Spørsmål til Ot.prp. pr. 6 (2006.2007)

Det vises til brev av 20. november i år fra leder i arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen med oversendelse av henvendelser fra arbeidstakerorganisasjonene vedr. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) om lov om endring av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv). Det bes om regjeringens vurdering av de presiseringer organisasjonene ber om og forholdet til tekst og intensjon i Sykefraværsutvalgets rapport.

Departementet har følgende merknader til innspillet fra arbeidstakerorganisasjonene:

Innledningsvis vil departementet presisere at intensjonen har vært å utarbeide lovforslaget direkte på grunnlag av og i tråd med Sykefraværsutvalgets forslag. Imidlertid er det i noen grad foretatt rene lovtekniske tilpasninger for å sikre at de nye bestemmelsene blir funksjonelle og best mulig tilpasset det regelverk det skal være en del av.

Merknad til pkt 3.3.2: Arbeidsmiljøloven - lovfestet krav til dialogmøte etter 12 uker:

Lege/sykmelders taushetsplikt

Hensynet til lege/sykmelders taushetsplikt fremgår ikke tilstrekkelig klart av proposisjonen. I Sykefraværsutvalgets rapport, pkt. 3.4 siste avsnitt har partene presisert at den sykmeldtes diagnose ikke er tema og skal ikke diskuteres. Komiteen bør i sine merknader presiserer dette, og at det er den sykmeldte som gjennom samtykke styrer i hvilken grad helseopplysninger kan formidles til arbeidsgiver.

Departementets merknad:

Forståelsen av lovforslaget på dette punkt er utdypet i proposisjonen s. 9. Det fremgår her at dialogen og samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal bygge på en vurdering av arbeidsevne, og ikke på medisinsk diagnose. Fokus skal rettes mot hva arbeidstaker kan og ikke kan gjøre av arbeidsoppgaver, og det presiseres at arbeidsgivers plikt til tilrettelegging ikke må medføre utilbørlig press på arbeidstaker til å utlevere forhold av privat art. Departementet vil i tilknytning til dette bemerke at arbeidstakers plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne og bidra i arbeidet med oppfølgingsplaner ikke er ny i denne sammenheng, men allerede fremgår av folketrygdloven § 8-8 og arbeidsmiljøloven § 2-3.

Departementet viser i tillegg til at lege/sykmelder bare skal delta i dialogmøtet dersom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det. Legens/sykmelders taushetsplikt følger for øvrig av helsepersonelloven § 21.

Departementet har imidlertid ingen innvendinger til at komiteen presiserer lege/sykmelders taushetsplikt i samsvar med ovennevnte.

Bedriftshelsetjeneste:

I merknadene til de enkelte paragrafene på s. 12, 4. ledd kan det gis inntrykk av at det kun er de som ar pliktig å ha BHT som må ha med seg BHT i møtet, jf. "Om plikten til å ha bedriftshelsetjeneste se arbeidsmiljøloven § 3-3". Sykefraværsutvalget er enig om at alle virksomheter som har BHT skal ha de med seg i dialogmøtet. Komiteen må i merknad tydeliggjøre at alle virksomheter som har BHT plikter å ha BHT med seg på dialogmøtet, uavhengig av arbeidsmiljøloven § 3.3.

Departementets merknad:

Departementet mener at det klart fremgår av omtalen i proposisjonen og av merknaden til bestemmelsen at dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal denne være representert i dialogmøtet. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste eller ikke. Henvisningen til § 3-3 i arbeidsmiljøloven er tatt inn for å presisere at kravet om at bedriftshelsetjenesten (der denne finnes) skal være representert i dialogmøtet, ikke innebærer en ny plikt for alle virksomheter til å knytte seg bedriftshelsetjeneste.

Departementet er således enig i at virksomheter som har bedriftshelsetjeneste skal ha denne med i dialogmøtet, og vi har derfor ingen innvendinger til at dette presiseres ytterligere i komiteinnstillingen.

Tillitsvalgte/verneombud

Arbeidstakers rett til å ha med tillitsvalgt/verneombud er omtalt i merknadene til aml §4-6 (4) i lovforslaget. Dersom denne retten skal ha verdi, forutsettes det at retten fremkommer i lovteksten.

Departementets merknad:

Det er nevnt flere steder i proposisjonsteksten at tillitsvalgt eller verneombud kan være med i møtene dersom arbeidstaker ønsker det, se pkt. 3.3.2 og pkt. 3.3,3 samt merknader til de enkelte paragrafene, s. 9. At dette ikke er uttrykkelig presisert i lovteksten, bygger på en lovteknisk vurdering. Departementet legger til grunn at en slik rettighet for arbeidstaker allerede følger av arbeidsmiljøregelverket lest i sammenheng og systemet bak regelverket.

Unntaksbestemmelsen.

I noen tilfeller vil det være medisinsk utilrådelig at det avholdes dialogmøte, eksempelvis kan dette være tilfelle om sykdommen skyldes relasjonelle forhold på arbeidsplassen. I slike tilfeller tilsier hensynet til den sykmeldte at legens vurdering av dette må legges til grunn. Dette er også forutsatt i sykefraværutvalgets rapport, pkt. 3 3. siste avsnitt. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i utkast til lovtekst, og vi foreslår at det presiseres.

Departementets merknad:

Det er departementets intensjon at unntaksbestemmelsen skal omfatte tilfeller der det er medisinsk utilrådelig å gjennomføre dialogmøte, dvs. at arbeidstaker av ulike årsaker ikke har helse til å delta. Utvalget har i sin rapport pkt. 3 3. siste avsnitt brukt formuleringen "med mindre et slikt møte er åpenbart uhensiktsmessig, bl.a. ut fra medisinske grunner" og ikke "medisinsk utilrådelig", og departementet har lagt utvalgets formulering til grunn. Av lovtekniske grunner har vi imidlertid valgt å erstatte uttrykket "åpenbart uhensiktsmessig" med "åpenbart unødvendig". Dette fordi det er i tråd med ordlyden i arbeidsmiljøloven § 4-6 for øvrig, jf, bestemmelsen om oppfølgingsplaner i dagens § 4-6 tredje ledd.

Annet helsefaglig personell:

Sykefraværsutvalget har gått inn for: "å flytte fokuset fra å være sykmeldt til økt vekt på funksjonsvurdering og deltagelse i arbeidslivet. Ulike helsefaglige grupper bør trekkes inn i vurderingen etter behov". Sykefraværsutvalget har videre gått inn for at det på dialogmøtet kan være hensiktsmessig at ikke bare lege/sykmelder men ev. også: "annet helsefaglig personell deltar". Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp utvalgets konklusjoner på nevnte punkt, i lovforslaget, Partenes enighet må gis realitet ved tilføyelser i lovteksten.

Departementets merknad:

Sykefraværsutvalget peker i sin rapport på at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig at "annet helsefaglig personell" deltar i dialogmøtet. Dette oppfattes av departementet som en frivillig ordning der arbeidsgiver og arbeidstaker kan involvere ulike helsefaglige grupper (i tillegg til lege eller annen sykmeldende behandler) i dette dialogmøtet. Utgiftene til dette må i så fall dekkes av arbeidsgiver. Departementet anser at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette direkte i lovteksten, da arbeidsmiljøloven regulerer plikter og rettigheter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det vises til omtale i pkt. 3.3.2.

Merknad til pkt. 3.4.1: Folketrygdloven: Dialogmøte innen tolv uker og økt fokus på delvis friskmelding

Lege/behandlers plikt til å stille i dialogmøte

Forslaget til § 25-5 er uklart når det gjelder unntak fra møteplikt. Gjeldende annet ledd er utformet på grunnlag av en situasjon hvor det i utgangspunktet ikke gis en plikt, og hvor det er NAV som har beslutningsmyndighet. Bestemmelsen er tilstrekkelig for et slikt tilfelle, men ikke for et tilfelle hvor lovens ordlyd gir en tilsynelatende absolutt plikt, og hvor det er arbeidsgiver som kaller inn til møtet. Det vil oppstå særlige situasjoner, der plikten for sykemeldende behandler til å delta i dialogmøte med arbeidstaker og arbeidsgiver kan by på problemer for behandlerens arbeidstilretteleggelse, ivaretakelse av sine plikter for listepasienter og for ivaretakelse av andre lovpålagte plikter, herunder øyeblikkelig-hjelp beredskap. For å sikre tilstrekkelig presisjon, og unngå et generelt unntak som blir for omfattende, bør det utformes en forskrift som beskriver unntakssituasjonene. Vi legger til grunn at det må være en streng unntaksadgang. Videre er det nødvendig at komiteen i sine merknader kommenterer konkret de behov for unntak som kan oppstå, samt varslingsfrist.

Departementets merknad:

Departementet viser i denne forbindelse til annet ledd annet punktum i folketrygdloven 25-5 om behandlers plikt til å delta i samarbeidsmøter, hvor det fremgår at det skal tas hensyn til behandlers arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte. Denne bestemmelsen skal komme tilsvarende til anvendelse for de tilfeller hvor arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker at legen mv. skal delta i dialogmøter. For øvrig forutsetter vi at et slikt møte alltid avtales i god tid på forhånd med de personer som skal delta, og at møtetidspunkt og -sted må tilpasses bl.a. legens arbeidssituasjon. Noen ytterligere spesifisering av unntakssituasjoner synes lite hensiktmessig og det legges derfor til grunn at det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å gi egne forskrifter om det.

Merknad til pkt 3.4.2: Folketrygdloven: Dialogmøte etter 6 måneders sykmelding

Vedrørende dokumentasjonskravet i folketrygdens § 8-7: Her er det ønskelig med en merknad fra komiteen som tydeliggjør betydningen av arbeidsgivers dokumentasjonsplikt.

Departementets merknad:

Det er presisert i proposisjonen at oppfølgingsplanen skal gjennomgås i dialogmøtet, og det pekes på foreliggende informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Bl.a. skal behov for annen bistand som yrkesrettet attføring vurderes i møtet, og som grunnlag for dette skal det foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne tiltak er gjennomført, ev. vurdert og vist seg umulig å gjennomføre.

Departementet mener således at betydningen av arbeidsgivers dokumentasjonsplikt er tydeliggjort i proposisjonen.