1. Sammendrag
- 1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
- 1.2 Bakgrunnen for lovforslaget
- 1.3 Kunstavgiftsloven
- 1.4 Andre endringsforslag
Kultur- og kirkedepartementet har lagt fram odelstingsproposisjon om endringer i lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst (kunstavgiftsloven).
Endringene skjer i hovedsak som et resultat av forslaget om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av 27. september 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk, som er fremsatt i Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) Om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.).
Avgift på omsetning av billedkunst er en ordning som har eksistert i over 50 år, og som har veletablerte rutiner og regler for innkreving og utdeling av pengene. Det har likevel ved flere anledninger blitt reist spørsmål ved om ikke avgiften burde utvides til å omfatte flere kunstarter. Reglene om følgerettsvederlag som nå skal innføres i norsk rett, har gitt ny næring til denne diskusjonen. I tillegg har det oppstått et behov for å harmonisere de to ordningene i den hensikt å forenkle administrasjonen og dermed bringe mest mulig av de innbetalte midlene tilbake til kunstnerne. En harmonisering vil også gjøre det lettere for brukerne, både hva gjelder kunstnerne selv og de som skal kjøpe verkene deres.
Det foreslås derfor å gjøre en del endringer i kunstavgiftsloven for å bringe den i harmoni med reglene om følgerett som er foreslått innført i åndsverksloven. Dette innebærer en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte flere typer kunstverk, da særlig kunsthåndverk og fotografiske verk. I tillegg kommer en økning av selve avgiften, slik at den kommer på nivå med den alminnelige satsen for følgerettsvederlaget, som er foreslått satt til 5 pst. for den del av salgssummen som ikke overstiger 50 000 euro.
Det foreslås også en mindre endring som ikke har sammenheng med gjennomføringen av følgerettsdirektivet. Dette gjelder § 4 som fastsetter terminene for innbetaling av avgiften.
I tillegg foreslås det to rettelser i åndsverksloven.
Kunstavgiftsloven fra 1948 innførte en avgift på inntil 3 pst. ved offentlig omsetning av billedkunst i Norge. Avgiften går til et særskilt hjelpefond, Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter ordningen. Avgiften kommer som et tillegg til prisen på verket. Hovedregelen er at kjøperen skal betale avgiften, mens selgeren/arrangøren er ansvarlig for innkreving og innsending. Fotografier, fotografiske verk og kunsthåndverk faller i utgangspunktet utenfor lovens område.
Kunstavgiften er en særnorsk ordning som ikke har sin like i de øvrige nordiske land. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har i stedet i mange år hatt ulike former for følgerett.
Kunstavgiftslovens begrensning til å gjelde billedkunst har vært gjenstand for diskusjon gjentatte ganger. I 1978 ble det oppnevnt et utvalg som blant annet fikk i oppdrag å vurdere om loven burde utvides til også å gjelde kunsthåndverk, og i tilfelle fremme forslag til den praktiske gjennomføringen av en slik utvidelse. Utvalget la fram sine konklusjoner i NOU 1982:37, der de anbefalte at det burde etableres en lignende støtteordning for kunsthåndverkerne som den kunstavgiftsloven hadde etablert for billedkunstnerne, men at det burde være et separat fond, og at ordningen burde ha grunnlag i en egen lov.
Utvalgets forslag ble aldri realisert fordi inntektene som den foreslåtte ordningen ville innbringe, var altfor lave til å forsvare en selvstendig ordning for kunsthåndverkere. Administrasjonsinntektene ville relativt sett bli altfor høye, og det ville bli svært lite midler igjen til fordeling.
Kunsthåndverkerne er på mange måter i en tilsvarende situasjon i dag som billedkunstnerne var i tidligere. De omsetter originalarbeider uten å få vederlag for bruk og videre omsetning av verkene. Reglene om følgerettsvederlag som nå er foreslått innført i norsk rett, har igjen gitt næring til en diskusjon om hvorvidt kunstavgiftsordningen burde utvides til også å gjelde kunsthåndverk.
Et hovedproblem i arbeidet med utredningen fra 1982 var hvordan man klart skulle kunne avgrense avgiftsgrunnlaget. For at en avgiftsordning skal kunne fungere i praksis, er det et vesentlig krav at avgiftsgrunnlaget er fastlagt på en slik måte at det blir rimelig lett for de impliserte parter å avgjøre om avgiftsplikt foreligger eller ikke i hvert enkelt tilfelle. Det vil alltid kunne oppstå vanskelige tvilstilfeller, men et minstekrav må i hvert fall være at det ikke er tvil i "normale" saker. Problemet med kunsthåndverk er at det dreier seg om gjenstander av til dels svært forskjellig art - fra utpregede bruksgjenstander til gjenstander som ligger nær opp til billedkunsten.
Ettersom følgerettsordningen også vil omfatte kunsthåndverk, vil en del av de avgrensningsproblemene som vil oppstå under kunstavgiftsordningen, være de samme som aktørene vil måtte ta stilling til under følgerettsordningen. Det vil derfor også være mulig å se hen til praksis under følgerettsordningen ved vurderingen av disse spørsmålene på kunstavgiftens område.
Fotografiske verk har av historiske årsaker stått i en særstilling. Det har lenge vært et uttrykt ønske fra flere hold om å innlemme fotografiske verk i kunstavgiftsordningen. Nå som fotografiske verk også skal omfattes av følgeretten, framstår det som fornuftig og hensiktsmessig å forandre dagens lov om avgift på offentlig omsetning av billedkunst slik at også fotografiske verk inkluderes. Det er kunstverk i form av fotografiske verk, og ikke fotografiske bilder, som er tenkt innlemmet i kunstavgiftsordningen.
Kunstavgiftsordningen er en kollektiv ordning hvor midlene fordeles etter søknad, først og fremst til samtidskunstnere i form av ulike typer tilskudd og stipend. Følgerettsvederlaget er på den annen side en individuell ordning som skal sikre opphavsmannen vederlag ved videresalg av hans verk, og hvor det innkrevde vederlaget utbetales direkte til opphavsmannen av verket eller til dennes arving.
Det er lagt fram en egen odelstingsproposisjon om endringene i åndsverksloven som følge av gjennomføringen av følgerettsdirektivet, Ot.prp. nr. 88 (2005-2006). De foreslåtte endringene gir opphavsmannen til et opphavsrettslig vernet kunstverk rett til vederlag ved profesjonelle videresalg av originaleksemplar av verket (følgerett). Forslaget legger opp til at avgiften på omsetning av billedkunst beholdes, men slik at det ikke må betales avgift for salg som omfattes av følgerettsordningen.
Kultur- og kirkedepartementet har vurdert det som svært positivt å harmonisere ordningene med følgerett og kunstavgift slik at man kan få en mest mulig hensiktsmessig samlet ordning for de impliserte parter. På denne bakgrunn har det derfor vært behov for å se på en revisjon av ulike sider ved kunstavgiftsordningen, i forhold til de løsninger som er foreslått på bakgrunn av gjennomføringen av følgerettsdirektivet. Dette vil forenkle situasjonen for brukerne betraktelig og gjøre overgangen til et system med to separate ordninger lettere.
Ved å legge seg tett opp til den avgrensningen av avgiftsgrunnlaget som er valgt i følgerettsdirektivet, vil kunstavgiften og følgerettsvederlaget sammen framstå som helhetlige og mer oversiktlige ordninger for brukerne. Dette vil også lette administrasjonen av ordningene slik at midlene som betales inn i størst mulig grad kommer kunstnerne selv til gode.
Kultur- og kirkedepartementet har i Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) foreslått at det ikke skal svares følgerettsvederlag når salgsprisen uten merverdiavgift ikke overstiger 3 000 euro. For salg mellom 3 000 og 50 000 euro er avgiftsnivået foreslått satt til 5 pst. På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsutkastet å heve kunstavgiften til 5 pst., slik at vederlagssatsen og avgiftssatsen så langt som hensiktsmessig mulig ville bli harmonisert. Dette vil medføre at det blir svært enkelt for brukerne å fastslå hvilket beløp som må innbetales, uavhengig av om beløpet skal anses som følgerettsvederlag eller avgift, noe som åpenbart vil lette overgangen til et system med to ordninger. I tillegg vil forslaget lette administrasjonen av de to ordningene, ettersom det legges et grunnlag for tett samarbeid mellom de institusjonene som skal forvalte dem. En økning av avgiften med 2 prosentpoeng vil også kompensere Hjelpefondet for en del av det inntektsbortfallet innføringen av følgerettsvederlaget medfører.
Forslaget ble jevnt over svært godt mottatt av høringsinstansene, og opprettholdes derfor av departementet.
Avgiftsgrunnlaget bestemmes av hvilke verkstyper og hvilke eksemplar av disse det skal svares avgift for. Avgrensningen her ble ansett som svært problematisk i den utredningen som ble lagt frem i 1982.
Kunstavgiftsloven har i dag en uttømmende oppregning i lovens § 1 fjerde ledd av hva som omfattes av begrepet billedkunst.
Departementet ba i høringsutkastet om høringsinstansenes syn på å endre reglene i kunstavgiftsloven slik at kunstavgiftsordningen også skulle omfatte glasskunst, keramiske verker og fotografiske verker. Dette på bakgrunn av hvilke verkstyper som er eksplisitt nevnt i direktivets definisjon av hva som skal omfattes av følgeretten. Det er likevel slik at direktivet ikke angir uttømmende hva som skal omfattes av følgeretten. Dets definisjon av billedkunst følger dessuten ikke det tradisjonelle norske skillet mellom billedkunst og kunsthåndverk. Følgeretten skal ikke bare omfatte det som i norsk rett har blitt klassifisert som billedkunst, men også kunsthåndverk som er utført i for eksempel keramikk eller glass samt fotografiske verk.
Hva gjaldt verkstypene som skal omfattes av følgeretten, foreslo departementet i høringsutkastet å innta direktivets eksemplifisering i lovteksten, men likevel slik at kunstverk utført i glass ble betegnet "glasskunst", og slik at opphavsrettslig vernede fotografier i tråd med åndsverkloven § 1 ble betegnet "fotografiske verk".
Departementet har etter en nærmere vurdering av saken og på bakgrunn av høringsuttalelsene kommet til at den beste løsningen vil være å foreta en så fullstendig harmonisering med den nye følgerettsordningen som mulig. Høringsinstansene har generelt sett positivt på en slik harmonisering. Dette innebærer at man går bort fra den uttømmende oppregningen som loven har i dag. I stedet foreslås en definisjon av hvilke kunstverk loven skal omfatte som er lik den definisjonen som er foreslått i åndsverkloven ved gjennomføringen av følgerettsdirektivet, jf. Ot.prp. nr. 88 (2005-2006). På denne måten vil kunstavgiftsordningen i tillegg til den billedkunst som tidligere var omfattet av loven, nå også omfatte kunsthåndverk, som for eksempel glasskunst og keramiske verk, og fotografiske verk. I tillegg foreslår departementet å sette en nedre beløpsgrense for hvilke salg som skal omfattes av kunstavgiftsordningen.
Kunstavgiftsloven inneholder i § 1 femte ledd en del unntak fra avgiftsplikten for verk som i utgangspunktet anses som "billedkunst" etter loven. Dette gjelder visse typer verker (skulpturer, relieffer, avstøpninger, gjentakelser, tegnekunst og grafikk) som ikke oppfyller visse konkrete kriterier, som at det må være framstilt i et visst antall, eventuelt nummerert eller signert som tegn på kunstnerens godkjennelse. Kunstavgiftsloven har for øvrig ingen "originalitetskrav".
Følgeretten omfatter etter direktivet kun "originalkunstverk". Ifølge direktivets artikkel 2 nr. 2 er dette eksemplar av kunstverk "som er utført i begrenset antall av kunstneren selv eller under vedkommendes ansvar". Samme bestemmelse konstaterer at slike eksemplar normalt vil være nummerert, signert eller på annen måte behørig autorisert av kunstneren.
I det forslaget som ble sendt på høring, ble det ikke foreslått endringer i de kravene til eksemplarene som kunstavgiftsloven stiller. Nå som man på bakgrunn av høringen likevel foreslår en tilnærmet total harmonisering med følgeretten, der de verkstyper følgeretten omfatter også gjøres gjeldende for kunstavgiften, synes det hensiktsmessig også å harmonisere originalitetskravet. En annen løsning vil også svekke effekten av den harmonisering som forsøkes gjennomført.
For følgerettsordningens del foreslo departementet i høringsutkastet å begrense følgeretten til å gjelde "originaleksemplar". Uttrykket er nærmere definert i forslaget til ny § 1 fjerde ledd i kunstavgiftsloven, og er sammenfallende med det som i tidligere nevnte odelstingsproposisjon er foreslått tatt inn i åndsverkloven når det gjelder følgerettsordningen.
Det opereres i dag ikke med noen nedre prisgrense for hvilke verk det skal svares avgift for ved offentlig omsetning etter kunstavgiftsloven.
Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) som omhandler endringene som følge av innføringen av følgerettsordningen i norsk rett, foreslår en beløpsmessig nedre grense på 3 000 euro for de salg som omfattes av følgeretten. Det ble i høringsutkastet pekt på at det for kunstverk som selges for pålydende lavere enn dette, i stedet vil måtte betales avgift til Bildende Kunstneres Hjelpefond, og at dette medfører at en større andel av de midler som blir innkrevd vil gå til kunstnere.
Kultur- og kirkedepartementet foreslår at det settes en generell nedre prisgrense for hvilke salg som skal omfattes av kunstavgiftsloven. Grensen foreslås satt til 2 000 kroner, slik at det ikke skal påløpe kunstavgift på omsetning av kunstverk hvor salgsprisen uten merverdiavgift ikke overstiger 2 000 kroner.
Den beløpsmessige grensen på 2 000 kroner avspeiler de grenser som er satt for følgeretten i våre nærmeste naboland. For den enkelte kjøper vil derfor systemene i de ulike landene fremstå som svært like. I tillegg antas en slik grense å avhjelpe de mest problematiske avgrensningsspørsmålene, samtidig som forslaget i liten grad vil ha økonomiske konsekvenser for inntektene til Hjelpefondet.
Kunstavgiftsloven har i dag en bestemmelse som eksplisitt sier at ethvert erverv som skjer med sikte på offentlig visning i museer eller tilsvarende, skal regnes som offentlig omsetning, og vil dermed falle inn under lovens ordning.
I fortalen til følgerettsdirektivet presiseres det at følgeretten ikke bør omfatte videresalg fra privatpersoner til ideelle museer som er åpne for publikum. I den foreslåtte følgerettsordningen er dette unntaket fulgt opp. Unntaket antas å ville bli gjennomført i de fleste europeiske land. Dersom et slikt unntak gjennomføres for følgeretten i Norge uten også å gjøres gjeldende for kunstavgiftsordningen, vil det praktiske resultatet bare være at en for de videresalg det gjelder normalt sett bare vil måtte betale kunstavgift i stedet for følgerettsvederlag.
Departementet foreslår derfor et tilsvarende unntak for kunstavgiftsordningen som det som er foreslått for følgerettsvederlaget. Dette slik at omsetning fra privatpersoner til ideelle museer som er åpne for publikum, heller ikke skal svare avgift etter kunstavgiftsloven.
Det skal ikke betales både avgift og følgerettsvederlag for samme videresalg. I den tidligere omtalte odelstingsproposisjonen om endringer i åndsverkloven og kunstavgiftsloven som følge av gjennomføringen av følgerettsdirektivet, er det derfor tatt inn et forslag om ny § 1 sjette ledd i kunstavgiftsloven. Denne unntar følgerettspliktige videresalg fra avgiftsplikten etter kunstavgiftsloven.
Kunstavgiftsloven § 4 har regler om innbetalingsterminer for avgiften. Det foreslås å endre loven, slik at departementet kan fastsette innbetalingsterminene slik det til enhver tid passer.