Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, udatert

Vedlegg

Oversikt over ulovlig fiske

Her gjengis tall fra Kystvaktens årsrapporter for perioden 2003-2005. Anmeldte eller oppbragte fartøy er ikke nødvendigvis er tatt for å ha fisket over en tillatt kvote, det kan være andre regelbrudd. Det gjøres også oppmerksom på at tall varierer med hvor utstrakt inspeksjons- og overvåkingsinnsats norske myndigheter har vært i stand til å utføre av operative og budsjettmessige forhold.

Sum av advarsler, anmeldelser og oppbringelser ihht årsrapporter fra Kystvakten 2003-2005

Sum av advarsler, anmeldelser og oppbringelser fra årsrapporter fra Kystvakten 2003-2005, fordelt på fartøyets flaggstat:

I tillegg til fartøy med ulovlig aktivitet som er listet over, er det i IUU-fisket i tillegg bekvemmelighetsflaggede fartøy som er representert ved omlastingsfartøy og fiskefartøy, med flaggstater som Georgia, Belize, Bahamas, Panama og Kambodsja. Årsaken til at disse ikke er representert i statistikken over er først og fremst at disse bare i begrenset grad utøver sine IUU-aktiviteter i områder under norsk jurisdiksjon.

Antall fiskefartøy som kystvakten har anmeldt eller brakt opp, er dette i henhold til årsrapportene fra Kystvakten:

Ot.prp. nr 98 2005 - 2006 Fiskeri- og kystdepartementet vedr havnestatskontroll mv. Spørsmål

Det vises til brev fra Næringskomiteen datert 15. og 16. november 2006.

Et viktig mål for forslagene i loven er å ramme fiskeriaktivitet på norske bestander, i områder utenfor norsk jurisdiksjon og utenfor regulerte rammer. Dette kan gjelde fiske som er ulovlig etter annen stats lov, men som likevel ikke blir sanksjonert i praksis. Det kan også gjelde fiske som er urapportert og uregistrert, men som ikke er ulovlig etter flaggstatens lover fordi flaggstaten ikke tar flaggstatsansvaret alvorlig. Svartelister tar sikte på å omfatte de fartøyene som fisker uten å ha en kvote, eller som bevisst fisker langt mer enn tildelt kvote, det vil si fartøy uten et legitimert rettighetsgrunnlag.

Et grovt anslag på antall fiskefartøy som har ut­øvet slik ulovlig, urapportert eller uregistrert fiske (IUU-fiske, eller UUU-fiske på norsk) i perioden 2003-2005 i områder hvor Norge utøver jurisdiksjon, samt tilstøtende områder, varierer mellom ca. 110-130. Inkludert omlastingsfartøy varierer antall fartøy involvert i UUU-aktivitet i Barentshavet anslagsvis mellom 170 og 200. Dette er i økende grad russiske fartøy, da bekvemmelighetsflaggede fartøy i de to siste årene i en del tilfelle har skiftet til russisk flagg. Til sammenligning er det ca. 7 000 fiskefartøy, store og små, i Norge.

Vedlagt følger også opplysninger om antall fartøy i ulovlig fiske basert på resultat av inspeksjoner.

Hvor store økonomiske konsekvenser det vil få, dersom det i medhold av lovforslaget legges restriksjoner på verftsindustriens adgang til å yte reparasjoner og service til UUU-fartøy, avhenger av antallet fartøy som blir nektet slike tjenester. Et minimum vil være de fartøy Norge er forpliktet til å nekte slike tjenester i medhold av forpliktelser i NEAFC-avtalen (avtale om den Nordøst-Atlantiske Fiskerikommisjon) eller andre internasjonale avtaler. Av disse er de 20 fartøyene på NEAFCs liste de som Norge har hatt mest praktisk befatning med. Etter behandling av forskrifter gjennom høring kan det også konkluderes at det i tillegg er ønskelig å nekte støtte til UUU -fartøy som ikke fremkommer på slike internasjonale lister, men som likevel er kjent for norske myndigheter gjennom forskjellige episoder. Loven legger her opp til en avveining av de forskjellige hensyn, herunder overtredelsenes grovhet og hva som anses som nødvendige tiltak.

Hovedfokus for dette forslaget er tiltak mot fartøy som deltar i ulovlig fiske utenfor norsk jurisdiksjon. En del av de fartøyene som det kan være aktuelt å rette tiltak mot lander imidlertid også lovlig fanget fisk i Norge. Fiskeridirektoratet har registrert at ca. 2 800 tonn omlastet torsk og ca. 800 tonn omlastet hyse er landet i Norge i 2005. Fiskeridirektoratet har utarbeidet en liste over russiske fiskefartøy som har omlastet til bekvemmelighetsflaggede fraktefartøy. Fiskefartøyene på denne listen har etter direktoratets beregninger landet 3 794 tonn torsk i Norge i 2005 og 613 tonn hyse. Totalt sett dreier det seg om en begrenset del av det totale kvantumet fisk som landes i Norge fra russiske fartøy.

Det kan ikke utelukkes at fartøy som har deltatt i ulovlig fiske vil søke havner uten kontroll, såkalte "ports of convenience". Russland har imidlertid gjennom det regionale fiskerisamarbeidet med EU, Norge, Island, Færøyene og Grønland i NEAFC påtatt seg forpliktelser til å kontrollere i Murmansk. Det samarbeid som finner sted for omforente tiltak blant NEAFC-landene er vesentlig for å sikre at veien blir lang til nærmeste havn uten kontroll - dette vil øke transportutgiftene og redusere lønnsomheten i det ulovlige fisket. Norge har blant annet nylig inngått en samarbeidsavtale med Marokko, som har signalisert at de vil anvende NEAFCs svartelister. I tillegg er det behov for sporing og omsetningsforbud for at IUU-fanget fisk ikke på denne måten skal kunne komme inn i markedet landveien. Det arbeides parallelt med gjennomføring av slike tiltak, uten at det i dag kan skisseres endelig når dette kan være på plass.

Det er behov for å beskytte godtroende tredjemann mot erverv av UUU -fartøy. Dette tenkes gjennomført for det første gjennom notifikasjon av relevant regelverk og tiltak mot bestemte fartøy til relevante nabostater. Fiskeridirektoratet vil opprettholde internettbaserte offentlig tilgjengelige lister som viser hvilke tiltak som er iverksatt mot hvilke fartøy, og på hvilket grunnlag tiltakene er iverksatt. Også de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene opprettholder offentlig tilgjengelige lister på sine sider. Svartelisting er internasjonalt i dag et sentralt element i kampen mot UUU -fiske, som næringsdrivende etter hvert må forutsettes å sette seg inn i, sammenlignbart med andre heftelser ved fartøy.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mye "en viss økning i ressursbehovet" innebærer, vises det til at regjeringen har øket bevilgningene til Kystvaktens og Fiskeridirektoratets kontrollvirksomhet betydelig, til sammen 30 millioner kr i 2006 og at det ytterligere er øket med til sammen 25.5 millioner for 2007. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle ytterligere midler til ressurskontroll for 2008 i neste års statsbudsjett.

Hvor mye overfisket blir redusert etter at loven trer i kraft og nødvendige forskrifter om gjennomføring av de aktuelle bestemmelsene er ferdigstilt, er vanskelig å uttale seg sikkert om. Det er regjeringens syn at dette er regler som er nødvendige for å komme overfisket til livs. Om de i seg selv er tilstrekkelige, avhenger av om pirataktørene klarer å omstille seg for å finne tilsvarende lett tilgjengelige støtteløsninger. Det arbeides på mange fronter, også med å stenge andre huller i kontrollregimene. Slik sett er dette forslaget kun ett av flere ledd i et pågående arbeid mot overfisket.

Årsaken til at overfisket i Barentshavet til tross for en rekke tiltak fra norsk side ikke har avtatt i særlig grad de senere år er først og fremst at implementeringen av kontrolltiltak som er avtalt mellom Norge og Russland i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har blitt forsinket på russisk side. I tillegg tilsier de folkerettslige rammer at Norge ikke kan gjøre norsk jurisdiksjon gjeldende overfor fremmede fartøy på åpent hav med mindre flaggstaten har gitt slik adgang. Dette gjelder selv om utenlandske fartøy fisker på norske bestander på åpent hav.

NEAFC-reglene vil bli fulgt opp etter de prinsipper som normalt gjelder for bindende samarbeid mellom stater, mens EU vil ha et ansvar for sine medlemsstater. Det påligger flaggstatene å føre kontroll med sine egne fartøys kvoter. Før landing av fryst fisk (som er den viktigste delen av UUU -fangstene) med utenlandsk fartøy må flaggstaten bekrefte at fangst om bord er tatt i henhold til kvote og øvrige reguleringer. Om flaggstaten ikke er i stand til dette, vil fartøyet ikke få landet sin fisk. Havnestaten krever forhåndsmelding fra ethvert utenlandsk fartøy som skal lande fryst fisk, for så å kontrollere opplysningene fra flaggstaten opp mot kvantum og art i den faktiske landingen. Alle landinger skal rapporteres, og NEAFCs sekretariat vil opprettholde en database over fangst og landinger. Havnestaten skal sørge for at fartøy som har vært involvert i UUU aktivitet ikke får anløpe dets havner. Brudd på disse bestemmelsene vil gi påtale fra NEAFC. I EU vil det i tillegg etter planen bli opprettet et eget kontrollbyrå (Control Agency) som vil overvåke medlemsstatenes overholdelse av avtalen fra 1. januar 2007.

15 pst. av alle landinger av fryst fisk med utenlandsk fartøy skal kontrolleres. Kravet gjelder alle medlemslandene i NEAFC.

For svartelistede fartøy gjelder NEAFC-reglene fra 1. mai 2007 i hele NEAFCs konvensjonsområde, det vil si alle EU-land, Russland, Norge, Island, Færøyene og Grønland. Med dagens overvåkningssystem er det sannsynlig at NEAFC-landene er i stand til å avdekke hverandres eventuelle brudd på disse reg­lene. Slike varsler om mulige brudd sirkuleres allerede rutinemessig via NEAFC. The Control Agency vil følge opp EU-medlemmene også på dette punktet. Også russiske myndigheter har i den senere tid vist økende vilje og evne til å følge opp reglene gjennom handling.