Vedlegg 1: Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsrådentil næringskomiteen, datert 25. oktober 2006
Det vises til Næringskomiteens brev av 19. oktober d.å. med spørsmål om hvorvidt en dispensasjonsordning for norske fiskeskippere vil gjelde for skippere bosatt i utlandet, og en vurdering av rettsstillingen til fartøyførere som er bosatt i utlandet.
Fiskeri- og kystdepartementet har ved utarbeidelse av Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) Om lov om endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann foretatt en vurdering av hvorvidt dagens norske lovgivning er i samsvar med dagens fiskeripolitiske målsettinger. Som et ledd i denne gjennomgangen har man sett på om det innenfor gjeldende fiskeripolitiske målsettinger er mulig å gjøre endringer som imøtekommer de krav som følger av EØS-avtalen. Sentralt i denne gjennomgangen har vært vurderingen av om nordmenn som er bosatt i utlandet kan særbehandles, jf. at nasjonalitetskrav prinsipielt anses som en direkte diskriminering. Det vises her til at ESA har pekt på at nordmenn iht. dagens lovgivning kan bo hvor som helst i verden, uten noe krav til geografisk tilhørighet, underforstått at formålet med norsk lovgivning kun skulle være å favorisere norske borgere.
Den norske fiskeripolitikken har som en av sine hovedmålsettinger å sikre at de nasjonale marine ressurser kommer kystbefolkningen i Norge til gode. Dette kommer også til uttrykk gjennom deltakerlovens formålsbestemmelse, jf. lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), jf. § 1. Fiskeripolitisk er det derfor liten grunn til å favorisere utenlandsboende nordmenn. Tvert imot, harmonerer dagens lovgivning på dette punkt dårlig i forhold til det fiskeripolitiske mål å sikre tilhørighet mellom norske fiskeressurser og kystbefolkningen. I Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) foreslås det at nasjonalitetskravet skal erstattes av et krav om tilhørighet mellom kystdistrikt og arbeid i fiskerisektoren, konkretisert som et krav om bosted i kystkommune (bostedskrav). Et slikt kvalifisert bostedskrav er et fiskeripolitisk virkemiddel som vil kunne sikre at de nasjonale marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode.
Forslaget i Ot.prp. nr. 99 (2005-2006) om at fartøyførere på fiskefartøyer skal være bosatt i kystkommune eller nabokommune til kystkommune, får bare selvstendig betydning når fartøyfører ikke er eier av fiskefartøyet. For fartøyfører som også er fartøyeier, vil bostedskravet presumptivt være oppfylt gjennom kravene som stilles for tildeling av ervervstillatelse i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4 jf. § 6.
For fartøyfører som ikke eier fiskefartøyet, innebærer forslaget konkret at fartøyfører må være bosatt i kystkommune eller i nabokommunen til en kystkommune. Det oppstilles adgang til å gi dispensasjon for fartøyførere som er bosatt i innlandskommune, se forslaget til endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 3 andre ledd. Dispensasjonsadgangen vil ikke omfatte nordmenn som er bosatt i utlandet, slik ordlyden i forslaget er formulert.
Dersom bostedskravet for fartøyførere ikke opprettholdes, vil hovedregelen i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 3 første ledd gjelde for fartøyførere. Denne bestemmelsen oppstiller et nasjonalitetskrav som vilkår for å fiske i territorialfarvannet, og det er som nevnt dette nasjonalitetskravet som kan være i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere, som igjen er bakgrunnen for forslaget om å innføre et bostedskrav.