Dagens lov om mål og vekt ble vedtatt i 1946. Det er behov for å modernisere loven av flere grunner, blant annet for å tilpasse lovverket til gjeldende internasjonale avtaler og tekniske krav til måleredskaper.

Vedrørende forskjellen på dagens lov og forslag til ny lov er det i proposisjonen fokusert på to hovedelementer; kriterier for hva det skal føres tilsyn med, og hvordan tilsynet skal utføres.

Ad 1: Dagens lov er bygd opp slik at det i utgangspunktet skal føres tilsyn med alle måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg - såkalt "justerplikt". Den nye lovens formål er å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt og bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Ad 2: Det følger av loven at "justerplikt" innebærer at ansatte i Justervesenet reiser rundt og kontrollerer alle måleinstrumentene og stempler dem med godkjent-merke. Den nye loven åpner for en vesentlig grad av fleksibilitet hva gjelder bruk av ulike tilsynsmetoder, slik at man kan tilpasse tilsynsmetoden etter de behov som avdekkes gjennom utredninger.

Høringsinstansene er samstemte i sin vurdering av behovet for å modernisere dagens lovgivning på området. Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) stiller seg imidlertid kritiske til at det er den enkelte instrumenteier som plikter å sørge for at måleredskapet er tilstrekkelig nøyaktig. HSH mener at "utgiftene forbundet med dette, for den enkelte instrumenteier vil utgjøre et høyere beløp enn det beløp som etter gjeldende regninger innbetales i avgift til Justervesenet".

I Justervesenets forslag til ny lov var det lagt opp til forholdsvis utstrakt forskriftskompetanse, uten at det i alle tilfeller var godt nok beskrevet hvordan det var tenkt at forskriftshjemlene skulle benyttes. Flere av høringsinstansene har reagert på dette. Departementet har søkt å imøtekomme høringsinstansenes syn, ved å nøye vurdere behovet for forskriftshjemler i de ulike bestemmelsene. Departementet har også sett behov for å omformulere en rekke av bestemmelsene slik at det i større grad synliggjøres hvordan loven virker, og slik at forskriftshjemlene begrenses og ikke gir mer enn det høyst nødvendige handlingsrom. Flere av forskriftshjemlene er også strøket.

Når det gjelder NHOs høringsuttalelse om at den "manglende næringslivsinvolveringen" kan innebære et brudd på utredningsinstruksen, legger departementet til grunn at berørte instanser og offentligheten er trukket inn i beslutningsprosessen gjennom høringsrundene. Justervesenet har blant annet hatt møter om lovutredningen i sitt brukerforum, hvor de bransjene som i størst grad berøres av lovgivningen på området, er representert. Videre ble NHO informert om arbeidet med ny lov på et møte med Justervesenet i begynnelsen av 2003.