3.1 Sammendrag

Etter gjeldande lov om tomtefeste § 32 er hovudregelen om innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus dette: Festaren kan krevje innløysing av tomta når det er gått 30 år av festetida, og etter det kvart tiande år eller når festetida er ute.

I høyringsforslaget foreslo departementet at festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt - eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått 2 nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått 10 nye år.

Lovforslaget i høyringsframlegget inneheld ei føresegn om at Kongen kan gi nærare overgangsreglar.

Departementet viser i sine merknader til at det er avgjerande for forslaget om innløysingsrett anna­kvart år for bustadfestarar at det blir gjort ei interesseavveging mellom omsynet til festarane og omsynet til bortfestarane. Ein overgang frå ein tiårsregel til ein toårsregel kan ha mykje å seie, særleg for festarar som har fått festeavgifta vesentleg sett opp ved regulering 1. januar 2002 eller seinare. Særleg er det grunn til å gjere det mogleg for den som festar grunn til bustadhus, å innløyse tomta oftare enn kvart tiande år. På den andre sida har ein omsynet til at bortfestaren ut frå festekontrakten hadde venta eit festehøve som varte lenger, og det praktiske arbeidet ei innløysingssak vil føre med seg. Departementet er kome til at omsynet til bustadfestarane her bør ha størst vekt, og at forslaget om innløysingsrett kvart anna år for festetomt for bustadhus bør følgjast opp.

Departementet ser at eit skilje mellom tomter til bustadhus og tomter til fritidshus kan gi grensedragingsproblem i einskilde høve, men viser til at lov om tomtefeste allereie har eit slikt skilje.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag. At eiendomsretten som en varig ordning ved bolig- og fritidsfeste er delt mellom en person som eier tomtegrunnen, og en som eier huset og disponerer tomten, er konfliktskapende, sosialt og praktisk uheldig, og gir en eiendomsordning som, så lenge den eksisterer, trekker mer av samfunnets ressurser, både partenes, domstolenes m.fl. enn ønskelig. Innløsningsretten gir sosial trygghet for huseieren på festetomten, både der den blir nyttet og der den eksisterer som en mulig utvei ut av festeforholdet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener at fastsetting av overgangsregler ved slike lovendringer dreier seg om å finne løsninger som varetar praktisk-juridiske hensyn. Det er her ikke tale om prinsipielle og langsiktige spørsmål, men om å finne en overgangsløsning som vil ta sikte på å hindre praktiske problemer og uklarhet i den overgangsfasen en vil få som følge av iverksetting av lovendringer. Dette flertallet er enig i at overgangsreglene fastsettes av Kongen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den eller de som har bolig og/eller fritidsbolig på festet grunn som regel vil være sterkt knyttet til eiendommen. Disse medlemmer viser til at fester har den reelle råderett over tomten der ikke annet er avtalt, noe som innebærer at det som hovedregel bør gis rett til innløsning for dem som fester tomt til bolig og/eller fritidshus. Disse medlemmer viser derfor til at det er riktig å sidestille innløsningsrett for bolig og fritidshus i størst mulig grad, ikke minst fordi skillet mellom bolig- og fritidshus i mange sammenhenger blir utvisket etter som fritidsmønstre endrer seg og den tekniske standard på fritidsbebyggelse blir mer lik bolighus. Disse medlemmer viser til at innløsningsretten etter någjeldende tomtefestelov inntrer 30 år etter at festekontrakten er inngått, med mindre det i festekontrakten er avtalt rett til innløsning etter en kortere festetid. Disse medlemmer legger til grunn at dersom innløsning ikke kreves etter 30 års festetid, eller slik rett ikke forelå på dette tidspunkt, skal innløsning fortsatt kunne kreves hvert tiende år deretter. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å kunne kreve innløsningsrett for bolig annethvert år. Disse medlemmer viser til at krav om innløsning hvert annet år, kombinert med en angrefristregel, kan gi en ubalanse i kontraktsforholdet. 10-årsintervallene ble satt som et resultat av en helhetsvurdering av hensynene på begge sider, og ble i 2004 funnet å gi den beste helhetsløsningen. Disse medlemmer finner ikke grunn til å endre denne regelen så kort tid etterpå. Disse medlemmer har også merket seg at en rekke høringsinstanser anfører at en slik regel vil kunne føre til mer saksbehandling og flere tvister. Det påpekes også av disse at behovet for juridisk assistanse vil øke og at man får et enda mer uoversiktlig regelverk enn i dag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen totalt avviser behovet for å tildele domstolene, andre skjønnsstyresmakter, tinglysingsapparatet eller kommunene midler til å møte sannsynlige kostnadsøkninger grunnet dette. Disse medlemmer ber imidlertid Regjeringen følge utviklingen nøye og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.