Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Ot.prp. nr. 92 (2005-2006), samt til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 130 (2005-2006) Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.

Det er etter komiteens mening positivt at utenlandske arbeidstakere kommer til Norge for å arbeide. Etterspørselen etter arbeidskraft i blant annet bygg- og anleggsbransjen og i landbruksnæringen er større enn tilbudet, og innvandret arbeidskraft gjør det mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå samtidig som lønnsutviklingen er moderat og prisutviklingen begrenset. Komiteen er imidlertid kjent med at enkelte utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeidsvilkår i Norge som på vesentlige punkter skiller seg fra det som tilbys norske arbeidstakere. Det er viktig for komiteen å presisere at innvandret arbeidskraft skal tilbys norske lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidet mot sosial dumping må etter komiteens mening intensiveres.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet adgang til å kunne gi pålegg og anvende tvangsmulkt og stansing for å fremtvinge etterlevelse av påleggene ved tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Det er etter komiteens mening viktig at det kan sanksjoneres på en effektiv måte når lovfestede plikter og rettigheter ikke overholdes.

Komiteen er kjent med at departementet følger situasjonen på arbeidsmarkedet nøye og at man på bakgrunn av de siste måneders utvikling, er i ferd med å utrede om Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets rolle bør styrkes ytterligere, ved at de også bør gis adgang til å ta i bruk sanksjoner mot brudd på regelverket, f.eks. i form av overtredelsesgebyr e.l. Dette kommer i tillegg til de mange tiltak som Regjeringen nå arbeider med i henhold til handlingsplanen mot sosial dumping, og kan ses i lys av at handlingsplanen som forutsatt skal kunne justeres når utviklingen tilsier det.

Komiteen ber departementet påse at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine kontrollfunksjoner. Komiteen ber også om at det raskt utarbeides rutiner for hvordan de nye oppgavene skal utføres, slik at man raskt kan få en forsterket innsats mot sosial dumping.

Komiteen støtter også forslaget om å innta en forskriftshjemmel i allmenngjøringsloven § 9 som gjør det mulig for departementet å gi forskrifter som pålegger oppdragsgivere å informere oppdragstakere om plikter etter allmenngjøringsforskrifter. Komiteen har merket seg at man i første omgang vil gi slik forskrift for byggenæringen. Komiteen ber om at man følger utviklingen i arbeidsmarkedet nøye og i samråd med blant annet tilsynsmyndighetene vurderer behovet for en mer omfattende forskrift.

Komiteen er kjent med at dette krever en grundigere utredning enn det var anledning til i forbindelse med arbeidet med proposisjonen. Komiteen er imidlertid kjent med at departementet er i gang med å utrede spørsmålet nærmere, i første omgang knyttet til det igangsatte arbeidet med regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er positivt at utenlandske arbeidstakere kommer til Norge for å arbeide. Ved bruk av utenlandsk arbeidskraft vil en kunne løse mange av de utfordringer en har i Norge. Innenfor mange områder er det etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, blant annet gjelder det innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er etter disse medlemmers syn viktig at forholdene legges til rette på en slik måte at utenlandske arbeidere kan delta i det norske arbeidsmarkedet på en positiv måte. I en tid med høy etterspørsel etter arbeidskraft vil utenlandsk arbeidskraft være med på å redusere risikoen for prisstigning. På denne måten kan en opprettholde et høyt aktivitetsnivå samtidig som lønnsutviklingen er moderat og prisutviklingen begrenset.

Disse medlemmer er imidlertid kjent med at enkelte utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeidsvilkår i Norge som på vesentlige punkter skiller seg fra det som tilbys norske arbeidstakere. Det er viktig for disse medlemmer å presisere at utenlandsk arbeidskraft ikke skal føre til sosial dumping, men til at det utvikles en sunn konkurranse med norske lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidet mot sosial dumping må etter disse medlemmers mening intensiveres. Disse medlemmer mener det er viktig at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet får sanksjonsmuligheter slik at arbeidet mot sosial dumping effektiviseres, og på denne måten raskt og effektivt kan slå ned på lovbrudd.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn de forslag som er fremsatt i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at myndighetene som er satt til å håndheve regelverket mot sosial dumping, i dag kun kan stille det selskapet som arbeiderne er ansatte i til ansvar. Etter flertallets mening bør oppdragsgiverne få et enda større ansvar for at utenlandsk arbeidskraft får forsvarlige lønns- og arbeidsforhold. Flertallet støtter departementets forslag om forskriftshjemmel for å pålegge oppdragsgivere å informere oppdragstakere om plikter etter allmenngjøringsforskriften, men mener at det er nødvendig i sterkere grad å ansvarliggjøre oppdragsgiverne.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider med å utrede dette spørsmålet sammen med partene i arbeidslivet og imøteser eventuelle forslag som gir oppdragsgiverne et sterkere ansvar for at underleverandørenes ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med regelverket. Eventuelle reaksjonsformer må være en del av denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen arbeider med å utrede dette spørsmålet sammen med partene i arbeidslivet og imøteser forslag som gir oppdragsgiverne et sterkere ansvar for at underleverandørenes ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med regelverket. Det er viktig at en slik plikt følges av sanksjonsmuligheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping, og deler bekymringen for at adgangen til inn- og utleie av arbeidskraft kan føre til fremvekst av et korttidsarbeidsmarked som er preget av useriøsitet og dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Flertallet mener videre at det er et behov for klarere regler for hvem som kan drive med inn- og utleie av arbeidskraft i Norge, og imøteser forslag om regelendringer som ble varslet i St.meld. nr. 2 (2004-2005).

Komiteen er kjent med at allmenngjøringsforskriften ikke sjelden omgås fordi arbeiderne defineres som selvstendige oppdragsmottakere. I mange tilfeller er den selvstendige oppdragsmottakeren i realiteten å anse som en arbeidstaker som faller inn under allmenngjøringsforskriften, men alt for ofte har man ordnet seg slik at forskriftens krav til tarifflønn ikke gjelder. Etter komiteens oppfatning er det positivt at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal ha større oppmerksomhet på denne problemstillingen og bruke muligheten for å fastslå at vedkommende er arbeidstaker, selv om man kaller seg selvstendig oppdragstaker der dette er hensiktsmessig (gjennomskjæring).

Komiteen viser til at det er vanskelig for mange utenlandske arbeidere i Norge å gjøre seg kjent med sine rettigheter og plikter. For mange er språket ukjent og den enkeltes nettverk kan være beskjedent. Komiteen vil påpeke at mangel på riktig informasjon blant annet kan medføre skatteunndragelse og ulovlige arbeidsvilkår. Komiteen mener at det både er i den enkelte arbeidstakers og i norske myndigheters interesse at innvandret arbeidskraft gis lett tilgjengelig og samlet informasjon som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår. Slik informasjon må gis på et språk som den enkelte forstår.

På bakgrunn av ovennevnte vil komiteen fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 2 (2005-2006) har varslet at de vurderer blant annet innsynsrett for tillitsvalgte og at de tar sikte på å fremme forslag til forbedring av allmenngjøringsloven og reglene for inn- og utleie i løpet av høsten 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener en innsynsrett for tillitsvalgte reiser så mange prinsipielle spørsmål at det i tilfelle må utredes grundig før en evt. kan gå inn på en slik ordning. Både av hensyn til personvern og konkurransemessige forhold mellom bedrifter i angjeldende næringer, er en slik innsynsrett betenkelig. Disse medlemmer mener at en slik innsynsrett i tilfelle må være forbeholdt tilsynsmyndighetene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner har argumentert for at de tillitsvalgte bør gis innsynsrett i utenlandske arbeideres lønns- og arbeidsvilkår. Dette for å forhindre uakseptable arbeidskontrakter. Dette medlem mener at slik rett til innsyn bør gis på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak. En slik ordning vil bidra til effektiv kontroll med at bestemmelser som er vedtatt for å forhindre sosial dumping, faktisk etterleves.

På bakgrunn av ovennevnte vil dette medlem fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme forslag som gir tillitsvalgte rett til innsyn i utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak."

Komiteen slutter seg for øvrig til proposisjonens vurderinger og anbefalinger.