2. Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell
Det er i dag ingen hjemmel i helsepersonelloven til å kreve politiattest av helsepersonell. For sosialpersonell er det i forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering hjemlet en valgfri adgang for kommunene til å kreve framlagt politiattest ved tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a-d.
Et høringsnotat med forslag om krav om politiattest for personell som skal yte helse- eller sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede, ble sendt på høring i august 2005 med høringsfrist i november samme år. 71 høringsinstanser hadde merknader til forslaget. Det blir framholdt at de fleste høringsinstansene er meget positive til forslaget. 50 høringsinstanser uttaler positivt at de støtter eller i hovedsak støtter lovforslaget. Ingen høringsinstanser går imot forslaget.
Det vises til at det de senere årene er vedtatt krav om politiattest i flere lover. Krav om framleggelse av politiattest finnes nå blant annet i barnehageloven, barnevernloven, opplæringslova, utlendingsloven og i forskrifter om strafferegistrering. Formålet er å forhindre at personer som er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, kan komme i slik kontakt med barn at muligheten til å begå nye seksuelle overgrep er til stede. Med hjemmel i universitetsloven kan det kreves framlagt politiattest ved opptak til studier der studenter som del av den kliniske undervisningen eller praksisopplæringen vil komme i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre.
Både arbeidsmiljøloven, helsepersonelloven, tjenestemannsloven og straffeloven har regler om følger et arbeidsforhold kan få, dersom innehaveren utøver handlinger som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Det redegjøres for relevante bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjon og for lovgivningen i Danmark, Finland og Sverige.
Det foreslås at hjemmelen i strafferegistreringsforskriften til å kreve politiattest av personell som skal yte sosiale tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, gjøres obligatorisk og overføres til sosialtjenesteloven. Videre blir foreslått nye bestemmelser i flere av helselovene slik at helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, plikter å framlegge politiattest.
Politiattesten skal ifølge forslaget vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på §§ 192-197, § 199, § 200 annet ledd, § 201 bokstav c, § 203 eller § 204a i straffeloven.
Hensikten med å innføre et obligatorisk krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er å forebygge risikoen for seksuelle overgrep mot barn som mottar hjelp fra helse- og sosialtjenesten.
Lovforslagets krav om plikt til å fremlegge uttømmende politiattest gjelder politiattest utstedt i Norge.
For å få til helhetlige løsninger for ordninger med politiattester og forebygging av overgrep mot barn er det nedsatt ei arbeidsgruppe som skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. I dette arbeidet vil det bli vurdert om ordningene skal utvides til å omfatte andre forhold enn seksuelle overgrep mot barn. Dersom resultatet av dette arbeidet anbefaler at også andre straffbare handlinger bør framgå av attesten, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til spørsmålet.
Kravet om politiattest må etter departementets vurdering omfatte arbeidsforhold der helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Departementet mener det er viktig å presisere i lovteksten at plikten ikke omfatter personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Departementets forslag innebærer at arbeidsområdet og oppgavene dette medfører, må vurderes konkret for hver enkelt stilling eller ansettelsesforhold. Det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en slik vurdering. Dersom arbeidsgiver mener at stillingen innebærer at helse- og sosialpersonell kan komme i situasjoner hvor det kan foretas overgrep, skal det innhentes politiattest. Departementet legger til grunn at helsepersonell i privat praksis som hovedregel må framlegge politiattest, med mindre det er helt klart at de ikke skal tilby helsehjelp til barn eller utviklingshemmede. Departementet mener at det kan være hensiktsmessig å pålegge private tjenesteytere som ikke har noen arbeidsgiver, å opplyse om deres virksomhet innebærer at det gis helsehjelp til barn eller utviklingshemmede i melding om virksomheten etter helsepersonelloven § 18. Departementet foreslår derfor at helsepersonelloven § 18 utvides til også å omfatte krav om melding av politiattest, og at det inntas en bestemmelse om dette som nytt annet ledd.
Departementet foreslår at det gis forskriftshjemler til å gi nærmere bestemmelser om krav om politiattest for helse- og sosialpersonell.
Departementet påpeker at det bare er personer en faktisk har til hensikt å ansette eller tildele oppgaver, som kan avkreves politiattest. Det kreves ikke at søker legger fram slik attest på et tidligere stadium i ansettelsesprosedyren.
Arbeidsgivers plikter vil også omfatte kontroll med at stillingens rammer og arbeidsoppgaver ikke endres vesentlig i ettertid. Dersom pasientkretsen eller brukerkretsen endres, slik at den etter endringen innebærer tjenesteytelse til barn eller personer med utviklingshemming, må arbeidsgiver sikre at det blir innhentet politiattest.
Lovforslaget innebærer at personell som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser av bestemmelser om seksualforbrytelser og barnepornografi i straffeloven, skal være utelukket fra å arbeide med barn eller personer med utviklingshemming.
Det foreslås tatt inn nye bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven som henviser til de nye bestemmelsene i helsepersonelloven.
På grunnlag av nærmere angitte forutsetninger anslår departementet at det i helsetjenesten vil være behov for 13 800 politiattester og i sosialtjenesten 15 540 politiattester per år. Kostnaden for hver attest anslås til 200 kroner. Dette innebærer at de samlede kostnader for å finansiere krav til politiattest innen helse- og sosialtjenesten vil være i underkant av 6 mill. kroner per år. Det uttales at kostnadene vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, støtter formålet med å innføre et krav om politiattest for helse- og sosialpersonell for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. Barn og personer med utviklingshemming som mottar helse- og sosialtjenester, er særlig avhengig av personell som yter dem tjenestene. Barn og personer med utviklingshemming og deres pårørende må ha tillit til og stole på det personell de mottar tjenester fra.
Komiteen ønsker å understreke at politiattest for helse- og sosialpersonell ikke alltid vil være nok for å hindre misbruk av barn og utviklingshemmede, og at ytterligere tiltak er nødvendig. Ytterligere tiltak kan være skarpere fokus på internkontroll og organisering av arbeidet, økt bevissthet om forebygging av seksuelle overgrep i den daglige tjenesten, samt et godt arbeidsmiljø.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at generelt vil alle mottakere av helse- og omsorgstjenester, utover barn og utviklingshemmede, være tjent med tiltak som skal forebygge overgrep av ulike typer.
Komiteen mener personer som skal yte helse- og sosialtjenester til barn og utviklingshemmede, bør fremlegge politiattest slik som personell i asylmottak, barnehager, barnevernet, skoler etc.
Når det gjelder personkretsen kravet om politiattest skal gjelde for, støtter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, departementets forslag om at den skal bestå av barn og utviklingshemmede. Krav om politiattest skal kun gjelde for personell som jobber med grupper med et særlig behov for beskyttelse.
Personell som yter tjenester til utviklingshemmede, vil i noen tilfeller også yte tjenester til andre grupper med kognitive funksjonsnedsettelser, som demente og psykisk syke, og vil dermed allerede ha blitt avkrevd politiattest. Til tross for at andre grupper med andre kognitive funksjonsnedsettelser, som demente og psykisk syke, også kunne ha behov for denne type beskyttelse, mener komiteen det er viktig å være bevisst på hvor grensen skal gå for hvor mange grupper som dette skal gjelde for. Utviklingen når det gjelder krav til ulike yrkesgrupper og samfunnsaktører om å legge frem politiattest for utøvelse av yrke eller annen deltakelse i samfunnet, synes å være irreversibel, uttaler Datatilsynet i sitt høringssvar. Hovedbegrunnelsen for å innføre krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er at man på flere andre områder krever politiattest fremlagt. En unnlatelse av å kreve politiattest vil dermed kunne tiltrekke seg personer med anmerkninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker å vurdere en utvidelse av bruk av politiattest til yrkesgrupper som utfører tjenester til andre sårbare brukergrupper enn barn og unge, i sammenheng med bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at også eldre personer som mottar pleie- og omsorgstjenester, bør ha den samme beskyttelsen som barn og funksjonshemmede. Slik disse medlemmer ser det, er det ikke til å komme bort ifra at det skjer en del overgrep innenfor dette området. Disse medlemmer peker på at personer som mottar hjemmesykepleie eller hjemmehjelpstjenester fra kommunen, ikke har noen kontroll over hvem som kommer inn døren i deres hjem. Det er store utskiftninger og omfattende bruk av vikarer på dette området. Videre mener disse medlemmer det også er grunn til å nevne at disse ofte har nøkler til de enkeltes boliger for selv å kunne låse seg inn, da hjelpemottaker ofte ikke er mobil nok til å kunne låse opp. Videre mener disse medlemmer det også er grunn til å nevne de mange demente i sykehjem og dessverre de altfor mange hjemmeboende demente som også er en svært utsatt gruppe. Disse medlemmer mener at også denne gruppen må ha samme krav på beskyttelse mot eventuelle overgripere.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at de som yter pleie- og omsorgstjenester til disse gruppene, skal komme inn under kravet om at det skal fremvises politiattest.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endringer:
§ 18 andre ledd skal lyde:
Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede, skal politiattest som nevnt i § 20 a annet ledd vedlegges meldingen. Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, skal politiattest som nevnt i § 20 a fjerde ledd vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.
Ny § 20 a skal lyde:
§ 20 a Krav om politiattest
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, plikter på samme vilkår som nevnt i første ledd å fremlegge politiattest.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192 og 193,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.
Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b, eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller utviklingshemmede.
Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.
II
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. gjøres følgende endring:
Ny § 8–10 skal lyde:
§ 8-10 Politiattest
Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.
Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for:
a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193,
b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og
c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.
Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til barn eller utviklingshemmede.
Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest."
Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det for personell som har vært bosatt utenfor Norge, er såpass vanskelig å skaffe politiattest fra hjemlandet eller fra tidligere bostedsland at norsk politiattest som fremlegges, skal være tilstrekkelig for å oppfylle kravet om fremleggelse av politiattest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også bør fremlegges politiattest fra hjemlandet for personell som har vært bosatt utenfor Norge. Disse medlemmer viser til at straffbare forhold begått i andre land også er relevant informasjon for potensielle fremtidige arbeidsgivere.
Når det gjelder spørsmålet om andre straffbare handlinger enn seksualforbrytelser skal fremgå av attesten, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det er gode argumenter som taler for det.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ønsker å avvente hva arbeidsgruppen nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet kommer frem til. Den skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at opplysningene i politiattesten også skal omfatte volds- og narkotikakriminalitet. Dette er etter disse medlemmers syn viktig, da man har liten kontroll med hva som skjer innenfor husets fire vegger, samtidig med at det ofte oppbevares sterke medisiner hos brukere av hjemmehjelpstjenesten. Disse medlemmer viser for eksempel til at en rekke kreftpasienter som mottar hjemmesykepleie, ofte har sterke medisiner med narkotiske stoffer som for eksempel morfinpreparater.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at innholdet i politiattesten utvides til å omfatte volds- og narkotikaforbrytelser.
For stillinger der det er aktuelt å kreve fremlagt politiattest, støtter komiteen departementets forslag om at det skal vurderes av arbeidsgiver ut fra konkret vurdering av stillingen eller ansettelsesforholdet. Det vil være ut fra om helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted.
Når det gjelder tidspunkt for fremleggelse av politiattest og andre sider ved dette, vurderinger om type politiattest, adgang til å kreve fornyet politiattest, om tilbakevirkende kraft og konsekvenser av anmerkninger på politiattesten, støtter komiteen departementets forslag.