3. Gjeldende rett i Norge og tilsvarende lovgivning i nordiske land
Alle land som Norge kan sammenligne seg med, har en eller annen form for regulering av forhold knyttet til mål og vekt. I denne sektoren er det i hovedsak de samme utfordringer og problemstillinger som reiser seg. Når det gjelder de land som er parter i EØS-avtalen, forsterkes likheten ved at alle må forholde seg til det samme EØS-regelverket innenfor måleteknikkområdet.
I Norge er gjeldende lov på området lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt. Lovens regler utfylles i stor grad av forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering. Dagens regelverk bygger på den tankegang at dersom måleredskapet er riktig, vil også måleresultatene bli korrekte. Regelverket fokuserer derfor hovedsakelig på krav til selve måleredskapet. Det går et sentralt skille i lovverket mellom måleredskaper som selges og måleredskaper under bruk. Under bruk setter loven hovedsakelig krav til måleredskaper som brukes i handel og vandel.
Det er i dag lovfestet at det er Justervesenet som er norsk kontrollmyndighet på området. Et unntak fra dette er at denne kontrollen kan foretas av andre organer som Norge er forpliktet til å godta gjennom internasjonale avtaler.
Justervesenets kostnader ved typegodkjenninger og justering dekkes gjennom gebyrer. Ettersyn (tilsyn) etter lov om mål og vekt § 38 dekkes imidlertid ikke ved noe gebyr, men utføres i dag i stor grad samtidig med periodisk revisjon slik at ekstrakostnadene til tilsyn er små.
Dersom et måle- eller vektredskap ved fornyet justering ved justerkamrene ikke lenger tilfredsstiller kravene, skal de justerstemplene som tidligere er påsatt tilintetgjøres. Redskapet er da å anse som ujustert, dvs. ikke godkjent. Dersom det ved undersøkelse for justering eller ved ettersyn blir funnet måle- og vektredskaper som ikke tilfredsstiller de gjeldende krav, følger det av loven at måleredskapet skal fjernes eller ødelegges eller gjøres ubrukelig. Dersom et måleredskap er å anse som ulovlig, kan både Justervesenets tjenestemenn og politiet forsegle det.
Det danske regelverket om måleteknikk er hjemlet i lov om erhvervsfremme. Loven er en generell og overordnet lov som skal danne grunnlag for utvikling og styrking av dansk næringsliv. Mer konkrete bestemmelser innenfor næringsområdet, blant annet bestemmelser om måleteknikk og akkreditering, er utformet i underliggende regelverk.
I 2002 ble det vedtatt en endringslov til lov om erhvervsfremme som blant annet ga hjemmel til å skille ut akkrediteringsoppgavene og måleteknikkoppgavene til en privat organisasjon utenfor Erhvervs- og Boligstyrelsen (EBST). Den 1. desember 2002 ble akkrediteringsorganet og Legal metrologi (lovregulert måleteknikk) overført fra EBST til et fond kalt "Det Danske Akkrediterings- og Metrologifond". Stifterne av fondet er en rekke private organisasjoner og offentlige myndigheter. Fondet utfører sine oppgaver på grunnlag av avtale med myndighetene og skal kun utføre myndighetsoppgaver for EBST.
Det svenske regelverket om måleteknikk er hjemlet i en lov som omfatter målenheter, målinger og måleredskaper. Loven har krav om både typegodkjenning, førstegangsverifikasjon og verifikasjon under bruk. Den sentrale myndigheten på dette området er SWEDAC (styrelsen for akkreditering og teknisk kontroll) som rapporterer til Næringsdepartementet. På begynnelsen av 1990-tallet ble det i Sverige besluttet at myndighetsaktiviteter innenfor analyse, testing, verifikasjon, sertifisering, kontroll og besiktigelse skulle overføres til organer i en konkurransesituasjon. Det var forutsatt at disse organene skulle tilfredsstille krav til akkreditering for å kunne være aktør i markedet.
Realisering av målenheter og vedlikehold av sporbarhet på nødvendig nøyaktighetsnivå anses som en myndighetsoppgave i Sverige. For de aller fleste målenhetene, er SP (Svensk Provning) gitt denne oppgaven basert på at de tilfredsstiller en relevant akkreditering. Dette arbeidet organiseres gjennom prosjekter som i hovedsak finansieres direkte fra departementet.
Sverige har, i motsetning til de øvrige europeiske land, i hovedsak avgrenset kravene til måleredskaper og målinger til kun å gjelde i den grad de ivaretar forbrukerinteresser. Eier av måleredskapet er selv ansvarlig for at redskapet er typegodkjent og at det utføres verifikasjon under bruk i henhold til regelverket.