Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) Om lov om endring i lov 17061966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann (endring av nasjonalitets- og bostedskrav) - Tilleggspørsmål vedr utvidelse av dispensasjonsadgang

Det vises til brev av 24. november d.å. vedrørende ovennevnte.

Brevet av 7. november er svar på Næringskomitéens brev av 3. november, med spørsmål om muligheten for å utvide dispensasjonsadgangen for fartøyfører. Det innebærer ikke forslag om endring i det opprinnelige forslag. Imidlertid inneholder det opprinnelige forslaget absolutte restriksjoner som rammer norske fartøyførere som av familiemessige eller andre grunner ønsker å bo i utlandet. Dette gjelder også når flyttingen er av kortere varighet. Forslaget er også til hinder for at man etter en konkret vurdering kan ansette utenlandsk fartøyfører der dette anses sterkt ønskelig og ubetenkelig, med mindre fører har bosted i Norge. Ved utarbeidelsen av forslag til ulike opsjoner la Fiskeri- og kystministeren til grunn at Komiteen ønsket å foreta en egen vurdering av disse restriksjonene.

Som det er redegjort for i Ot.prp. nr. 99 (2005-2006), har dagens norske nasjonalitets- og bostedskrav vært til vurdering i ESA. I en rådgivende uttalelse konkluderte ESA med at nasjonalitetskravet, som bare gir norske statsborgere bosatt i utlandet et fortrinn, var direkte diskriminerende og således i strid med EØS-avtalen. Bostedskravet, som er en alternativ måte å oppfylle lovens krav på, skiller ikke mellom norske og utenlandske statsborgere. Imidlertid mente ESA i den grunngitte uttalelse at bostedskravet var indirekte diskriminerende, fordi det var lettere for norske borgere å oppfylle det, enn for utlendinger. Etter en ny runde, har ESA underhånden akseptert et bostedskrav som går ut på at minst halvparten av mannskapet må være bosatt i kystkommune eller nabokommune til kystkommune.

Et absolutt bostedskrav i Norge for fartøyfører reiser i utgangspunktet samme EØS-rettslige problemstillinger som et bostedskrav for mannskap. Bestemmelsen om fartøyfører har ikke vært tatt opp direkte med ESA, men fremgikk av den kopi av høringsbrev som ESA fikk oversendt under den alminnelig høringen. ESA har ikke kommet med bemerkninger til utkastet. Selv om dette ikke kan tas som noe formell bedømmelse av bostedskravet for fartøyførere, er det likevel grunn til å anta at ESA aksepterer at bestemmelsen er begrunnet i hensyn som er anerkjent under EØS-avtalen. Imidlertid har Frostating lagmannsrett i dom av 21. september d.å. kommet til at det foreliggende forslaget om bostedskrav for fartøyfører strider mot EØS-avtalen. Saken er nå anket til Høyesterett. Ankegrunnlaget går dels på de EØS-rettslige vurderinger som lagmannsretten har foretatt, men hovedgrunnlaget er at Frostating lagmannsrett feilaktig har gått ut fra at færøyværinger er omfattet av EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for arbeidstakere.

Regjeringen mener at forslaget i Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) er i samsvar med EØS-avtalen. Likevel illustrerer dommen i Frostating lagmannsrett at dette standpunktet vil være omstridt, både rettslig og fiskeripolitisk. I denne forbindelse bør særlig nevnes at det for fartøyførere vil gjelde et absolutt bostedskrav, mens det for øvrig mannskap er mulig for inntil halvparten av mannskapet å bo utenfor Norge. En utvidet dispensasjonsadgang i forhold til det opprinnelige forslaget gir ikke rederiene noe krav på kunne ansette fartøyfører bosatt i utlandet, men mulighet for å søke dispensasjon. I denne situasjon gis norske myndigheter økt handlingsrom ved søknadsvurdering.