1. Bakgrunnen for lovforslaget fra departementet
I odelstingsproposisjonen blir det drøfta om dei rettslege rammevilkåra for interkommunalt samarbeid er tenlege, og det blir føreslått nye reglar. Lovframlegget har utgangspunkt i ei erkjenning av at dei rettslege rammevilkåra for interkommunalt samarbeid om forvaltningsoppgåver og offentleg myndigheitsutøving ikkje er gode nok - også at tilbodet av organisasjonsmodellar for denne delen av kommuneverksemda ikkje er tilfredsstillande. Siktemålet er å etablere interkommunale samarbeidsmodellar som i større grad enn i dag gjer det forsvarleg å etablere interkommunalt samarbeid om lovpålagde oppgåver i samband med tenesteyting til innbyggjarane og offentleg myndigheitsutøving.
Eit høyringsnotat med framlegg om å regulere nærmare interkommunalt samarbeid om tradisjonelle kommunale forvaltningsoppgåver, innbyggjarretta tenester og offentleg myndigheitsutøving, vart sendt på høyring 4. juli 2005.
I proposisjonen er det gitt ei oppsummering av høyringsnotatet, og det er også ei kort oppsummering av høyringsrunden.
Høyringsinstansane er gjennomgåande positive til framlegga. Mange (særleg kommunar) har gitt generell tilslutning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, mener lovforslaget innebærer en nødvendig forbedring av det rettslige grunnlaget for interkommunalt samarbeid, samtidig som det blir enklere for kommunene å etablere samarbeid på nye områder. Komiteen vil videre understreke viktigheten av nye organisasjonsmodeller, ikke minst med tanke på å sikre den folkevalgte avgjørelsesmyndighet i saker av prinsipiell betydning.
Komiteen deler departementets vurderinger av behovet for lovforslaget. Komiteen har også merket seg den brede tilslutning høringsnotatet har fått. Interkommunalt samarbeid er utbredt og mangfoldig, og alt taler for at omfanget av slike samarbeidsløsninger vil øke i åra framover - særlig med tanke på å sikre mest mulig kompetente fagmiljøer og få best mulig tjenester ut av pengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) og er enige i behovet for å forbedre de rettslige rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid, både med hensyn til folkevalgt innflytelse og kontroll, og behovet for å etablere enheter og fagmiljøer som er større og mer bærekraftige enn det som er mulig for mange små kommuner hver for seg. Disse medlemmer vil understreke at de svakheter som preger dagens kommunestruktur best lar seg utbedre ved å foreta endringer i kommuneinndelingen. Disse medlemmer mener også at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til en hensiktsmessig kommunestruktur, men bare et supplement til kommuneinndelingen.
Disse medlemmer påpeker at en stor del av det interkommunale samarbeidet dreier seg om utveksling av administrative støttetjenester som regnskapsarbeid, innkjøpsvirksomhet, renholdstjenester, juridiske tjenester, revisjon mv., dvs. næringsvirksomhet og kommunal virksomhet med et forretningsmessig preg. Disse medlemmer viser til at rettslige spørsmål som reiser seg ved slikt interkommunalt samarbeid, i hovedsak dreier seg om rekkevidden av lov om offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer vil poengtere at hensynet til en mest mulig effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier at private leverandører i størst mulig grad får anledning til å konkurrere om å tilby slike tjenester.