vil også peke på og stiller seg bak at det framlagte forslag også tydeliggjør at straffeloven § 201 bokstav b og c også rammer seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd som er forøvet gjennom elektronisk kommunikasjon.

Komiteen vil samtidig understreke at kriminalisering alene ikke er tilstrekkelig for å beskytte barn. Etter komiteens syn er det behov for en rekke samordnende tiltak for å beskytte de aller minste mot overgrep fra voksne. Et viktig tiltak er opplæring av barn og voksne i trygg internettbruk. Politiet må få på plass egnede virkemidler til å oppdage og oppklare denne typen lovbrudd. Aktørene innenfor moderne kommunikasjon bør også stimuleres til selv å iverksette tiltak som kan forebygge overgrep mot barn. Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet under den forrige regjeringen med etableringen av et filter hos KRIPOS som sperrer tilgang til internettsider som inneholder overgrepsbilder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er videre fornøyd med at Regjeringen 1. juni 2006 opprettet en arbeidsgruppe for å utrede og fremme forslag til tiltak for å forebygge at barn utsettes for seksuelle overgrep i forbindelse med deres bruk av Internett og at bilder av slike overgrep mot barn blir distribuert på nettet. "Faremo-utvalget" la 30. januar 2007 fram sine forslag for å forbygge internettrelaterte overgrep mot barn og unge i en egen rapport. Flertallet har merket seg de mange gode og omfattende forslagene for å beskytte barn og unge mot overgrep, og ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte knyttet til dette. Flertallet vil avslutningsvis rose Redd Barna og andre aktører som har vært pådrivere for deres innsats for å få på plass dette nye straffebudet.

Komiteen viser til at det i det framlagte forslaget, uavhengig av det nye straffebudet, også ligger endringer til enkelte presiseringer i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. Dette er endringer som er en konsekvens av en domsavgjørelse om at fullbyrding av betinget fengselsstraff med virkning fra 1. januar 2006 skal være dom og ikke kjennelse som tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen for den stadig økende bruken av Internett og andre elektroniske kommunikasjonsformer for å begå ulik kriminalitet. Av det verste et samfunn kan utsettes for, er kriminalitet der barn blir ofre for andre kyniske menneskers behov. Det er derfor svært viktig med et godt og velfungerende lovverk som beskytter barn mot slike overgrep. Kvaliteten på en rettsstat vises blant annet gjennom hvordan man tar vare på de svakeste av de svakeste i samfunnet. I så måte er dette lovforslaget med på å ivareta norske rettstradisjoner.

Disse medlemmer støtter derfor det fremlagte forslaget da det er med på å styrke barns sikkerhet, selv om man ser at det foreligger betenkeligheter fra deler av det juridiske fagmiljøet mht. å kunne straffeforfølge noen før det er begått en faktisk kriminell handling. Disse medlemmer vil understreke at barnas behov skal komme først.

Disse medlemmer vil hevde at lovforslaget ikke er et tiltak for å innføre et "tankepoliti", men heller et tiltak som er med på å sikre bl.a. noe av det som er politiets hovedoppgave, nemlig å forebygge og forhindre kriminalitet.

Disse medlemmer håper at lovens intensjon også blir ivaretatt og benyttet på en god måte av domstolene, og at Justisdepartementet følger dette opp og fremmer eventuelle endringsforslag dersom dette skulle vise seg å være nødvendig for å gjøre loven enda mer funksjonell i forhold til intensjonen, samt ivareta rettssikkerheten.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av skoleverkets rolle og mulige innflytelse. Det bør prioriteres fra skolene å gi barn og unge "nettvett" slik at deres egne holdninger og "varsellamper" styrkes og slik kan bidra til redusert risiko.

Disse medlemmer mener også at departementets signaler om økonomisk oppfølging er positive. Uten nødvendige tilgjengelige ressurser vil loven fort kunne komme til å virke mot sin hensikt slik at man ikke får nyttiggjort lovens intensjon. Det forutsettes derfor at departementet følger dette nøye opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:74 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Asp­aker, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barn og unges økte bruk av nye elektroniske media. Disse medlemmer vil påpeke at barns sårbarhet i dagens elektroniske samfunn krever nytenkende tiltak for å styrke deres rettslige stilling. Det er nødvendig at voksensamfunnet er villig til å møte denne problemstillingen på en offensiv måte.

Disse medlemmer sier seg fornøyd med at Regjeringen nå foreslår å skjerpe kampen mot overgrep mot barn og innfører straff for forberedelseshandlinger når det kan bevises at den voksne har til hensikt å misbruke barnet. Innføring av en norsk "grooming"-paragraf som rammer voksne med uhederlige hensikter i kontakt med barn på Internett, innebærer både et tidsskille og en viktig milepæl i arbeidet for å styrke barns rettslige stilling i Norge.

Disse medlemmer vil spesielt fremheve det arbeidet Redd Barna har gjort på dette feltet, for uredd opptreden og stor innsats for å hindre overgrep mot barn både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har satt dagsorden både i Norge og gjennom sin høring i EU-parlamentet sist høst, og har vært en aktiv pådriver for at Norge skulle kopiere den britiske "grooming"-bestemmelsen.

Disse medlemmer vil peke på at den teknologiske virtuelle verden - Cyberspace - har introdusert barn for spennende muligheter, men også alvorlige potensielle farer. Med den nye "grooming"-bestemmelsen vil Internett ikke lenger fremstå som et lovtomt rom. Etter dette vil atferd i det fysiske og virtuelle rom bli mer likestilt, og barns rettssikkerhet kan ivaretas på en langt mer forsvarlig måte. Disse medlemmer er glade for at "grooming"-bestemmelsen betyr at overgripere kan stanses før det fysiske møtet. Dermed kan barn spares for opprivende situasjoner der risikoen for overgrep er overhengende. En annen effekt av bestemmelsen om å kunne gripe inn på bakgrunn av aktive forberedelseshandlinger og uten at barnet må møte overgriper på et avtalt møtested, er at bestemmelsen dermed vil kunne forebygge mange traumatiske opplevelser hos barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til erfaringene fra England og vil understreke at effektiv bekjempelse av overgrep mot barn etter forutgående kontakt etablert på Internett, nødvendiggjør at politiet tilføres friske midler til å etablere en forsvarlig overvåking av chattekanaler og systematisk patruljering av nettet. Opprettelse av en politistasjon på Internett vil være et sentralt virkemiddel for å kunne lykkes med slik overvåking og for å kunne følge aktivt opp ved mistenkelige kontakter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil her fremheve at Kripos over tid har bygget opp nøkkelkompetanse om overgripere og Internett som arena for forberedelse av overgrep mot barn og/eller spredning av barnepornografisk materiale. "Grooming"-bestemmelsen må følges opp med relevant opplæring i politiet, og det må samtidig legges til rette for at Kripos" erfaringer i denne type saker kommer politidistriktene til gode. Disse medlemmer vil understreke at etablering av en politistasjon på nett må suppleres av en strategi der også det enkelte politidistrikt settes i stand til å kunne avdekke og forfølge slike saker med utgangspunkt i "grooming"-bestemmelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til de ulike forslagene til tiltak i Dokument nr. 8:74 (2005-2006) og konstaterer at en arbeidsgruppe ledet av Grete Faremo, i sin rapport, "Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn", nylig har fremmet en rekke likelydende forslag. Disse medlemmer har merket seg at arbeidsgruppens leder har uttalt at det forebyggende arbeidet må styrkes vesentlig og at justisministeren har kommentert forslagene positivt. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vil komme tilbake med de første konkrete oppfølgingsbevilgninger og forslag til oppfølging av denne rapporten, slik at politiet og hjelpeapparatet kan stå best mulig rustet når den nye "grooming"-bestemmelsen trer i kraft.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å følge opp utvalgets forslag om en direkte varslingsmulighet til politiet, en slags trykk-knapp på nettet som barn selv kan benytte til å si fra, når de opplever ubehagelige situasjoner på nettet.

Disse medlemmer mener at hensynet til god oppfølging av barn i krise må lede til en bedre samordning av et fragmentert hjelpeapparat. Disse medlemmer viser til gode erfaringer på Island og ser på etableringen av Barnas Hus som et grunnleggende utgangspunkt for å få til et slikt tilbud. Det er et stort behov for samordning av det offentliges tilbud og oppfølging slik at hjelpen blir gitt på barnets premisser. Ideen bak Barnas Hus er at barnet og pårørende skal ha ett sted å henvende seg og kunne få nødvendig hjelp og oppfølging der.

Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg derfor uforstående til at Regjeringen og regjeringspartiene ikke kan støtte Høyres forslag om opprettelse av regionale Barnas hus for derigjennom å sik­re et landsdekkende tilbud som når alle barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil på nytt fremheve betydningen av at det viktige forebyggende samarbeidet i SAFT-prosjektet videreføres og videreutvik­les etter mønster av det engelske CEOP med sikte på bedre og mer koordinert samarbeid til beste for barn som er i faresonen eller allerede har blitt utsatt for overgrep. Disse medlemmer vil vise til at den type informasjonsarbeid som dette senteret har tilrettelagt for, både virker forebyggende, veileder barn om hvor de skal henvende seg når de har opplevd overgrep og skal bidra til at det enkelte overgrepsoffer ikke opplever å være alene med sine negative opplevelser.