5. Åremålsansettelser
Kommuneloven § 24 nr. 3 fastslår at kommunestyret selv kan bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Bestemmelsen omfatter administrasjonssjef, etatssjefer og tilsvarende overordnede stillinger. I høringsnotatet ble det vurdert hvorvidt det bør åpnes for at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak samt kommunale ombud også kan ansettes på åremål. Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg er positive til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, samt kommunale ombud på åremål. Det er noen flere innvendinger mot ansettelse på åremål for kommunale ombud enn for ledere av kommunale eller fylkeskommunale foretak. Alle arbeidstakerorganisasjonene som har uttalt seg er skeptiske til en utvidelse av adgangen til å ansette på åremål.
Det har i praksis hersket usikkerhet når det gjelder spørsmålet om ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak omfattes av bestemmelsen om åremåltilsetting i kommuneloven.
Ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak har minst like stort administrativt lederansvar som virksomhetsleder med resultatansvar som er direkte underlagt administrasjonssjefen i kommuner der det er få beslutningsnivåer i administrasjonen. Det er således etter departementets oppfatning vanskelig å begrunne hvorfor en virksomhetsleder skal kunne ansettes på åremål, men ikke leder av et kommunalt/fylkeskommunalt foretak. Hensynene som taler for ansettelse på åremål - faglig og administrativ nyorientering, gjør seg i minst like stor grad gjeldende i forhold til ledere av kommunale foretak som i forhold til rektorer og andre virksomhetsledere. Kommunale foretak er langt mer fristilte virksomheter med blant annet eget styre, enn de virksomhetene/enhetene som ledes av rektorer.
Departementet har etter en nøye overveielse kommet til at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak faller inn under begrepet "ledende administrative stillinger" i § 24 nr. 3. Slike stillinger innebærer stor grad av organisatorisk frihet og selvstendig budsjettansvar. Det er dermed ikke tale om en utvidelse av loven på dette punkt. For å unngå tvil foreslår departementet likevel at dette presiseres i lovteksten.
Departementet viser til at åremålsstillinger bryter med det alminnelige vernet i arbeidsmiljøloven. Det er derfor viktig å forhindre at kommuneloven i for utstrakt grad kan fortolkes utvidende med hensyn til hvilke stillinger som kan ansettes på åremål. Det bør derfor etter departementets oppfatning foreligge særskilte behov som begrunner at en stilling skal kunne være en åremålsstilling. Åremålsansettelse åpner for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse den administrative struktur etter behov. Det er store variasjoner med hensyn til hvordan kommunene og fylkeskommunene er organisert. Bestemmelsen om adgangen til å ansette på åremål i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli skjønnsmessig.
Departementet foreslår at bestemmelsen om åremål utvides til også å omfatte kommunale ombud. Et ombuds funksjon er å ivareta interessene til en nærmere angitt gruppe. Det er helt sentralt at ombudet har tillit hos denne gruppen for å kunne utøve sin stilling etter hensikten. Det er videre en type stilling der det er avgjørende med administrativ og faglig nyorientering. Dette er bakgrunnen for at de statlige ombudene utnevnes på åremål. De samme begrunnelser gjør seg gjeldende for kommunale ombud. Utvidelse av bestemmelsen til å omfatte kommunale og fylkeskommunale ombud vil bidra til at kommuner og fylkeskommuner vil ha funksjonsdyktige ombud og med nødvendig grad av omstillingsevne, og med tillit hos den gruppen ombudene er satt til å ivareta.
Etter departementets syn bør ansettelsen i en stilling for å kunne defineres som en ombudsstilling etter kommuneloven § 24 nr. 3, foretas av kommunestyret/fylkestinget og vedkommende bør rapportere direkte til disse organene. Videre må ombudet ha en selvstendig stilling og kunne treffe beslutninger uten å være avhengig av en senere behandling i kommunestyret etter fylkesting, eller andre organer i kommunen/fylkeskommunen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og sier seg enig i vurderingene rundt stillinger som kan omfattes under åremålsansettelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til proposisjonen og forslaget om endringer i kommuneloven § 24 nr. 3 om åremålsansettelser. Åremålsansettelse bør etter disse medlemmers mening ikke inneholde begrensninger med hensyn til hvilken lederstilling som kan besettes på åremål. Disse medlemmer mener det må være opp til kommunestyre og fylkesting å fastsette hva som ligger i ledende administrative stillinger. Disse medlemmer mener at åremålsperioden skal være på minimum ett år, og maksimalt på seks år. Disse medlemmer mener det kan være mulig å forlenge åremålsperioden med tre år om gangen dersom både arbeidsgiver og den åremålsansatte er enig om det.
Disse medlemmer mener åremålsansettelse åpner for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse den administrative strukturen etter behov. Disse medlemmer mener også at det er store variasjoner med hensyn til hvordan kommunene og fylkeskommunene er organisert, så å ansette på åremål i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli en skjønnsmessig vurdering i kommunene og fylkeskommunene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget til ny § 24 nr. 2, og fremmer isteden slikt alternativt forslag:
"I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 24 nr. 2 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål.
Nåværende § 24 nr. 4 blir nr. 3."