Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Lise Wiik og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Regjeringens forslag om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeforbudsloven) og i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske (saltvannsfiskeloven). Formålet med loven er å iverksette ytterligere tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Det vises også til brev fra Fiskeri- og kystdepartementet av 17. november 2006 og 28. november 2006 (vedlagt).

Komiteen vil innledningsvis peke på at det ulovlige overfisket i våre nordlige farvann er en alvorlig trussel mot vår fiskerinæring og dermed også mot kystbefolkningens levekår. Det ulovlige fisket utøves i stor grad av fartøy som ikke fører norsk flagg og utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstene landes også utenfor Norge.

Komiteen er tilfreds med at Norge nå oppretter kontrollavtaler med andre land om gjensidig rapportering av landing av fisk fra tredjelands fartøy. Komiteen har også merket seg at Norge har inngått avtaler med våre viktigste samarbeidsland på fiskerisektoren om gjensidig satellittsporing.

Komiteen har videre merket seg at Norge gjennom folkerettslige avtaler har forpliktet seg til å arbeide for en bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ønsker å være en pådriver for at andre stater skal etab­lere et tilsvarende regelverk som det som nå innføres i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er også enig i at nasjonale tiltak må være i samsvar med våre anbefalinger overfor andre land.

Fiskeridirektoratet anslår omfanget av overfisket på norsk arktisk torsk til mellom 100 000 og 120 000 tonn pr. år til en førstehåndsverdi på 1,5 mrd. kroner og at overfisket tross intensivert kontroll fra norsk side, ikke har avtatt de seinere år. Flertallet er derfor enig i at det må treffes ytterligere tiltak, selvsagt innen folkerettens rammer. Spesielt viktig er det etter flertallets mening å etablere regler for havnestatskontroll som begrenser muligheten for å drive ulovlig fiske og som straffer dem som gjør det.

Komiteen viser til at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har etablert et sett av regler for å motvirke ulovlig overfiske gjennom å nekte landing og omlasting av fangst fra fartøy som fisker i strid med organisasjonens regelverk. Komiteen viser også til Verdens matvareorganisasjons globale atferdskode for ansvarlig fiske. En bærekraftig ressursforvaltning krever nå ytterligere tiltak mot fartøy som driver ulovlig fiske.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår at myndighetene gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om at fangst skal kunne nektes landet med mindre skipets flaggstat kan verifisere at fangsten er lovlig og ikke tatt i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller i strid med regler som er avtalt med en fremmed stat. Flertallet er enig i dette.

Flertallet er også enig i at det nå innføres regler som gjør det mulig å forby landing av fisk i norske havner fra utenlandske fartøy som har deltatt i ulovlig fiskeaktivitet. Dette forbudet skal også kunne omfatte omlasting, forsynings- og støttetjenester fra slike fartøy i norske havområder eller med norsk fartøy. I tillegg skal fartøy som har deltatt i ulovlig fiske kunne nektes adgang til norsk indre farvann. Det omfatter forbud mot landing, omlasting eller bearbeiding av fisk i norsk havn. Fartøy som er ilagt landingsforbud, skal også kunne nektes andre tjenester i norsk havn, som lasting og lossing av all last, bunkring og andre havnetjenester.

Sanksjonene som foreslås innført, kan rettes mot et fartøy som har deltatt ulovlige fiskeaktiviteter, uavhengig av om den aktuelle lasten om bord er ulovlig eller ikke. Flertallet antar at fartøy som rammes av tiltak, får sterkt redusert verdi ved videresalg. Godtroende tredjemann bør derfor beskyttes mot erverv av et slikt fartøy. Flertallet understreker derfor viktigheten av at det regelverk som nå etableres i Norge, gjøres kjent i relevante fiskerinasjoner. De som driver ulovlig fiske og potensielle fartøykjøpere bør av allmennpreventive grunner gjøres kjent med den risiko de løper. Flertallet har også merket seg at Fiskeridirektoratet vil opprette offentlig tilgjengelige lister over tiltak som er iverksatt mot aktuelle fartøy og på hvilket grunnlag tiltakene er iverksatt.

Flertallet vil ellers bemerke at det nye regelverket vil kreve økt innsats fra kontrollinstansene med dertil hørende ressursbehov, og at dette skal utredes nærmere. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til dette på egnet måte.

Komiteen viser til at overfisket har konsekvenser for næringslivet utover selve fiskerinæringa, spesielt verfts- og serviceindustrien nord i landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at de økonomiske konsekvensene av å ikke innføre tiltak - og la overfisket fortsette slik at bestanden settes i fare - er på sikt mer belastende for næringslivet enn alternativet. Dette gjelder også for de som driver verksted og leverer forsyningstjenester. Disse er avhengige av at flåten har inntjeningsevne og betalingsvilje. Norge samarbeider med en rekke andre land om bestemmelser med tilsvarende virkning.

Havnene, som får et selvstendig ansvar for å etterleve regelverket, vil kunne få økte oppgaver. Flertallet viser til at de praktiske konsekvensene av dette skal utredes nærmere.

Flertallet viser til at det under høringen i Stortinget ble pekt på at det er et behov for ytterligere lovhjemler for å straffe norske selskap som kjøper fisk som opplagt er IUU-fisk, og ber Regjeringen se på dette i forbindelse med arbeidet med ny havressurslov. Flertallet viser også til at det må stilles krav til kvaliteten på svartelistene i forskriftsverket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen fører en iherdig kamp for å komme det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket til livs og at den nå lykkes i å vinne internasjonal tilslutning til sitt arbeid.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at internasjonale avtaler og regelverk er helt nødvendig for å vinne kampen mot det ulovlige fisket. Dette flertallet viser spesielt til den nylig fremforhandlete avtalen i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) som vil gjøre det langt vanskeligere å lande ulovlige fangster. Avtalen innebærer at det nå etableres et bedre system for kontroll med landingen av fisk i europeiske havner. Dette flertallet viser til at kontrolltiltakene vil gjøre det vanskeligere og mindre lønnsomt å drive ulovlig fiskerivirksomhet.

Komiteen konstaterer at samtlige medlemmer i NEAFC forpliktes av avtalen, det vil si EU-landene, Russland, Island, Færøyene, Grønland og Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at overfiske er et internasjonalt problem og at tiltak som iverksettes, i størst mulig grad må være internasjonale for at de skal virke. Disse medlemmer viser til at det er gjennomført en rekke tiltak fra norsk side uten at overfiske i Barentshavet har avtatt i særlig grad de senere år. Årsaken til at overfiske i Barentshavet, til tross for en rekke tiltak fra norsk side, ikke har avtatt i særlig grad de senere år, er først og fremst at implementeringen av kontrolltiltak som er avtalt mellom Norge og Russland i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen, har blitt forsinket på russisk side. For å få en sterkere kontroll på overfisket, må det i all hovedsak være et felles regelverk når det gjelder overvåkning og kontroll av fartøy, samt mottak av fisk. Kontrollen kan aldri bli bedre enn det landene er villige til å bidra med. Svikter havnestatene i å rapportere landinger, eller fangstnasjonene i å registrere fangst, har avtalen lite for seg.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for et internasjonalt regelverk som forhindrer ilandføring av ulovlige fiskefangster."

Disse medlemmer viser til at Islands utenriksminister ikke vil utelukke en ny torskekrig mot fartøy som driver med ulovlig fiske. Utenriksministeren tok til orde for at alle tilgjengelige metoder må tas i bruk mot piratene, inkludert trålkutting. Disse medlemmer viser til enighet i medlemslandene i NEAFC og regler om havnestatskontroll som skal tre i kraft fra 1. mai 2007. Disse medlemmer synes det er positivt at slike regler kommer på plass, men det gjenstår å se om reglene blir fulgt opp og gjennomført av samtlige medlemsland. Disse medlemmer viser til at bare 15 pst. av alle landinger av frosset fisk med utenlandsk fartøy skal kontrolleres. Disse medlemmer mener at overfiske utgjør et alvorlig problem nasjonalt og internasjonalt. Overfiske har stor betydning for en bærekraftig utvikling av fiskeressursene, fiskerinæringen, norsk økonomi og bosetningsmønster langs hele norskekysten. Et særnorsk tiltak med svartelisting av fartøy, nekting av havnetilgang, nekting av service, bunker, støttefunksjoner, landing av lovlig fanget fisk, m.m., vil kunne ramme næringslivet langs norskekysten hardt. Disse medlemmer vil advare mot særnorske tiltak.

Disse medlemmer er enige i at det må gjøres grep som gjør det mulig å få stanset overfiske, men er av den oppfatning at en lovendring som berører overfiske, bør forankres i konkrete lovendringsforslag og ikke i en generell rammelov slik som foreslått i Ot.prp. nr. 98 (2005-2006).

Disse medlemmer mener at økte økonomiske rammer til Kystvakta er et svært viktig virkemiddel for å få kontroll på overfiske. At Kystvakta er til stede der overfiske begås, er etter disse medlemmers syn det viktigste grep som kan gjøres for å få redusert overfiske kraftig.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen styrke kontrollen til havs for å forhindre overfiske."

Disse medlemmer mener økt tilstedeværelse med kystvakt, og en sterkere dialog og samarbeid med russiske myndigheter, er av avgjørende betydning for å få kontroll på overfiske i Barentshavet.