4. Endringer i autorisasjonstittelen farmasøyt
Da helsepersonelloven ble vedtatt i 1999, var yrkesgruppen farmasøyt en av de nye gruppene av helsepersonell som fikk autorisasjon. Det er den eneste gruppen der to ulike utdanningsløp fører fram til autorisasjon med samme tittel, femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå (tidligere cand pharm) og treårig høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå (tidligere reseptar). Forskjellene på de to utdanningene framgår ikke av helsepersonelloven, der begge gruppene blir omtalt som "farmasøyt".
Høringsbrev med forslag til endring i helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f ble sendt på høring i juli 2005 med høringsfrist i oktober 2005. 19 instanser har avgitt realitetsuttalelse til departementets lovforslag. Alle høringsinstansene som har avgitt realitetsmerknader, støtter forslaget om at de to utdanningene skal ha ulike autorisasjonstitler, men mange er kritiske til departementets forslag til titler for de to gruppene.
Både etter apoteklovgivningen og etter legemiddellovgivningen er det visse oppgaver som bare farmasøyter med cand.pharm. grad kan utføre. Det er også visse stillinger som er reservert for farmasøyter med cand. pharm. grad.
Det redegjøres for lovgivningen i andre nordiske land og i EU/EØS. For å bli godkjent som farmasøyt i et annet EØS-land, blir det stilt krav om cand. pharm. grad.
Departementet mener at det bør innføres to forskjellige autorisasjonstitler for den gruppen som i dag er autorisert som farmasøyter etter helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f. Det framholdes at en nyansering av titlene vil være informativ for publikum, pasienter og annet helsepersonell og vil gi bedre samsvar mellom utdanningsnivå, yrkestittel og yrkesoppgaver. Ved innføring av to titler vil det også ut fra de nye autorisasjonstitlene i helsepersonelloven være mulig å identifisere hvem som oppfyller kravene i EU-direktiv.
Departementet er av den oppfatning at begge grupper bør ha ordet farmasøyt i tittelen. og foreslår at de som har femårig universitetsutdanning i farmasi på mastergradsnivå, eventuelt cand.pharm. eksamen, skal ha autorisasjonstittelen provisorfarmasøyt, og at de som har treårig høyskoleutdanning i farmasi på bachelorgradsnivå, eventuelt reseptareksamen, skal ha autorisasjonstittelen reseptarfarmasøyt.
En endring av helsepersonelloven slik at autorisasjonstittelen farmasøyt endres til titlene provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt tilsier at det også må gjøres endringer i apotekloven, og det foreslås justeringer i apotekloven § 3-2 bokstav c og § 4-2 bokstav c.
Det uttales at forslaget til lovendring vil medføre en merkostnad på 1,34 mill. kroner for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og at dette beløpet vil bli tatt innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer.
Komiteen støtter forslaget om at autorisasjonstittelen bør gjenspeile farmasøytenes faglige utdanningsnivå. Dette vil si om det er femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå eller treårig høgskoleutdanning på bachelorgradsnivå. Komiteen støtter at det innføres to forskjellige autorisasjonstitler for den gruppen som i dag er autorisert som farmasøyter etter helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f. Departementet har i sitt arbeid vektlagt at farmasøytiske fag er en viktig del av både bachelorgradsstudiet og mastergradsstudiet i farmasi. Begge grupper bør derfor ha ordet farmasøyt i tittelen sin, og komiteen støtter derfor forslaget om tittelen provisorfarmasøyt for farmasøyter med femårig universitetsutdanning på mastergradnivå og reseptarfarmasøyt for farmasøyter med treårig høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå.