3. Departementets vurderinger og forslag - folketrygdloven
Utvalget har vurdert muligheten for å fremskynde tidspunktet for krav til arbeidsrelatert aktivitet fra åtte til seks uker. Legens særskilte begrunnelse for hvorfor pasienten ikke kan være i aktivitet og Arbeids- og velferdsetatens kontroll med at legeerklæringen har god nok kvalitet, må da også fremskyves til seks uker.
Etter en samlet vurdering har utvalget kommet til at hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen åtte uker, bør beholdes.
Det vises her til forslaget om at det innføres en plikt til å avholde dialogmøte i arbeidsmiljøloven senest innen tolv ukers sykefravær, dersom den sykmeldte fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.
For å sikre at legen eller annen sykmeldende behandler deltar i møtet, foreslår departementet at plikten til å delta lovhjemles, jf. utkast til folketrygdloven § 25-5.
Det foreslås videre at det presiseres i loven at det skal ytes graderte sykepenger også når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.
Ordningen med aktiv sykmelding foreslås opprettholdt. Under aktivisering og arbeidstrening skal det fortsatt kunne ytes fulle sykepenger. Sykepenger kan ytes i en periode på opptil fire uker dersom medlemmet forventes å kunne gjenoppta sitt ordinære arbeid på heltid eller deltid etter en slik periode. Det foreslås en presisering av at fulle sykepenger kan ytes i opptil åtte uker, dersom rehabiliteringen, utprøving av funksjonsevnen og opplæring i nye arbeidsoppgaver tar lengre tid. Videre opprettholdes muligheten til å yte sykepenger for en lengre periode enn fire og åtte uker dersom arbeidstrening eller annen tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.
Det foreslås videre at Arbeids- og velferdsetaten skal innhente den eventuelt reviderte oppfølgingsplanen etter gjennomført dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Se forslag til endringer i folketrygdloven § 8-6, § 8-7 og § 25-5.
For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, foreslås det at det skal avholdes et nytt dialogmøte senest etter seks måneders sykmelding.
Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å delta. Lege og annet helsefaglig personell kan eventuelt også være med i disse møtene, hvis dette er hensiktsmessig. Oppfølgingsplanen skal gjennomgås på nytt. Innen dette tidspunktet vil det foreligge informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Behov for annen bistand som yrkesrettet attføring og rehabilitering bør også tas opp i møtet.
For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det, som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne tiltak er gjennomført, eventuelt vurdert og vist seg umulig å gjennomføre. Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat, og medisinske grunner tilsier evne til å klare annet arbeid, skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.
Se forslag til endringer i folketrygdloven § 8-7 åttende ledd.
Det foreslås at arbeidsgiverens plikter til å utarbeide oppfølgingsplan senest innen seks uker samt at det skal avholdes dialogmøte senest innen tolv uker, også lovhjemles i folketrygdloven.
Etter gjeldende regelverk kan Arbeids- og velferdsetaten ilegge tvangsmulkt dersom arbeidsgiveren etter purring ikke utleverer oppfølgingsplanen, jf. folketrygdloven § 25-3. Etter dagens regler er tvangsmulkten tre promille av folketrygdens grunnbeløp, eller ca. 190 kroner dagen. Det foreslås at tvangsmulkten økes fra tre promille (190 kroner) til seks promille (380 kroner).
Se forslag til endringer i folketrygdloven §§ 25-2 og 25-3.
Det kan være vanskelig for virksomheter og arbeidsgivere å vite hvor mye som forventes av dem, dvs. hvor langt tilretteleggingsplikten strekker seg. For å unngå uklarheter vil det bli utarbeidet retningslinjer for både arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og Arbeids- og velferdsetatens og Arbeidstilsynets arbeid og samarbeid seg imellom. Departementet vil gjennomgå slike problemstillinger nærmere for å få til en bedre håndheving og oppfølging av reglene enn i dag. Et samhandlingsprosjekt er satt i gang for å analysere hvordan virksomhetene i praksis følger opp sine forpliktelser, og hvordan Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten hver for seg og i samarbeid kan arbeide mer effektivt for å påvirke og støtte virksomhetenes arbeid med å forebygge at arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet. Prosjektet skal også avklare hvilke roller og hvilken kompetanse de enkelte myndigheter har i forhold til virksomhetenes sykefraværs- og tilretteleggingsarbeid, og eventuelt tilrå en mer hensiktsmessig ansvars- og arbeidsdeling og bedre samarbeidsformer. Prosjektet er nedfelt i IA-avtalen og sluttrapport skal leveres i løpet av 2007.
Komiteen viser til behovet for sterkere fokus på bedriftsinterne tiltak, og til at forslagene til endringer i regelverket for sykepenger tilpasses dette og gir nødvendig fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver til å gjennomføre oppfølgingsplanen.
Komiteen påpeker at oppfølgingsplanen gir godt grunnlag for å vurdere gradert sykmelding og delvis friskmelding og mulighet til opptrapping. Det foreslås derfor at det presiseres i loven at det skal ytes graderte sykepenger også når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Komiteen viser også til at ordningen med aktiv sykmelding skal beholdes, og at det under aktivisering og arbeidstrening skal kunne nyttes fulle sykepenger dersom den sykmeldte ikke kan utføre sine arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging. Komiteen viser til at fulle sykepenger kan ytes opptil fire uker dersom det er utsikt til å gjenoppta arbeidet etter en slik periode. Fulle sykepenger kan ytes i opptil åtte uker dersom gjennomføring av oppfølgingsplanen tar lengre tid. Videre beholdes muligheten til å yte sykepenger for en lengre periode enn fire og åtte uker dersom arbeidstrening eller annen tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak fortsatt er nødvendig og hensiktsmessig.
Komiteen støtter endringsforslagene i § 8-7 og understreker betydningen av arbeidsgivers dokumentasjonsplikt når det gjelder gjennomføringen av oppfølgingsplanen.
Komiteen støtter videre tillegget til innholdsoversikten i kapittel 25 og endringene i § 25-2 og § 25-3.
Komiteen viser til forslaget til § 25-5 og til at det er viktig å unngå uklarhet når det gjelder unntak fra møteplikt. Komiteen viser til at det kan oppstå særlige situasjoner, der plikten for sykmeldende behandler til å delta i dialogmøte med arbeidstaker og arbeidsgiver kan by på problemer for behandlerens mulighet til å ivareta plikten overfor listepasienter og andre lovpålagte plikter, herunder øyeblikkelig hjelp-beredskap. Komiteen viser til folketrygdloven § 25-5 om behandlers plikt til å delta i samarbeidsmøtet, der det fremgår at det skal tas hensyn til behandlers arbeidssituasjon og andre forhold som kan gjøre det vanskelig å møte. Komiteen understreker at det blir viktig å unngå en vid unntakspraksis for behandler, der arbeidet med oppfølging etter den nye bestemmelsene blir nedprioritert. Komiteen ber derfor Regjeringen følge utviklingen av praksis nøye og, dersom det skulle vise seg nødvendig, foreslå regelverk som sikrer oppfølging i tråd med avtalen.