Sammendrag

Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven).

Norge ratifiserte revidert overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk 27. januar 2005, jf. Ot.prp. nr. 93 (2003-2004). Den reviderte overenskomsten trådte i kraft 1. juli 2006. Fra samme dag ble den norske COTIF-loven av 10. desember 2004 nr. 82 satt i kraft.

Det har mellom undertegningen av COTIF 1999 og ikrafttredelsen i 2006 blitt utviklet felles regelverk for å lette den grenseoverskridende trafikken i EØS-området. Også det europeiske jernbanebyrået, ERA, har blitt etablert i mellomtiden, der Norge deltar. ERAs oppgave er bl.a. å utarbeide utkast til tekniske og sikkerhetsrelaterte bestemmelser på jernbaneområdet.

Departementet foreslår å utvide forskriftshjemmelen i § 7. Forslaget til endring innebærer at Kongen ved forskrift gis myndighet til å kunne gjøre innskrenkninger i lovens virkeområde etter § 2 for å ivareta forpliktelser i henhold til andre internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Hensikten med å innskrenke virkeområdet er å gi Norge anledning til å ta forbehold mot bilagene i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF). Da det kan være usikkerhet om enkelte av bilagene vil kunne være i strid med EØS-avtalen, vil en slik hjemmel gi fleksibilitet slik at Norge kan ta forbehold slik flere andre EØS-land allerede har gjort. Forskjeller i COTIF-regelverket og det norske regelverket som følger av EØS-avtalen er nærmere omtalt i proposisjonen.

Den foreslåtte løsningen innebærer samtidig at en eventuell erklæring om forbehold kan oppheves uten at det krever ny lovendring. Etter departementets vurdering er bilagene i COTIF ikke av en slik viktighet at det vil kreve Stortingets samtykke.

I proposisjonen fremmes det videre forslag om Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold mot bilag e, f og g i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til Protokoll om endring av 3. juni 1999. Dette innebærer at Norge etter et slikt samtykke kan overlevere de nødvendige forbehold mot vedleggene til depositaren i OTIF (den internasjonale jernbaneorganisasjonen).

Samtidig foreslås det å endre lovens tittel. Dagens tittel er etter at ratifikasjonen er gjennomført misvisende, og den delen foreslås derfor tatt ut av tittelen.

Samferdselsdepartementet ser forslaget i hovedsak som en lovteknisk tilpasning som i liten grad vil berøre aktørene på jernbaneområdet. Forslaget anses ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemetrud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til forslag til lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven), samt samtykke til at Norge tar forbehold mot bilag e, f og g i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til Protokoll om endring av 3. juni 1999.

Komiteen har merket seg at forslaget til endring innebærer at Kongen ved forskrift gis myndighet til å kunne gjøre innskrenkninger i lovens virkeområde etter § 2 for å ivareta forpliktelser i henhold til andre internasjonale avtaler som Norge har inngått. Det foreslås videre en redaksjonell endring av lovens tittel.

Komiteen viser til at sakens bakgrunn er EU-kommisjonens anmodning om at de medlemsstater som har ratifisert COTIF-overenskomsten bes ta forbehold mot enkelte av bilagene i COTIF, fordi EU-traktaten skal ha forrang fremfor COTIF-regelverket.

Komiteen registrerer at Regjeringen ser forslaget i hovedsak som en lovteknisk tilpasning som i liten grad vil berøre aktørene på jernbaneområdet.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) samt om Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold mot visse bilag i overenskomsten

I

Lovens tittel skal lyde:

Lov om Overenskomst om internasjonal jernbane­trafikk (COTIF-loven)

§ 7 skal lyde:

Kongen kan i forskrift gjøre innskrenkninger i lovens virkeområde etter § 2 for å ivareta forpliktelser i henhold til andre internasjonale avtaler Norge har inngått. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.

II

Stortinget samtykker til at Norge tar forbehold mot bilag e, f, og g i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til Protokoll om endring av 3. juni 1999.

III

Loven trer i kraft straks.

Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 6. desember 2006

Ot.prp. nr. 10 (2006-2007) Om lov om endring i lov 10. desember 2004 nr. 84 om internasjonal jernbanetrafikk mv (COTIF-loven)

Jeg viser til brev av 4. desember 2006 fra Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Vedlagt følger svar på spørsmål 1.

Spørsmål 1

Ot.prp. nr. 10 (2006-2007)

Fra proposisjonens pkt. 5 kan siteres;

"Da det kan være usikkerhet om enkelte av bilagene vil kunne være i strid med EØS-avtalen, vil en slik hjemmel gi fleksibilitet slik at Norge kan ta forbehold slik flere andre EØS-land allerede har gjort."

• i) Hvilke andre EØS-land har allerede gjort dette?

• ii) Kan det gis eksempler på bilag som kan oppfattes som i strid med EØS-avtalen?

Svar

i)

Per 5. desember 2006 har følgende land reservert seg mot de tre aktuelle bilagene i konvensjonen:

Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, Spania, Frankrike, Storbritannia, Luxembourg, Slovenia og Portugal.

Sverige har ennå ikke ratifisert konvensjonen, men har opplyst at de i forbindelse med ratifiseringen vil reservere seg. Ungarn og Slovakia har meddelt at de vil reservere seg.

ii)

Så langt er det bilagene E, F og G til overenskomsten som kan oppfattes å være i strid med EØS avtalen. Disse er:

• CUI - Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av infrastruktur i internasjonal jernbanetrafikk (bilag E til overenskomsten),

• APTU- Enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (bilag F til overenskomsten),

• ATMF - Enhetlige rettsregler om teknisk godkjenning av jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (bilag G til overenskomsten).

CUI har regler som gir mulighet for å inngå avtaler om ruteleier uten tidsbegrensninger, (såkalte grandfather’s right). Ruteleier etter EØS-avtalen og norsk rett kan bare gis for en begrenset tidsperiode.

APTU har bestemmelser om fremgangsmåten som skal følges ved godkjenning av tekniske standarder og innføring av tekniske bestemmelser for jernbanemateriell. Bestemmelsene er av overordnet karakter og det skal utarbeides detaljerte bestemmelser på sikt.

I EØS-regelverket som er implementert i norsk rett, finnes det allerede detaljerte bestemmelser om hvordan det tekniske regelverket skal utformes, både for infrastruktur og for rullende materiell, signalsystemer, telematikk etc. Ytterligere tekniske spesifikasjoner er vedtatt eller er under utarbeidelse.

AMTF fastsetter fremgangsmåten som skal følges ved godkjenning av rullende materiell og annet jernbanemateriell for internasjonal trafikk. Det inneholder regler om sertifikater, database over rullende materiell, rapportering av ulykker mv. I EØS-regelverket som er implementert i norsk rett, finnes det allerede bestemmelser om utforming av og godkjenning av rullende materiell. Detaljerte tekniske spesifikasjoner er vedtatt. Sertifiseringsordninger er ut­vik­let og gjelder i hele EØS-området. Det finnes også bestemmelser om registrering og merking av vogner i EØS-området. Det europeiske jernbanebyrået (ERA), der Norge deltar, er sentral i dette arbeidet. Videre har Norge implementert EØS-regelverk om undersøkelse av jernbaneulykker og har egne regler om rapportering av ulykker og om vidererapportering til ERA.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11. desember 2006.