1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kultur- og kirkedepartementet legger frem odelstingsproposisjon om endringer i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) og i lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst (kunstavgiftsloven).

Endringene gjelder i hovedsak gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av 27. september 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk. Det foreslås en ny bestemmelse i åndsverkloven, som gir opphavsmannen til et opphavsrettslig vernet kunstverk rett til vederlag ved profesjonelle videresalg av originaleksemplar av verket (følgerett). Forslaget legger opp til at avgiften på omsetning av billedkunst beholdes, men slik at det ikke må betales avgift for salg som omfattes av følgerettsordningen.

Følgerettsordningen foreslås utformet slik at den kun vil gjelde når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000 euro. Satsen settes til 5 pst. for den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro. For øvrig er satsene bestemt i direktivet. I tråd med direktivet vil det totale vederlaget for et videresalg ikke overstige 12 500 euro.

Følgeretten kan ikke overdras, og det kan heller ikke gis avkall på den. Det foreslås at den skal kunne gå i arv etter alminnelig arverett, altså til arving etter lov og testament.

Vederlaget foreslås forvaltet av en oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som godkjennes av departementet. En slik ordning dekker praktiske behov og er i tråd med andre vederlagsordninger. For å sikre at følgerettsvederlaget blir betalt pålegges markedsaktører å rapportere til organisasjonen om følgerettspliktige salg. Organisasjonen selv skal kunne kreve utlevert nødvendige opplysninger.

I høringsutkastet ble det foreslått en harmonisering av avgiftsnivået etter kunstavgiftsloven og nivået på følgerettsvederlaget. Det ble også bedt om synspunkter på en eventuell utvidelse av avgiftsgrunnlaget, samt en endring i lovens regler om innbetalingsterminer. Disse spørsmålene vil departementet komme tilbake til i en egen odelstingsproposisjon, se Ot.prp. nr. 101 (2005-2006).

Det foreslås også enkelte endringer som ikke har sin bakgrunn i gjennomføringen av følgerettsdirektivet. Åndsverkloven ble sist endret ved lov 17. juni 2005 nr. 97 (jf. Ot.prp. nr. 46, Innst. O. nr. 103 og Besl.­ O. nr. 93 (2004-2005).

På ett punkt medførte lovendringen en endring i rettstilstanden som åpenbart var utilsiktet. For å rette opp dette foreslås en endring i § 54 fjerde ledd første punktum. Uten at det er tilsiktet realitetsendring, foreslås også en mindre endring til klargjøring av § 53a andre ledd, som ble innført ved lovendringen 17. juni 2005. Det foreslås også en mindre endring til klargjøring av § 38a første ledd første punktum, samt en endring i § 45b tredje ledd som gjelder fordeling av vederlag for videresending av lydopptak. I tillegg foreslås en henvisningsendring i § 35, som ved en forglemmelse ikke kom med i ovennevnte lovendring.

1.2 Gjennomføringen av følgerettsdirektivet

1.2.1 Plasseringen av reglene om følgerett

Følgeretten gir den enkelte opphavsmann, eller hans rettsetterfølger, i enkelte tilfeller rett til vederlag når et eksemplar av opphavsmannens åndsverk selges. Opphavsmannen får imidlertid ikke ved sin følgerett noen adgang til å nekte salget gjennomført.

Ved utformingen av høringsutkastet vurderte departementet flere alternativ til plassering av en bestemmelse om følgerett. I utkastet ble bestemmelsen plassert sist i åndsverklovens 2. kapittel, som ny § 38c. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til plasseringen, og departementet holder fast på valget som ble gjort i høringsutkastet. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om plassering i den kommende gjennomgangen av åndsverklovgivningen.

1.2.2 Videresalg

I høringsutkastet foreslo departementet å begrense følgeretten til "videresalg". Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette, og departementet viderefører forslaget på dette punkt.

Den første overdragelsen som skjer fra opphavsmannen, omfattes etter dette ikke av følgeretten. Ved første overdragelse er det opphavsmannen selv som eventuelt gjør verket tilgjengelig for allmennheten, overdrar rettigheter knyttet til eksemplaret og eventuelt mottar vederlag for dette.

Følgeretten gjelder ethvert videresalg der vilkårene er oppfylt, uavhengig av hvor salget skjer eller hvilke kanaler som benyttes ved inngåelsen eller oppfyllelsen av salgsavtalen. Også avtaler som inngås over Internett, eller andre nye kommunikasjonsformer, underlegges reglene om følgerett.

1.2.3 Kravet til selger, kjøper eller formidler

Direktivet artikkel 1 nr. 2 begrenser følgeretten til å gjelde videresalg der "profesjonelle aktører på kunstmarkedet er involvert som selgere, kjøpere eller formidlere".

Departementet foreslo i høringsutkastet å gjennomføre kravet om deltakelse av profesjonell aktør på kunstmarkedet ved å begrense følgerettens anvendelsesområde til transaksjoner der "en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet deltar som selger, kjøper eller formidler".

Departementet viderefører høringsutkastets forslag til gjennomføring av kravet om deltakelse av profesjonell aktør på kunstmarkedet. Etter ny vurdering av unntaket for museer har imidlertid departementet kommet til at forslaget om å unnta videresalg mellom museer, ikke bør videreføres. Med henvisning til direktivets fortale 18 opprettholdes forslaget om å unnta videresalg fra privatpersoner til museer. Den naturlige følge av denne bestemmelsen er å vurdere et tilsvarende unntak i kunstavgiftsloven. Departementet vil komme tilbake til dette i proposisjon om endringer i kunstavgiftsloven.

Aktører som driver med ervervsmessig kjøp og salg av, eller for den saks skyld formidling av kunstverk, vil falle innenfor vilkåret når de handler i denne egenskap.

Videresalg mellom privatpersoner vil imidlertid omfattes av følgerettsordningen dersom salget formidles av en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet. Dette gjelder selv om kunstverkene ikke stilles offentlig ut for salg, og selv om salget for øvrig ikke ville ha vært avgiftspliktig etter kunstavgiftsloven.

I tråd med direktivet må den yrkesmessige opptreden knytte seg til kunstmarkedet. Det er ikke tilstrekkelig at aktøren i en eller annen sammenheng er profesjonell.

1.2.4 Verkstyper som omfattes

Direktivet artikkel 2 nr. 1 bestemmer hvilke verkstyper som omfattes av reglene om følgerett: "bildekunstverker som kollasjer, malerier, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, bildetepper, keramikk, glassvarer og fotografier". Forfatteres og komponisters originalmanuskripter omfattes ikke av direktivets harmonisering.

Direktivet angir ikke uttømmende hva som omfattes av følgeretten. Dets definisjon av billedkunst følger dessuten ikke det tradisjonelle norske skillet mellom billedkunst og kunsthåndverk: Følgeretten skal ikke bare omfatte det som i norsk rett har blitt klassifisert som billedkunst, men også kunsthåndverk som er utført i f.eks. keramikk eller glass, samt fotografiske verk.

I høringsutkastet foreslo departementet å innta direktivets eksemplifisering i lovteksten, likevel slik at kunstverk utført i glass ble betegnet "glasskunst" og slik at opphavsrettslig vernede fotografier i tråd med åndsverkloven § 1 ble betegnet "fotografiske verk".

I høringsutkastet ble det lagt til grunn at forfatteres og komponisters originalmanuskripter ville falle utenfor området for følgeretten.

Departementet har etter høringsrunden på nytt vurdert spørsmålet om følgerettsordningen bør omfatte forfatteres og komponisters originalmanuskripter, men har kommet til at forslaget i høringsutkastet bør opprettholdes.

Når det gjelder forslaget om å erstatte "stikk, trykk, litografier" med "originalgrafikk", bemerker departementet at en ikke har funnet grunn til å avvike fra eksemplene angitt i direktivet. Eksemplene fra direktivet inntas dermed i forslaget til lovtekst direkte i form av eksempler. Dette innebærer at verkskategoriene, slik de fremgår av forslaget til § 38c første ledd, ikke er uttømmende. Bestemmelsen er elastisk, og dermed egnet til å fange opp nye uttrykksformer.

1.2.5 Eksemplar som omfattes

Departementet foreslo i høringsutkastet å begrense følgeretten til å gjelde "originaleksemplar", som ble nærmere definert i forslaget til § 38c første ledd andre punktum. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget, og det opprettholdes.

Klart innenfor faller de eksemplar kunstneren selv har fremstilt og signert, f.eks. malerier eller tegninger. Når det gjelder åndsverk fremstilt i flere eksemplar, kreves det ikke at kunstneren selv har utført hvert enkelt eksemplar, men at de er fremstilt i et såpass begrenset antall at den aktuelle verkstypen da normalt nummereres, signeres eller autoriseres av kunstneren på annen måte. Det forutsettes at kravet til kunstnerens autorisering tilpasses gjeldende praksis for den enkelte verkstype.

1.2.6 Nedre beløpsgrense, beregning av følgerettsvederlaget og avgiftsnivå

Departementet foreslo i høringsutkastet at den nedre beløpsgrensen skulle settes til høyest tillatte beløp, 3 000 euro. Det ble pekt på at man for kunstverk som selges med pålydende lavere enn dette i stedet vil måtte betale avgift til Bildende Kunstneres Hjelpefond, og at dette medfører at en større andel av de midler som blir innkrevd vil gå til kunstnere.

I høringsutkastet ble det foreslått at vederlagssatsen for den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro, skulle settes til 5 pst. Departementet viste til at det samlede følgerettsvederlaget med dette ville nå et slikt nivå at ordningen ville få et tilfredsstillende grunnlag. Det ble også lagt vekt på at dette ville være i tråd med nivået i flere av de nordiske land.

Departementet foreslo i høringsutkastet å heve kunstavgiften slik at vederlagssatsen og avgiftssatsen så langt som mulig ville bli harmonisert, og slik at fondet ville bli kompensert for en del av inntektsbortfallet innføringen av følgerettsvederlaget medfører. Spørsmålet om avgiftssats kommer departementet tilbake til i en egen odelstingsproposisjon.

Enkelte av høringsinstansene synes å ha forstått høringsutkastet dit hen at forslaget om å sette den nedre beløpsgrensen til 3 000 euro, nærmest utelukkende bunnet i en antakelse om at de relative administrasjonsutgifter for salg med pålydende lavere enn dette ville bli urimelig høye. Departementet gjør oppmerksom på at det i høringsutkastet ikke ble lagt avgjørende vekt på hensynet til administrasjonskostnadene. Det ble derimot lagt avgjørende vekt på hvilken nedre beløpsgrense som ville gi størst mulig støtte til de nålevende kunstnere. Det vises i den sammenheng til at spørsmålet om nedre beløpsgrense i det alt vesentlige er et valg av hvilken ordning disse videresalg skal falle innenfor. Settes den nedre beløpsgrense høyt, vil midlene gjennom følgerettsordningen reduseres, men inntektene til fondet øke nærmest tilsvarende. Settes grensen lavt, vil midlene til fondet reduseres, mens det samlede følgerettsvederlaget øker. Midlene til Bildende Kunstneres Hjelpefond fordeles i tråd med nærmere bestemte formål, mens følgerettsvederlaget normalt fordeles til opphavsmannen eller dennes arvinger. I denne sammenheng peker departementet på at dette i praksis fører til en svært ulik fordeling av midlene. Mens kunstavgiften i all vesentlighet går til støtte av nålevende samtidskunstnere og bidrar til en forbedring av deres arbeids- og levekår, viser det seg at følgerettsvederlaget vanligvis kommer veletablerte kunstnere eller kunstneres arvinger til gode, ettersom den først inntrer ved videresalg. Den samme tendensen gjelder for salg med pålydende lavere enn 3 000 euro (anslagsvis kr 23 400). De samlede verdier som går til nålevende kunstnere, vil være betraktelig høyere med en nedre beløpsgrense på 3 000 euro enn med en nedre beløpsgrense på nivå med de øvrige nordiske land. Slik departementet ser det, vil dermed en nedre beløpsgrense satt høyt være til større gagn for nålevende kunstnere enn en lavere grense.

Departementet viderefører forslaget fra høringsutkastet om å innføre en nedre beløpsgrense på 3 000 euro.

Forslaget i høringsutkastet om å sette vederlagssatsen for den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro til 5 pst., fastholdes.

1.2.7 Følgerettens overgang

Følgeretten er "en uavhendelig rett som opphavsmannen heller ikke på forhånd kan gi avkall på". Følgeretten er "en uavhendelig og ufrasigelig rett".

Direktivet bestemmer videre at følgerettsvederlaget skal betales til verkets opphavsmann og til rettsetterfølgerne etter opphavsmannens død. Fortalen 27 understreker at direktivet ikke bør berøre landenes arverettslovgivning. Dette gir statene en viss frihet til å bestemme hvem rettsetterfølgerne kan være. Samme punkt i fortalen fastsetter at eventuelle rettsetterfølgere skal kunne anvende følgeretten til fulle etter opphavsmannens død.

Slik forslaget ble utformet i høringsutkastet, ville følgeretten etter opphavsmannens død gå over til hans arvinger i tråd med reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5. Dersom opphavsmannen ikke har arvinger, verken etter lov eller testament, foreslo departementet at fremtidige følgerettsvederlag skulle tilfalle den oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen som til enhver tid var godkjent av departementet, jf. forslaget § 38c sjette ledd første punktum. Vederlaget skulle brukes til å dekke kostnadene ved forvaltningen av følgeretten, eller til andre kollektive formål fastsatt i vedtektene.

Etter forslaget i høringsutkastet kunne verken opphavsmannen, eller rettighetshaverne etter opphavsmannens død, overdra retten. Forbudet omfattet også alle typer delvis overdragelse.

Forslaget i høringsutkastet la til grunn at det ikke skulle være mulig å gi avkall på retten til følgerettsvederlag. Dette innebar at rettighetshaveren overfor den betalingspliktige ikke kunne frafalle kravet på følgerettsvederlag på vegne av oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen. Organisasjonen ville i alle tilfeller være forpliktet til å innkreve forfalt følgerettsvederlag.

Departementet opprettholder de nevnte forslagene fra høringsutkastet.

1.2.8 Vederlagspliktig

Departementet foreslo i høringsutkastet at selger og formidler skal stå solidarisk ansvarlig for følgerettsvederlaget når de begge opptrer yrkesmessig i kunstmarkedet. Opptrer bare en av dem yrkesmessig i kunstmarkedet, ble det foreslått at han alene skulle være ansvarlig. Av hensyn til å begrense inngrep i den private sfære, samt å sikre mulighet for kontroll med om vederlaget blir betalt, ble det videre foreslått at kjøper skulle være ansvarlig for vederlaget dersom verken selger eller formidler yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet.

Forslaget i høringsutkastet videreføres.

1.2.9 Innkreving og fordeling av vederlaget

Departementet antok i høringsutkastet at det er behov for en forenklet ordning med betaling av veder­laget, og da slik at de vederlagspliktige kan forholde seg til en enkelt oppkrevings- og fordelingsorganisasjon. Forslaget i høringsutkastet gikk derfor ut på at det skulle etableres en ordning med en organisasjon som krever inn vederlaget fra de vederlagspliktige, og utbetaler det til rettighetshaverne. Ordningen ble foreslått gjort obligatorisk, slik at rettighetshaverne skulle måtte gjøre sitt vederlagskrav gjeldende overfor den aktuelle oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen. Etter forslaget i høringsutkastet ville organisasjonen ha enerett til å kreve inn følgerettsvederlaget fra de vederlagspliktige. Det ble foreslått at vederlaget skulle innkreves uavhengig av om rettighetshaveren var medlem i den aktuelle organisasjonen, og uavhengig av om opphavsmannen, eller den eventuelle arving, var norsk statsborger eller bosatt i Norge, forutsatt at vedkommende kunne kreve vederlaget utbetalt.

Forslaget i høringsutkastet la til grunn at departementet skulle godkjenne oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen etter søknad.

Departementet viderefører fullt ut forslagene i høringsutkastet.

1.2.10 Opplysningsplikt og innbetalingsterminer for avgiften på omsetning av billedkunst

Departementet foreslo i høringsutkastet at direktivforpliktelsen skulle gjennomføres ved at organisasjonen som blir godkjent av departementet, jf. forslaget § 38c sjette ledd første punktum, får rett til å kreve de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for de siste tre års salg. Opplysningsretten ville da gjelde overfor selger, kjøper eller formidler som nevnt i forslaget § 38c første ledd.

Departementet antok i høringsutkastet at det er hensiktsmessig å pålegge selgere, kjøpere og formidlere som nevnt i forslaget § 38c første ledd en årlig rapporteringsplikt.

Det er aktørenes ansvar å rapportere de nødvendige opplysninger til organisasjonen. For å sikre at rapporteringsplikten overholdes, foreslo departementet i høringsutkastet at unnlatt innberetning skulle kunne straffes med bøter.

Det ble i høringsutkastet foreslått en endring i kunstavgiftsloven § 4 om innbetalingsterminene for avgiften, for å legge til rette for en hensiktsmessig ordning av innbetalingsterminene. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de øvrige endringer i kunstavgiftsloven.

Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser mot forslaget i høringsutkastet. Forslaget videreføres.

1.2.11 Følgerettens varighet

Direktivet artikkel 8 nr. 1 bestemmer at vernetiden for følgeretten skal tilsvare den som er fastsatt i direktiv 93/98/EØF artikkel 1. Det opphavsrettslige vernet etter åndsverkloven oppfyller disse kravene. Ettersom følgeretten i forslaget er begrenset til eksemplar av opphavsrettslig vernet kunstverk, oppfyller de foreslåtte reglene om følgerett kravene til vernetid.

1.2.12 Verk med en nærmere bestemt tilknytning til utlandet

Departementet foreslår et nytt fjerde ledd i § 57 som presiserer at § 38c kun vil få anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket.

1.2.13 Forholdet til avgiften på omsetning av billedkunst

Det skal ikke betales både avgift og følgerettsvederlag for samme videresalg. Departementet viderefører derfor forslaget fra høringsutkastet om at de følgerettspliktige videresalg unntas fra lov om avgift på omsetning av billedkunst.

1.3 Andre endringsforslag

1.3.1 Rettelser og presiseringer i åndsverkloven

Departementet foreslår ellers rettelser i åndsverkloven §§ 35 og 54 fjerde ledd første punktum, samt presiseringer i loven §§ 53a andre ledd og 38a første ledd første punktum.

1.3.2 Fordeling av vederlag etter åndsverkloven § 45b for videresending av lydopptak

Ved offentlig fremføring av lydopptak har tilvirkeren av opptaket og de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis i opptaket, krav på vederlag etter åndsverkloven § 45b. Kravet kan bare gjøres gjeldende gjennom godkjent oppkrevings- og fordelingsorganisasjon. Norwaco krever inn og fordeler vederlag for videresending av kringkastingssending hvor det er brukt lydopptak, Gramo for den øvrige offentlige fremføring av lydopptak. Det er i forskrift gitt fellesregler om bl.a. oppkrevingen og fordelingen.

Ved lovendring 17. juni 2005 ble det innført en særskilt foreldelsesfrist i åndsverkloven § 45b. I denne sammenheng ble en bestemmelse om at rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjonen selv må fremsette krav på vederlag, flyttet fra forskriften til loven. Bestemmelsen ble i sin tid gitt utelukkende for Gramo-systemet, og Norwaco har påpekt at denne og andre fellesbestemmelser ikke passer godt på deres område.

Selv om § 45b nok er utformet med sikte på individuell fordeling, kan ikke departementet se at det foreligger tungtveiende grunner for at Norwaco ikke skal kunne fordele også vederlaget etter denne bestemmelsen uten å avvente krav fra utenforstående rettighetshavere. På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsutkastet at det ble innført en spesialregel for fordelingen av vederlag for videresending av lydopptak, ved at det ble tilføyd et nytt siste punktum i § 45b tredje ledd: "Vederlag for videresending kan uansett fordeles etter prinsippene i § 37". Norwaco uttrykker i høringen tilfredshet med den foreslåtte løsningen. For øvrig har ingen av høringsinstansene innsigelser mot endringsforslaget. Departementet opprettholder forslaget.