5.1 Sammendrag

Lovregulert måling omfatter mange bransjer som til dels har forskjellig historikk og filosofi med hensyn til bruk av måleredskaper og måleresultater. Lovforslagets mulighet til bedre å kunne optimalisere tilsynsordningen innenfor lovregulert måling, vil derfor kunne gi forskjellig resultat avhengig av bransje og bruksområde.

5.1.1 Justervesenet som ansvarlig for realisering av målenheter

Lovforslaget forutsetter at Justervesenet har ansvar for at behovet for realisering av målenheter er dekket i Norge. Justervesenet kan igjen utpeke andre laboratorier som er ansvarlig for realisering av bestemte målenheter.

For å være en aktør i den nødvendige nasjonale og internasjonale måletekniske infrastrukturen, forutsettes det at de nasjonale laboratoriene som realiserer målenheter, opprettholder tilstrekkelig nøyaktighet og sikrer tilliten til det norske systemet gjennom kontakt med meterkonvensjonen og andre internasjonale organer. I dagens situasjon er dette arbeidet i begrenset grad brukerfinansiert. Det gis et tilskudd over statsbudsjettet på ca. 20 mill. kroner. Denne finansieringsordningen medfører at alle kalibreringer som er nødvendig å utføre på beste nøyaktighetsnivå i Norge med sporbarhet til de internasjonale SI-enhetene, har en tilsvarende kostnad for brukere i Norge som i de øvrige europeiske land.

For brukerne av nasjonale laboratorier vil muligheten til å utpeke andre laboratorier på enkelte målenheter medføre at det vil være mulig å få utført tilfredsstillende kalibreringer på disse områdene i Norge, istedenfor å være avhengig av å gå til utlandet.

For Justervesenet vil en slik utpeking og oppfølging overfor meterkonvensjonens MRA om gjensidig aksept av nasjonale realiseringer, kreve at Justervesenet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å forestå dette arbeidet. Dagens situasjon tilsier ikke at Justervesenet har behov for økte ressurser på dette området.

5.1.2 Nærmere krav til målinger

Forslaget åpner for at det kan fastsettes nærmere krav til målinger.

For at det skal kunne fastsettes nærmere krav til måleredskaper stiller formålsparagrafen som krav at det skal bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. For Justervesenet innebærer lovforslaget at etaten må ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til utredninger av om krav skal innføres og i tilfelle hvilke krav. Det er ofte lite data tilgjengelig - også internasjonalt - når det skal vurderes å fastsette krav på nye områder. Det kan derfor være nødvendig med prosjekter både på mulig datainnsamling og for å skaffe bedre viten om feilkilder og feilhyppighet for aktuelle situasjoner før det kan gjennomføres en analyse og risikovurdering som grunnlag for en beslutning om å fastsette nærmere krav. Det må antas at ressursbehovet vil være stort i tiden rundt ikrafttredelse av den nye loven fordi det må forventes en del forskriftsarbeid i denne perioden. For eierne av måleredskaper vil innføring av krav til målinger på nye områder kunne medføre økte kostnader for å oppfylle kravene.

5.1.3 Økt ansvarliggjøring av bruker/eier

For eierne av måleredskaper kan lovforslaget medføre økt krav til egenkontroll og kvalitetsoppfølging. Dette vil øke kostnadene for eierne i den grad systemer for egenkontroll ikke allerede er etablert. Krav til egenkontroll og kvalitetssikring må vurderes separat for den enkelte bransje.

For spesielt små og mellomstore bedrifter kan det å forholde seg til ulike regelverk og pålegg være ressurskrevende. Bruk av og forståelse for egenkontroll hos brukerne vil imidlertid på sikt kunne øke kvalitetsbevisstheten hos brukerne av måleredskaper. Dette vil igjen kunne redusere Justervesenets tilsynsvirksomhet, og dermed redusere eiernes kostnader knyttet til tilsynet i den grad dette er brukerfinansiert.

For Justervesenet vil økt bruk av egenkontroll hos brukerne medføre redusert behov for tilsyn, og derved redusert ressursbehov. Samtidig vil mulige pålegg til eierne øke Justervesenets behov for ny kompetanse til å vurdere kontrollopplegg og kvalitetssikring hos brukerne. I hovedsak forventes at dette kan skje med opplæring av eksisterende personell.

Innenfor dagens omfang av krav til måleredskaper forventes ikke endret kapasitetsbehov.

5.1.4 Krav til bruk av måleredskapet og angivelse av måleresultatet

For eierne av måleredskaper vil forslaget medføre mer konkrete krav til installasjon/bruk og behandling av måleresultatet. Dette vil kunne lette eiernes arbeid med å spesifisere hva som er nødvendig overfor leverandører av måleredskaper, og vil dessuten redusere risikoen for manipulering av måleresultatet. Dette bør bidra til økt tillit fra eiernes egne kunder.

For Justervesenet vil muligheten til å stille slike krav kunne lette de bestrebelsene som allerede i dag gjøres for å sikre at måleredskapet blir installert og brukt på en forsvarlig måte, og at måleresultatet blir korrekt presentert. Det vil kunne være behov for økt kompetanse, for eksempel på dataoverføring og signalbehandling. Det tas sikte på at dette i hovedsak kan skaffes gjennom opplæring av eksisterende personell.

5.1.5 Krav til justering og tilhørende gyldighetsperiode opphører som hovedregel

For eierne av måleredskaper betyr dette at måleredskapet ikke blir ulovlig i bruk fordi gyldighetsperioden går ut, slik tilfellet er i dag. At bestemmelsen fjernes, vil sikre at eierne ikke kommer i en "ulovlig" situasjon dersom det har vært praktiske vanskeligheter ved å gjennomføre fornyet justering.

For Justervesenet gir forslaget mulighet til en mer hensiktsmessig utnyttelse av tilsynsressursene. Det vil kunne brukes økte ressurser på områder der det er høy risiko for feil eller feil vil få store konsekvenser, og tilsvarende reduserte ressurser der risikoen vurderes som lav. Et fleksibelt tilsynsopplegg vil kreve god planlegging og logistikkfunksjon for å holde de totale kostnadene nede. Likevel kan det ikke ses bort fra at for eksempel økte reisekostnader vil påløpe. Samlet sett bør imidlertid Justervesenets ressursbehov til tilsynsvirksomhet på nåværende områder kunne reduseres på sikt.

5.1.6 Tilpassede tilsynsordninger

Forslaget gir stor fleksibilitet i forhold til hvordan Justervesenet skal gjennomføre sin tilsynsvirksomhet. For eierne av måleredskap vil det være en fordel at det gjennomføres en best mulig tilpasset tilsynsmetodikk og kontrollopplegg fra Justervesenets side. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om de samlede konsekvenser for bruker før det er gjennomført en vurdering og beslutning om de konkrete egenkontroll- og tilsynsopplegg for de enkelte bransjer og bruksområder.

For Justervesenet medfører forslaget behov for kompetanse og kapasitet til å foreta vurderinger av hensiktsmessige tilsyns- og kontrollopplegg. Det vil også være behov for kompetanse på revisjon av kvalitetssystemer og bedriftens egne kontrollopplegg. Det totale ressursbehovet antas ikke å øke da behovet for kapasitet til annen tilsynsvirksomhet kan reduseres.

5.2 Oppsummering

Det er vanskelig å si noe presist om hvilke økonomiske konsekvenser lovforslaget vil få for brukere og myndighetene før utfyllende forskrifter er vedtatt og tilsynsopplegg samt finansieringsordning er vurdert. Det må antas at myndighetenes utgifter til tilsyn vil kunne gå ned, mens utgiftene for eierne av måleredskapene det stilles krav til kan tenkes å gå noe opp, avhengig av bransje og eksisterende rutiner. Lovforslaget forventes å gi grunnlag for bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, enn hva som er tilfellet med dagens lov.

Lovforslaget vil medføre behov for en utvidelse av kompetansen i Justervesenet, ettersom nye tilsynsmetoder blir tatt i bruk. Dessuten kreves det kompetanse og ressurser til utredning og tekniske undersøkelser knyttet til hvorvidt det skal fastsettes krav, i forbindelse med forskriftsarbeid og til å vurdere i hvilken grad det bør utpekes andre laboratorier til å realisere målenheter. I en overgangsfase vil det kunne være behov for noe ekstra ressurser til dette arbeidet. Justervesenet vil for øvrig ha behov for ny kompetanse i forbindelse med tilsyn og vurdering av egenkontroll. Beregnet ut fra dagens omfang av lovregulering, forventes dette å kunne dekkes ved opplæring av eksisterende personell. I den grad nye tilsettinger er nødvendig, antas dette i stor grad å kunne skje gjennom naturlig utskiftning.