Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at endringene i barnevernloven bygger på Fylkesnemndsutvalgets innstilling NOU 2005:9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemnda for sosiale saker. Forslaget gjelder nye saksbehandlingsregler for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Komiteen har videre merket seg at fylkesnemndene selv har vært kritiske til deler av utvalgets forslag, men at departementet langt på vei har tatt hensyn til denne kritikken i sitt lovforslag. Videre viser komiteen til at det nye forslaget til saksbehandlingsregler i stor grad har sett hen til den nye tvisteloven og de prinsipper som skal gjelde for domstolenes saksbehandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener forslaget avveier hensynet mellom ressursbruk og rettssikkerhet på en god og balansert måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt uenig i at man skal ha en særdomstol, slik Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker nå tegner til å bli.

Disse medlemmer ønsker at sakene, som nå behandles i fylkesnemnda, legges inn under det ordinære domsstolapparatet for å trygge rettssikkerheten for partene i saken. Dette gjelder også bruk av fagkyndige og advokater. Stiller en part med fagkyndig, må det også åpnes for at de andre parter kan gjøre dette. Dette for å få en likebehandling og for å sikre en reell kontradiksjon.

Disse medlemmer støtter ikke at forslaget avveier hensynet mellom ressursbruk og rettssikkerhet, fordi det er fundamentalt galt å vurdere ressursbruk opp mot rettssikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg at man i det nye kapittel 7 i lov om barnevernstjenester velger å legge seg opp til tvisteloven når det gjelder innholdet i flere av elementene i fylkesnemndene. Disse medlemmer vil advare mot en slik tilnærming, all den tid fylkesnemndene ikke er en domstol, men et forvaltningsorgan.

Disse medlemmer mener det er vesensforskjell mellom en administrativ behandling og en domstolsbehandling. Det er slik disse medlemmer ser det ønskelig med en mulighet for en totrinns domstolsprøving. Man kan her se en likhet med andre alvorlige tvangsinngrep som for eksempel tvistelovens kapittel 36 om tvangsvedtak i helse - og sosialsektoren, selv om ikke sakene kan sammenlignes direkte. Kapittel 36 gir en mulighet for en totrinns domstolsprøving og at tingretten kan settes med fagkyndig utvalg.

Disse medlemmer mener en domstolsprøving med fagkyndig meddommere vil gi en god og forsvarlig behandling av sakene.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 7-1 skal lyde:

Saker etter denne lov behandles etter reglene i tvistelovens kapittel 36.

Kapitteloverskriften til kapittel 7 skal lyde:

Kapittel 7 Saksbehandlingsregler

§§ 7-2 til og med 7-5 oppheves."

Disse medlemmer er i utgangspunktet imot fylkesnemnder, men finner det riktig å kommenter de enkelte endringene og viser til merknader under de enkelte avsnittene nedenfor.

Komiteen slutter seg til forslaget om å ta inn en egen bestemmelse i loven som angir fylkesnemndas stedlige virkeområde. Komiteen har merket seg at det fremkommer av forslaget at det i hvert fylke skal være en nemnd, og at departementet kan bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd. Komiteen slutter seg til at departementet kan bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner, skal avgjøres i en annen nemnd, og viser til at en slik regel vil sikre en god ressursutnyttelse i nemndene.

Komiteen slutter seg til at saksbehandlings­regl­ene for fylkesnemndene tas inn i lovens kapittel 7.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det normalt skal være både fagkyndige og legmedlemmer med når det treffes avgjørelse i nemndene. Flertallet slutter seg videre til at hver fylkesnemnd skal bestå av en eller flere ledere som fyller kravene til dommere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å presisere at det skal være både fagkyndige og legmedlemmer med når det treffes avgjørelser i nemndene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementet i at det bør innføres en bestemmelse som angir de overordnede prinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemndene. Flertallet slutter seg til at en slik bestemmelse må innrettes mer spesifikt mot saksbehandlingen av denne type tvangssaker og de særlige rettssikkerhetsmessige hensyn som her gjør seg gjeldende. Flertallet er videre enig i at saksbehandlingen i fylkesnemnda skal være basert på de grunnleggende saksbehandlingsprinsippene som er lagt til grunn i den nye tvisteloven. Flertallet viser til at dette innebærer proporsjonalitet mellom hva som skal avgjøres og de ressurser som settes inn, en fokusert saksforberedelse, forhandlingsmøte og avgjørelse, samt en aktiv saksstyring fra nemndsleders side.

Flertallet viser til viktigheten av at fylkesnemnda har et overordnet ansvar for at saken er tilstrekkelig belyst, at begge parter gis en reell mulighet til å bli hørt, og at dette normalt skal skje muntlig og umiddelbart for nemndene. Flertallet vil understreke at barns rettssikkerhet skal ivaretas ved at barnet blir hørt i fylkesnemndsbehandlingen. Flertallet har merket seg at nemndas vedtak skal begrunnes som dommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å advare mot at et av målene i § 7-3 er rask saksbehandling, særlig med henblikk på at man i forarbeidene snakker om effektivitet og ressurssparing. Målene for saksbehandlingen må være at den er betryggende og at rettssikkerheten er ivaretatt for alle parter, særlig når det gjelder barnet, som i de fleste tilfeller ikke kan snakke for seg selv. Å ha rask saksbehandling som et mål kan kun rettferdiggjøres med at det er til barnets beste. Når det gjelder § 7-3 annet ledd punkt f) avgjørelser om tiltak og andre viktige avgjørelser begrunnes, mener disse medlemmer at alle vedtak fattet i fylkesnemnder skal begrunnes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering av partenes innsynsrett og har merket seg at dette gjelder dokumenter som legges frem i saken, men ikke f.eks. de dokumenter barnevernstjenesten har i sin besittelse, men har valgt ikke å ta med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uklart hva departementet mener vedrørende dokumentinnsyn. Når det i § 7-4 står at forvaltningslovens § 19 første ledd bokstav c og annet ledd ikke kommer til anvendelse her, mens det i drøftelsene viser til at forvaltningslovens § 19 første ledd bokstav c og annet ledd kommer til anvendelse når det gjelder andre dokumenter enn de som ligger i selve saken. Disse medlemmer er bekymret for at barnevernet i enkelte saker ikke legger frem all relevant dokumentasjon, og at den private part kan avvises med forvaltningslovens § 19 første ledd bokstav c eller annet ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å foreslå endringer i nemndas sammensetning der hensynet til proporsjonalitet tilsier at det bør legges opp til en mer differensiert og sakstilpasset sammensetning av nemnda.

Flertallet gir også sin tilslutning til at nemnda normalt bør bestå av tre medlemmer, og at dette i tillegg til leder skal være et fagkyndig medlem og et legmedlem. Flertallet har videre merket seg at nemndsleder kan utvide nemnda til fem medlemmer dersom sakens kompleksitet tilsier dette. Flertallet er tilfreds med at departementet ikke følger opp utvalgets forslag om at nemndsleder alene skal kunne avgjøre saker selv der partene motsetter seg dette. Flertallet slutter seg til forslaget om at partenes samtykke er en forutsetning for at nemndsleder alene skal kunne avgjøre saken. Flertallet slutter seg også til forslaget om at det i tillegg skal være et vilkår at hensynet til betryggende saksbehandling ikke er til hinder for dette.

Flertallet slutter seg videre til forslaget om at saker som gjelder krav om endringer i saker som har vært behandlet av fylkesnemnd eller domstol tidligere, skal kunne behandles av nemndsleder alene dersom dette anses ubetenkelig.

Flertallet mener dette balanserer hensynet til rettssikkerhet og ressursutnyttelse på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er som tidligere nevnt imot fylkesnemnder, men er likevel glad for at det åpnes for en differensiert og sakstilpasset sammensetning av nemnden. Dette betyr selvsagt ikke at man skal redusere antall nemndsmedlemmer, men utvide antallet når sakene blir store og vanskelige.

Disse medlemmer er av den oppfatning at forslaget om at saker som gjelder krav om endringer i saker som har vært behandlet av fylkesnemnd eller domstol tidligere, skal kunne behandles av lederen alene, med mindre partene samtykker i dette.

Komiteen slutter seg til behovet for å ta inn en bestemmelse om habilitet. Kravet om at nemnda er upartisk må gjelde, og komiteen er enig i at en bestemmelse om inhabilitet skal vise til domstollovens regler om det samme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets vurdering av at barnevernsadministrasjonens leder ikke kan instrueres i barnevernsfaglige spørsmål av rådmannen eller andre administrativt overordnede i kommunen. Dette gjør også at barnevernsadministrasjonens leder selv avgjør om saker skal fremmes for fylkesnemnda.

Flertallet viser til at foreldre som har del i foreldreansvaret, som hovedregel skal ha partsstatus i saker om omsorgsovertagelse. Flertallet har videre merket seg at foreldre uten foreldreansvar også kan gis partsstatus dersom man har en tett tilknytning til barnet. Flertallet slutter seg dessuten til at dette ikke skal hindre en forelders rett til å kreve at nemnda tar stilling til samvær. Flertallet ser det som svært viktig at foreldre dette kan være aktuelt for, blir varslet om den aktuelle sak.

Flertallet er opptatt av at en sak som gjelder omsorgsovertagelse, må ta hensyn til barnets behov for å opprettholde gode relasjoner der disse finnes. Flertallet er derfor tilfreds med at også andre enn foreldre kan gis partsstatus i spørsmål om samvær. Flertallet er enig i at dagens praksis bør begrenses noe, men vil understreke at det ikke må gå på bekostning av barnets mulighet til å opprettholde varige relasjoner. Flertallet er videre enig i at samvær for andre enn foreldre ikke må gå på bekostning av foreldrenes samvær. Flertallet slutter seg til departementets forslag om at andre enn foreldre skal kunne kreve at det tas stilling til samvær dersom foreldre er døde, er nektet samvær eller bare skal ha et begrenset samvær med barnet. Flertallet slutter seg til at bare personer som kan dokumentere en nær tilknytning til barnet, skal kunne kreve at fylkesnemnda tar stilling til spørsmålet om samvær.

Flertallet vil sterkt understreke barnets partsrettigheter og behovet for å bli hørt. Flertallet viser til barnekonvensjonens bestemmelser om at barn skal høres. Flertallet vil vektlegge dette, og viser til at ordningen med talsperson er under evaluering i departementet. Flertallet er tilfreds med at en konsekvens av å ta inn saksbehandlingsreglene i barnevernloven er at disse prinsippene sikres.

Flertallet slutter seg til at dersom en part uteblir, er hensynet til barnet det viktigste. Flertallet er enig i at dette ofte vil være å fatte et vedtak så raskt som mulig.

Flertallet vil imidlertid presisere at dette ikke skal gjelde dersom foreldre har gyldig fravær og barnet ikke tar skade av en utsettelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til departementets syn om at det er uheldig dersom andre enn biologiske foreldre tilkjennes samværsrett med barnet på bekostning av de biologiske foreldrene. Når dette er sagt, er det svært viktig at barnet holder kontakt med andre i sin biologiske familie, og at også for eksempel besteforeldre gis partsrettigheter i en omsorgsovertagelsessak. Dette fordi i mange omsorgsovertagelsessaker har besteforeldrene vært som ekstra omsorgspersoner for barnet. Disse medlemmer har tidligere foreslått at man i større utstrekning enn i dag også bør bruke biologisk familie som fosterforeldre, fordi dette er personer barnet allerede har knyttet seg til. Disse medlemmer vil også peke på at både barnevern og fylkesnemnder alltid bør ha som mål å tilbakeføre barn til sine biologiske foreldre, og at det derfor er svært viktig å opprettholde kontakten med familien også utover biologiske foreldre. Disse medlemmer er klar over at det i noen tilfeller ikke lar seg gjøre å tilbakeføre barnet, men også da er tilknytning til annen biologisk familie viktig for barnets identitet. Disse medlemmer er usikre på hva som er ment med "barnets tålegrense". Det vil være naturlig at barnet tåler å opprettholde kontakten med biologisk familie, men dette bør avgjøres i det enkelte tilfelle.

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag om å innta en bestemmelse hvor det fremgår at fylkesnemnda skal sørge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg skeptiske til at departementet skal oppnevne et utvalg av advokater som fylkesnemndsleder kan oppnevne fra, til de private partene. Begrunnelsen er god, men faren er at den private part ikke føler at advokaten taler deres sak.

Disse medlemmer har merket seg med stor undring at barnet ikke er nevnt, det vil og bør vel også oppnevnes en bistandsadvokat for barnet, som sørger for at barnets rettigheter blir ivaretatt. Dette bør også gjelde bistand av fagkyndig.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at en sak fortsatt skal innledes ved at barnevernstjenesten skal utarbeide begjæring om tiltak, og slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen er enig i at det er behov for å presisere hvordan en sak innledes for fylkesnemnda. Komiteen har merket seg departementets forslag om å innføre en egen bestemmelse om dette. Komiteen er enig i at dette må innbefatte at det trekkes opp rammer for videre saksgang, at begjæringen skal inneholde relevant informasjon, at barnevernet skal redegjøre for foreldrenes rettslige posisjon, og at det i kommunens saksfremstilling skal gis en oversikt over sakens fakta. Komiteen har merket seg nemndas ansvar for raskt å kunne gi pålegg om retting dersom begjæringen ikke tilfredsstiller de fastsatte krav. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen har merket seg nemndsleders ansvar for å påse at saksbehandlingen skjer i samsvar med behovet for å konsentrere innsatsen mot det som er sentralt for den avgjørelsen som skal fattes. Videre har komiteen merket seg nemndsleders ansvar for en rask og forsvarlig saksgang. Komiteen er enig i at det av hensyn til de private parter er et mål at vedtak treffes så raskt som mulig.

Komiteen viser til Fylkesnemndutvalgets forslag om å innføre en ordning med samtaleprosess med henblikk på avtalebaserte løsninger. Komiteen ser at det kan være argumenter som taler for en slik ordning, og viser til at dette også berøres av flertallet av høringsinstansene. Imidlertid er komiteen enig med departementets vurdering av at dette ikke er likeverdige parter, at samtaleprosessen kan forsinke den endelige avgjørelsen, og at det kan være grunn til å frykte at barnevernstjenesten legger for lite vekt på muligheten for å oppnå enighet før saken oversendes. Imidlertid er det avgjørende for komiteen at disse sakene skal løses med barnets beste som utgangspunkt. Da kan det, slik komiteen ser det, ikke være riktig å innføre et prinsipp om enighet mellom partene som overstyrer hensynet til barnet.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurdering under dette punktet.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering om å innføre en egen bestemmelse om saksstyrende avgjørelser. Komiteen viser til at dette er en lovfesting av dagens praksis der man langt på vei anvender tvistemålsloven § 166 analogisk. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurdering under dette punktet.

Komiteen er enig i at hovedregelen fortsatt bør være at saker skal avgjøres etter forhandlingsmøte.

Komiteen er videre enig i at det bare bør kunne treffes vedtak uten forhandlingsmøte når partene samtykker og når saken tidligere har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene og nemndsleder finner dette ubetenkelig bl.a. hensett til sakens vanskelighetsgrad.

Komiteen mener det er av stor betydning at barnevernssaker får en rask avklaring og støtter derfor departementets forslag om at fristen for å holde forhandlingsmøte fortsatt skal være fire uker.

Komiteen har merket seg at departementets forslag innebærer at forhandlingsmøtet langt på vei vil bli gjennomført i samsvar med hovedforhandling i domstolene slik dette kommer til uttrykk i tvisteloven § 9-15. Komiteen er for øvrig enig i at nemnda ikke kan fortsette å behandle en sak når partene vil trekke den.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen slutter seg til at fylkesnemndenes møter av hensyn til private parters personvern, som hovedregel må være lukkede. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen viser til at forslaget vil innebære at man følger tvistelovens bestemmelser, og slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen har merket seg at departementet går imot fylkesnemndutvalgets forslag i spørsmålet om å la sakens dokumenter inngå i fylkesnemndenes avgjørelsesgrunnlag uten gjennomgåelse under forhandlingsmøtet. Komiteen viser videre til at også Advokatforeningen går imot forslaget. Komiteen slutter seg til departementets vurdering av dette spørsmålet og vil særlig peke på partenes rettssikkerhet. Saker for fylkesnemnda er svært inngripende for de mennesker som berøres, og det er etter komiteens vurdering viktig at rettssikkerheten er optimal.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger under dette punktet, herunder en frist på to uker for å fatte vedtak etter at forhandlingene er avsluttet.

Komiteen har merket seg at de nye reglene på dette punkt i hovedsak følger tvisteloven § 19-8 om retting av feil. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen har merket seg departementets forslag der hovedregelen er postforkynning. Videre har komiteen merket seg forslaget om en hjemmel for forkynning ved stevnevitne, når dette må anses som nødvendig. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen viser til at dette ofte er vanskelige saker der det er behov for å handle raskt. I slike saker er det derfor av stor betydning at rettssikkerheten ivaretas gjennom nemndsbehandlingen i etterkant. Komiteen er særlig opptatt av at barnet må bli hørt i disse sakene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at dette dreier seg om saker nemndsleder kan behandle alene. Flertallet viser imidlertid til at privat part kan klage saken inn for nemnda. Flertallet er enig i at man i disse sakene kan undergis en enklere saksbehandling. Dette er særlig viktig med tanke på at klagesaken ellers vil komme opp kort tid før den ordinære hovedsaken.

For øvrig slutter flertallet seg til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at dette ofte er vanskelige saker, hvor det er behov for å handle raskt. Disse medlemmer vil peke på at Barnekonvensjonen art. 3, 8, 9 og 12 alltid må følges, også når det gjelder akuttsaker.

Disse medlemmer er helt uenige i at dette dreier seg om saker som nemndsleder kan behandle alene, og at den private part kan anke saken inn for nemnden. Dette fordi at etter et akuttvedtak er den private part ofte i ubalanse og kan ikke alltid sikre sine rettigheter. I tillegg blir det uheldig, slik disse medlemmer ser det, at nemndsleder skal behandle disse sakene, både som første og annen instans.

Komiteen viser til at dette forslaget ikke innebærer noen realitetsendring, men kun er av teknisk karakter. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at det skal innføres en sperrefrist på 12 måneder før en part kan kreve spørsmålet om samvær gjenopptatt. Hyppige saker for fylkesnemnda om samvær kan etter komiteens oppfatning gi økt uro og konfliktfokus rundt barnet.

Komiteen har merket seg departementets begrunnelse for å gå imot Fylkesnemndutvalgets forslag om å øke sperrefristen for å gjenoppta saker om omsorgsovertagelse fra 12 til 24 måneder. Komiteen er enig med departementet i at en slik sperrefrist ville gjøre det svært vanskelig med tilbakeføring av barnet, selv der foreldre har bedret sin omsorgsevne. Barnets tilknytning til f.eks. fosterforeldre gjennom 2 år kunne isolert ha stoppet en tilbakeføring som ellers ville ha skjedd.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurdering under dette punktet.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at omsorgsplaner ikke skal sendes til fylkesnemnda til eventuell uttalelse. Komiteen viser til at dette ikke har hatt betydning i praksis. Komiteen viser videre til at utarbeidelse av omsorgsplan er lovfestet og at fylkesmannen har et ansvar for å tilse at denne type planer utarbeides for det enkelte barn.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurdering under dette punktet.

Komiteen har merket seg at departementet ikke foreslår å endre § 4-24 og at man på dette punktet ikke følger Fylkesnemndutvalgets innstilling. Komiteen er enig i at en skal være tilbakeholden med å innføre upresise og vide definisjoner av at­ferds­vansker. Tvangsplassering er etter komiteens oppfatning svært inngripende og den allmenne rettsoppfatning tilsier tilbakeholdenhet med å utvide skjønnet for tvang.

Komiteen har merket seg at et stort flertall av høringsinstansene støtter forslaget. Dette vil gi mulighet til å iverksette hjelpetiltak selv i situasjoner der barnet motsetter seg dette. Komiteen har merket seg at de fleste tiltakene der dette vil være aktuelt, er tiltak rettet mot foreldrene for å bistå dem i deres foreldrerolle. Komiteen har videre merket seg at departementet har vurdert forslaget både opp mot Barnekonvensjonen og Menneskerettskommisjonen. Etter komiteens oppfatning er det viktig at barnevern og foreldre kan iverksette hjelpetiltak også i de tiltakene der barnet er uenig og selv om det ikke finnes grunnlag for omsorgsovertagelse. Komiteen vil imidlertid understreke at barnet skal høres og at en slik behandling ikke kan iverksettes utover 6 måneder.

Komiteen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer dagens forankring av smittevernnemnda og saksbehandlingsreglene for tvangssaker etter smittevernloven, og at det av den grunn ikke foretas en omfattende vurdering av endringer i saksbehandlingsreglene for denne sakstypen.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurdering under dette punktet.

Komiteen har merket seg at de saksbehandlingsregler som foreslås i denne proposisjonen, i det vesentlige også passer for saker etter sosialtjenesteloven. Komiteen støtter at felles saksbehandlings­reg­ler er å foretrekke. Komiteen viser til de endringer som foreslås og slutter seg til departementets vurderinger under dette punktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i proposisjonen har departementet lagt til grunn at det vil bli sett hen til tvistelovens ikrafttredelse når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet for de nye saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene. Dette fordi de nye reglene i stor grad henviser til og bygger på tvisteloven. Flertallet er enig i at det er lite hensiktsmessig å sette de nye saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene i verk i sin helhet før den nye tvisteloven. Den nye tvisteloven vil imidlertid, etter planen, ikke tre i kraft før 1. januar 2008. Av denne grunn ser flertallet at det kan være ønskelig, bl.a. av budsjettmessige hensyn, å sette enkelte bestemmelser i kraft før de øvrige.

Flertallet mener det er ønskelig å sette i verk lovforslagets § 7-1 om fylkesnemndas stedlige virkeområde og § 7-5 om nemndas sammensetning i den enkelte sak fra 1. januar 2007. Dette er bestemmelser som kan praktiseres uavhengig av den nye tvisteloven og som har en vesentlig kostnadsbesparende effekt i forhold til gjeldende bestemmelser. Fordi de gjeldende bestemmelsene i §§ 7-1 og 7-5 regulerer andre forhold enn de nye bestemmelsene, er det nødvendig å sikre at de gjeldende bestemmelsene videreføres. Det er derfor nødvendig å innta i loven to nye lovbestemmelser som nummereres på en slik måte at gjeldende §§ 7-1 og 7-5 videreføres. Det foreslås derfor at de nye bestemmelsene nummereres som §§ 7-1 a og 7-5 a. Disse bestemmelsene er - i likhet med gjeldende kapittel 7 - ment å falle bort når det nye kapittel 7 iverksettes i sin helhet ved tvistelovens ikraftsettingstidspunkt.

Flertallet vil videre foreslå at gjeldende § 7-1 bokstav e endres som følge av ovennevnte endringer. Bestemmelsen henviser i dag til sosialtjenesteloven § 9-6 om nemndas sammensetning i den enkelte sak. Sosialtjenesteloven § 9-6 første ledd erstattes av barnevernloven § 7-5 a, mens sosialtjenesteloven § 9-6 annet ledd regulerer tilkalling av sakkyndige utenfor utvalget. Det vil derfor være nødvendig at henvisningen til første ledd utgår, men at henvisningen til annet ledd opprettholdes.

Flertallets forslag innebærer at delvis ikrafttredelse bare vil gjelde for saker som behandles etter barnevernloven.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-1 bokstav e skal lyde:

  • e) § 9-6 annet ledd om tilkalling av sakkyndige utenfor utvalget.

§ 7-1 a skal lyde:

§ 7-1 a. Fylkesnemndas stedlige virkeområde

Fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene, jf. § 8-4, i det fylket nemnda omfatter. Når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det, kan departementet bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd.

§ 7-5 a skal lyde:

§ 7-5 a. Fylkesnemndas sammensetning i den enkelte sak

I den enkelte sak skal fylkesnemnda bestå av nemndsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalg. Når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemndsleder beslutte at nemnda, i tillegg til nemndsleder, skal bestå av to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra det fagkyndige utvalg.

Dersom partene samtykker, kan nemndsleder avgjøre saker som nevnt i første ledd alene når hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det.

Når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, kan nemndsleder avgjøre saken alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet, og hensynet til en forsvarlig behandling.

II

I trer i kraft 1. januar 2007 og opphører å gjelde når III-IX trer i kraft."

Forrige kapittelNeste kapittel