6.1 Sammendrag

I høyringsnotatet var det føreslått to nye modellar for interkommunalt samarbeid: ein vertskommunemodell (med eller utan felles nemnd) og ein samkommunemodell. Mens framlegget til vertskommunemodellar var tenkt for samarbeid om enkeltståande tenesteområde, var samkommunemodellen tenkt for eit meir omfattande samarbeid der ei rekkje saksområde blir lagde inn under eitt og same interkommunale folkevalde organ.

Samla sett uttrykkjer høyringsinstansane ikkje ubetydeleg skepsis til samkommunemodellen. Denne skepsisen knyter seg til sentrale og prinsipielle forhold meir enn til dei organisatoriske og juridiske løysingane for sjølve modellen.

Departementet har etter ei samla vurdering komme til at det er grunn til å få meir erfaring med interkommunalt samarbeid gjennom ein samkommunemodell før ei slik samarbeidsform eventuelt blir lovfest. Slik departementet ser det, vil den føreslåtte vertskommunemodellen i stor utstrekning dekkje behovet for samarbeid om forvaltningsoppgåver og myndigheitsutøving.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at samkommunemodellen ikke lovfestes nå. Flertallet mener, i likhet med departementet, at det er behov for mer erfaring med modellen. Flertallet er derfor positivt til at nåværende forsøk forlenges og at flere kommuner kan få anledning til å prøve ut modellen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til høringssvarene fra mange mindre kommuner, mange regionråd i distriktene, fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Innherred samkommune som alle stiller seg positive til å lovregulere samkommunemodellen.

Dette medlem erkjenner de prinsipielle utfordringer knyttet til å lovregulere samkommunemodellen. Spesielt fylkesmennene har i sine høringssvar pekt på at det ikke skal være opp til kommunene å opprette et nytt forvaltningsnivå. I praksis ser vi imidlertid at det opprettes et stadig økende interkommunalt samarbeid, og de fleste kommuner er i dag med i en form for regionråd. I Oppland fylke blir det sågar gitt til dels betydelige økonomiske tilskudd fra fylkeskommunen til et organisert regionalt samarbeid innen 5 regioner, alle med hvert sitt sekretariat og administrativt ansatte. Den politiske deltakelsen i hver av de 5 regionene er basert på i hovedsak ordførere.

Dette medlem aksepterer at et politisk flertall kan ønske å avgrense den politiske deltakelse og innflytelse over et interkommunalt samarbeid, men ønsker å lovregulere flere muligheter for interkommunalt samarbeid som åpner opp for en større og bredere politisk deltakelse. Dette medlem har tillitt til at lokale folkevalgte velger en samarbeidsmodell som passer for sin kommune og sin region. Dette forutsetter valgmuligheter. Dette medlem viser også til den forestående forvaltningsreformen. Et mellomnivå som blir redusert i antall og utvidet i geografi, vil snarere styrke behovet for samarbeid mellom kommuner enn å svekke det. I lys av dette er det ingen grunn til å vente med å lovregulere samkommunemodellen. På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring i kommuneloven som gjør at kommunestyrer får et større utvalg av samarbeidsmodeller for interkommunalt samarbeid å velge mellom."