Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger her frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Lovforslagene er en oppfølging av Sykefraværsutvalgets rapport 6. november 2006. Rapporten følger som utrykket vedlegg.

Følgende foreslås i proposisjonen:

  • Endringer i arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd om oppfølgingsplan. Denne skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker.

  • endringer i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplaner senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet, dersom virksomheten har det. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet. Skriftlig melding om dialogmøtet skal gis til Arbeids- og velferdsetaten, jf. ny § 4-6 fjerde ledd.

  • endringer i arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd om at arbeidstaker har plikt til å delta i ovennevnte dialogmøte.

  • presiseringer i folketrygdloven § 8-6 at det skal ytes graderte sykepenger også når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. For å sikre at legen eller annen sykmeldende behandler deltar i dialogmøtet som arbeidsgiveren skal ta initiativ til, foreslås det at plikten til å delta lovhjemles i folketrygdloven § 25-5, dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det.

  • at Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte med arbeidsgiver og arbeidstaker senest etter seks måneders sykmelding. Dette for å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet.

  • at arbeidsgiverens plikter etter arbeidsmiljøloven også lovhjemles i folketrygdloven, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at arbeidsgiver både utarbeider og utleverer oppfølgingsplan, som eventuelt er revidert etter dialogmøte innen tolv uker.

  • å ilegge tvangsmulkt til arbeidsgiver som etter purring ikke utleverer oppfølgingsplanen. Det foreslår at tvangsmulkten økes fra dagens tre promille til seks promille, dvs. til ca. 380 kroner.

Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i Sykefraværsutvalget har støttet disse forslagene.

Hovedmålsettingen med forslagene er å bidra til reduksjon i sykefraværet. Sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet påfører samfunnet betydelige kostnader. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor innvirkning lovforslagene vil få på sykefraværet. Effekten på en prosent lavere vekst i sykefraværet i 2007 gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger på om lag 240 mill. kroner. I tillegg er det foretatt en omfordeling av midler som allerede ligger inne i IA-avtalen. Det er behov for en styrking av Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon og Arbeids- og velferdsetatens oppfølgings- og kontrollfunksjon. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) å styrke etatene med hhv. 20 mill. kroner og 30 mill. kroner.

Når det gjelder nærmere redegjørelse av merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget, vises det til proposisjonens pkt. 5.

Når det gjelder ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser, foreslår departementet at loven trer i kraft fra 1. mars 2007. Det vil kunne være behov for å fastsette nærmere overgangsregler.

Det er økende bevissthet om hva som skal til for å forebygge og redusere sykefravær. Partene i arbeidslivet har tatt et stort ansvar for dette gjennom IA-avtalen og gjennom det konkrete gode arbeidet som skjer i virksomhetene. Utviklingen har på tross for dette vist seg å gå i feil retning. Det har også skjedd en forskyvning fra kortere til lengre sykefravære noe som resulterer i at staten bærer en stadig større andel av utgiftene. Regjeringen har derfor økt bevilgningen til sykepenger i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 med 2,3 mrd. kroner.

Det vises i proposisjonen til at Regjeringen nylig la frem St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Det redegjøres i proposisjonen til noen av tiltakene og forslagene i meldingen.

For å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats for forebygging og tilrettelegging, foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne med 20 prosent etter utløp av arbeidsgiverperioden og fram til seks måneder av sykefraværet, og deretter ti prosent i resten av sykepengeperioden. Dette skulle delvis kompenseres ved å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager. Samtidig ble det foreslått å utvide både den eksisterende skjermingsordningen for personer med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret i bedrifter.

Organisasjonene kom i fellesskap med sterk kritikk av prosessen rundt Regjeringens forslag. Regjeringen ønsker en videreføring av det gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen, og reell dialog med partene i arbeidslivet om problemene knyttet til det høye og stigende sykefraværet og til mulige tiltak i denne sammenheng. Det ble på denne bakgrunn nedsatt et partssammensatt utvalg ledet av statsminister Jens Stoltenberg (Sykefraværsutvalget) som blant annet skulle vurdere tiltak for å redusere sykelønnsutgiftene.

Utvalgets rapport, som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. På bakgrunn av rapporten foreslår Regjeringen i proposisjonen endringer og presiseringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som til sammen kan legge grunnlag for en "tiltakspakke" som de tre partene er enige i kan bidra til å redusere sykefraværet på en effektiv måte.

Det vises for øvrig til Ot.meld. nr. 1 (2006-2007) om tilbaketrekning av deler av Ot.prp. nr. 2 (2006-2007) om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Det vises i tillegg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) om budsjettmessige konsekvenser av forslagene til Sykefraværsutvalget.

Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven inneholder bestemmelser som er knyttet til sykefravær. Arbeidsmiljøloven regulerer blant annet arbeidsgivers plikt til sykefraværsoppfølging og tilrettelegging av arbeidsplassen for sykmeldte arbeidstakere samt arbeidstakeres medvirkningsplikt. Folketrygdloven regulerer vilkår for rett til sykepenger, herunder arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, forholdet til sykmeldende lege, Arbeids- og velferdsetatens oppfølging mv. Regelsettene må tolkes i nær sammenheng med hverandre.

I proposisjonene redegjøres det kort for gjeldende rett, jf. pkt. 3.1.

Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykmeldingspraksis, organisasjonenes forslag til tiltak og en dialog i utvalgsmøtene, har utvalget blitt enig om en tiltakspakke som gjennom sammenheng og helhet skal styrke arbeidet med å redusere sykefraværet. Følgende er foreslått:

  • mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykemeldingsperioden

  • tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar

  • tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk.

For nærmere redegjørelse av innholdet i tiltakspakken vises det til proposisjonens pkt. 3.2.

Sykefraværsutvalgets rapport fulgte som utrykt vedlegg til proposisjonen. Rapporten i sin helhet ligger som vedlegg til innstillingen.

Saksordfører mottok 15. november 2006 felles kommentarer til proposisjonen fra Unio, Akademikerne, YS og LO. I tillegg mottok saksordfører spørsmål fra NHO i samme sak. Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ba komiteen på denne bakgrunn 20. november 2006 om Regjeringens vurdering av de presiseringer som fremkom og forhold til tekst og intensjon i arbeidsgruppens rapport, samt spørsmålene fra NHO. Komiteen mottok 28. november 2006 to svar fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen, hvor det ene svaret relaterte seg til arbeidstakerorganisasjonenes henvendelse og det andre på henvendelsen fra NHO. Svarbrevene følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til behovet for å forebygge og redusere sykefravær, og at partene i arbeidslivet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har tatt et stort ansvar for dette. Veksten i sykefraværet kan imidlertid tyde på at det fortsatt er mange virksomheter som ikke tar arbeidet med å få ned sykefraværet alvorlig nok. Det har skjedd en forskyvning fra kortere til lengre sykefravær. Staten bærer dermed en stadig større andel av utgiftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen for å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats for forebygging og tilrettelegging, i statsbudsjettet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), foreslo endringer i medfinansieringsansvaret for arbeidsgiverne.

Flertallet viser til at organisasjonene i fellesskap kom med kritikk av prosessen rundt Regjeringens forslag om medfinansieringsansvar for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden. Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker en videreføring av det gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen. Flertallet understreker viktigheten av reell dialog med partene i arbeidslivet om problemene knyttet til det høye og stigende sykefraværet, og mulige tiltak i denne sammenheng. På denne bakgrunn ble det nedsatt et partssammensatt utvalg ledet av statsminister Jens Stoltenberg (Sykefraværsutvalget) som blant annet skulle vurdere tiltak for å redusere sykelønnsutgiftene, jf. brev fra statsministeren 11. september 2006. Utvalgets mandat er gjengitt i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til at arbeidsgiverne skulle betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville gitt betydelig økte kostnader for arbeidsgiverne. Samtidig er faren for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet, stor. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen etter å ha inngått en videreføring av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), brøt denne. Disse medlemmer er opptatt av at inngåtte avtaler, skal respekteres og holdes, med mindre partene blir enige om endringer. Regjeringen nedsatte et partssammensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, da partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den.

Komiteen viser til at Sykefraværsutvalgets rapport, som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. Forslagene i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) følger opp dette arbeidet med nødvendige endringer og presiseringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Til sammen utgjør dette en "tiltakspakke" som de tre partene er enige om kan bidra til å redusere sykefraværet på en effektiv måte.

Komiteen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) med budsjettmessige endringer som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til sine respektive utdypende merknader og forslag om sykefravær og inkluderende arbeidsliv i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007).

Disse medlemmer er svært usikre på om de foreslåtte tiltak vil ha den tilsiktede effekt i form av en klar og målbar reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett rapporterer tilbake til Stortinget om hvordan de tiltak som Sykefraværsutvalget har foreslått, er implementert, herunder hvordan NAV følger opp tiltakene og i hvilken grad tiltakene har ført til en nedgang i sykefraværet.