Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har merket seg at de endringene som gjøres i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og video­gram, er for å bringe loven i samsvar med den nye § 100 i Grunnloven. Komiteen har også merket seg at departementet har vurdert Dokument nr. 8:31 (2002-2003) om aldersgrenser og reklameforbud i forbindelse med barnefilmer.

Komiteen viser til at proposisjonen stort sett dreier seg om en tillemping til Grunnlovens § 100, samt at man i tillegg nå får samsvar i aldersgrenser på kino i alle de nordiske landene. Felles nordiske aldersgrenser er unektelig en fordel, både for forbruker og for distributør, noe komiteen slutter seg til.

2.1 Pornografi på kino

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til at Regjeringa i høyringsnotatet meinte at det framleis skal vere straffbart å syna fram filmar eller videogram som "krenkjer sømd", og gjorde framlegg om å slå dette fast i § 13 i film- og videogramlova.

Fleirtalet har merka seg at etter høyringa av framlegget til lovendringar har Klagenemnda for film og videogram fatta ei avgjerd som inneber ei vesentleg liberalisering i høve til tidlegare praksis. Regjeringa meiner at det ikkje bør opnast for framsyning av pornografi på norske kinoar. Det bør gjelde strengare grenser for slike skildringar i det offentlege rom enn det som gjeld på det private området. Det er difor naudsynt å oppretthalde ei eiga pornografinorm i film- og videogramlova som er strengare enn § 204 i straffelova.

Fleirtalet stør difor Regjeringa som meiner det framleis må vere straffbart å syne fram i næring filmar eller videogram som "krenkjer sømd", og gjer framlegg om å slå dette fast i ein ny § 13a i film- og videogramlova. I vurderinga av om ei framsyning vil "krenkje sømd" må det leggjast vekt på kor nærgåande den kjønnslege skildringa er, til dømes om ho inneheld sterk framheving av kjønnsorgan. I tillegg kan formuttrykket, omfanget av kjønnslege skildringar og føremålet med skildringane ha konsekvensar for vurderinga av om framvisninga er straffbar.

Fleirtalet understrekar òg at regelen bør som tidlegare likevel opne for å tillate einskilde skildringar som isolert sett må reknast for å krenkje sømd dersom dei inngår som ein integrert del av forteljinga. Føresetnaden må vere at det etter ei samla vurdering kan seiast at filmen inneheld tilstrekkelig med kunstnariske, vitskapelege, informative eller liknande element til at dei aktuelle skildringane kan forsvarast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det i et ytringsfrihetsperspektiv faller lite naturlig å operere med to forskjellige forbudsstandarder for pornografi, henholdsvis for salg og offentlig visning. Disse medlemmer kan vanskelig se den prinsipielle forskjellen på det man ser hjemme i stuen i forhold til det man kan se ved en offentlig visning, under ellers like forutsetninger (så som aldersbegrensning). Disse medlemmer viser også til Medietilsynets høringsuttalelse der det fremgår at normen som benyttes i forhold til film- og videogramloven ikke skiller seg fra definisjonen av straffbar pornografi i straffelovens § 204. Disse medlemmer tror ikke det er praktisk hensiktsmessig å søke å finne frem til en ny standard forskjellig fra den som i dag benyttes i forhold til begge lovverk. Disse medlemmer går derfor inn for at det fremsatte forslag til ny § 13a avvises.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at 7. desember 2005 fattet Høyesterett en avgjørelse om at stillbilder (i en aktuell sak) i trykt skrift kunne publiseres usladdet. Høyesterett begrunnet dette med at det var stor forskjell på stillbilder og film, og at den praksis som Medietilsynet la til grunn ved filmgodkjenninger, gjorde at de aktuelle stillbilder måtte godtas. Etter å ha gått gjennom dommen, offentliggjorde Medietilsynet at denne dommen ikke ville ha noen betydning med hensyn til hva slags filmer som kunne godkjennes. Dette medlem vil understreke at dette er helt i samsvar med det Stortinget flere ganger har uttalt, nemlig at det ikke skal legges til grunn noen generell liberalisering av pornografilovgivningen. Dette medlem vil peke på at Høyesteretts avgjørelse gjaldt stillbilder, og at avgjørelsen ikke var i strid med det Stortinget har uttalt om film. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det er meget oppsiktsvekkende at Klagenemnda for film og videogram i en avgjørelse av 12. mars 2006 omgjorde Medietilsynets avgjørelser i tre saker. Dette medlem har merket seg at departementet har påpekt at Klagenemndas avgjørelser har ført til en de facto liberalisering av pornografilovgivningen. Dette medlem støtter derfor forslaget til ny § 13a i film- og videogramloven. Dette medlem mener konsekvensen av denne innstrammingen er at Medietilsynets håndhevelse må skje med utgangspunkt i den praksis som fant sted i tiden forut for Klagenemndas avgjørelse av 12. mars 2006.

2.2 Registrering og kontroll av videogram som skal omsetjast i næring

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, stør Regjeringa i at loven ikkje blir endra på dette punktet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å unngå at rettshåndhevingen skyves over fra Medietilsynet til rettsapparatet. Dette medlem vil peke på at lange og krevende prosesser i rettsapparatet klart favoriserer den pengesterke pornoindustrien, i motsetning til de som vil ivareta publikums interesser.

Dette medlem mener videre at Medietilsynet på eget initiativ må kunne gripe inn og forby visning av filmer som strider mot film- og videogramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og § 382. Medietilsynet må ikke være avhengig av å se en film på kino eller få den klaget inn fra andre for å kunne gripe inn. Dette vil ikke være forhåndssensur, men en inngripen på egen hånd av Medietilsynet for å forhindre et lovbrudd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medietilsynet får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og forby visning av filmer som strider mot film- og videogramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og § 382."

Dette medlem støtter for øvrig proposisjonens forslag om å opprettholde plikten til å registrere alle filmer.

2.3 Kommunal konsesjon for framsyning og omsetning av film eller videogram i næring

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, meiner at kommunane må ha høve til å sikre bredd i kinotilbodet for sine innbyggarar, slik at tilbodet ikkje blir for einsidig og smalt.

Fleirtalet meiner at marknadstilhøva fleire stadar gjer det vanskeleg for kommunane å bevare eit kinotilbod med tilstrekkeleg bredd og kvalitet utan at det kan stilles vilkår om innhaldet i kinoane sitt programtilbod. Fleirtalet understreker at dette ikkje skal skje gjennom førehandsgodkjenning av innhaldet i filmane.

Fleirtalet meiner at kommunane ut i frå ei slik kulturpolitisk grunngjeving, fortsatt bør kunne sette vilkår, og at det ikkje kjem i strid med Grunnlovens § 100 fjerde ledd.

Fleirtalet vil difor behalde gjeldande § 2 fjerde ledd og går mot den føreslåtte endringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at flertallet går imot sin egen regjerings forslag når det gjelder om kommunene kan stille vilkår om innholdet i kinoenes programinnhold.

Disse medlemmer vil ikke kunne støtte flertallets forslag om å beholde gjeldende § 2 fjerde ledd, da dette vil stride imot Grunnloven § 100.

Disse medlemmer vil peke på noe også departementet har gjort, at under behandlingen av Grunnloven § 100 var Stortingets intensjon nettopp at det ikke lenger skulle være anledning til å stille krav til innhold i tilbudet ved visning av film og videogrammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 2 fjerde ledd skal lyde:

Kommunane kan fastsetje vilkår for løyve til framsyning av film og videogram. Vilkåra kan ikkje setje krav til innhaldet i tilbodet eller innebere totalforbod mot framsyning av film eller videogram i ein kommune."

Komiteens medlem fra Høyre mener det er i strid med prinsippene om ytringsfrihet dersom det kan stilles krav om innhold i forbindelse med tildeling av konsesjon for visning. Dette medlem støtter derfor den foreslåtte endring av lovens § 2 fjerde ledd.

2.4 Aldersgrenser, følgjeregelen, reklameforbod m.m.

2.4.1 Aldersgrenser

Komiteen syner til at aldersgrensene er blitt endra fleire gonger dei siste åra, og legg til grunn at kontinuitet her er verdefullt i seg sjølv. Det kan verke som ein del av problemet ligg i manglande kunnskap om regelverket. Å endre systemet nok ein gong vil i seg sjølv kunne medvirke til auka uvisse omkring aldersgrensereglane. Komiteen viser òg til at Danmark, Finland og Sverige har dei same aldersgrensene som i Noreg, og at det i seg sjølv kan vere eit poeng å operere med dei same aldersgrensene i Norden.

Komiteen har merka seg at eit fleirtal av høyringsinstansane meiner at dagens aldersgrenser fungerer godt og bør oppretthaldast. Komiteen stør difor Regjeringa, som ikkje går inn for å endre film- og videogramlova § 5 om aldersgrenser for film eller videogram som skal synast fram i næring.

2.4.2 Følgjeregelen

Komiteen har merka seg at Regjeringa går inn for å oppretthalde følgjeregelen i film- og videogramlova § 5, som inneber at barn inntil tre år under den fastsette aldersgrensa kan sjå filmen i følgje med ein vaksen. Komiteen stør dette.

2.4.3 Reklameforbod på barneframsyningar

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, legg til grunn at eit forbod mot reklame før framsyning av barnefilm på kino kan bidra til å redusere det kommersielle presset mot barn. Kino er eit sterkt medium som kan ha stor påverknad på barn.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at kulturministeren i svar til komiteen (vedlegg) seier Regjeringa fortløpande vil følgje med på utviklinga når det gjeld reklame på barneframsyningar. Vidare skal det gjerast undersøkingar på dei økonomiske konsekvensane for kinoane ved eit eventuelt framtidig forbod.

Fleirtalet er oppmerksame på at digitaliseringa av kinoane vil innverke på denne problematikken. Dette fleirtalet ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget i egna form.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at reklameforbud for filmer som vises for barn som er 7 år eller yngre, vanskelig kan la seg gjennomføre. Dette fordi både kommuner og kinoer kjøper reklamepakker for visning i tilknytning til alle filmer. Kinoene er avhengige av en slik visning for å kunne tilby alle aldersgrenser et godt og variert kinotilbud. En innskrenking av retten til å vise reklame rettet mot voksne, før visning av filmer for barn, vil redusere det økonomiske fundament for barnefilmvisning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kringkastingsloven beskytter barn mot reklame i norske tv- og radiostasjoner som har sine sendinger fra Norge. Dette medlem mener det bør være reklamefrie soner spesielt for de yngste barna. Dette medlem vil understreke at kino er et sterkere medium enn fjernsyn. Det faktum at barn og unge daglig utsettes for et stadig økende kommersielt press tilsier at det bør være noen reklamefrie soner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et reklameforbud på barneforestillinger vil redusere det kommersielle presset på barn og familier. Disse medlemmer viser til at et slikt reklameforbud er i tråd med høringsuttalelsene til Barneombudet, Forbrukerombudet og "Familie og Medier". Disse medlemmer ønsker derfor å fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud mot visning av reklame i forbindelse med filmer for barn fra 7 år og nedover."