1. Innledning
Justisdepartementet gjer framlegg om einskilde endringar i lov om tomtefeste. Departementet gjer framlegg om ein angrerett for ein festar som har kravd innløysing, etter at innløysingssummen er endeleg fastsett. I tillegg til materielle lovspørsmål som har verknad for rettsstillinga til partane i avtaler om feste av tomt til bustad- og fritidshus, tar departementet opp einskilde reint prosessuelle spørsmål.
Proposisjonen inneheld framlegg om ei endring som gjeld tidspunktet for når festaren av tomt til bustadhus skal kunne krevje innløysing. Det blir gjort framlegg om at festaren når det er gått 30 år av festetida, skal kunne krevje innløysing kvar gong det er gått to nye år, i motsetnad til kvart tiande år etter gjeldande lov om tomtefeste. For feste av tomt til fritidshus blir det ikkje foreslått å endre den gjeldande regelen som gir rett til innløysing kvart tiande år.
Unntaket frå innløysingsretten for bygdeallmenningar blir foreslått å gjelde også for tomt til fritidshus i statsallmenningar. Dette var regelen fram til unntaket for statsallmenningar blei tatt ut av lova i 2004, men slik at unntaket før dette gjaldt både for tomt til fritidshus og tomt til bustadhus. På Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark foreslår departementet eit tilsvarande unntak for fritidstomter som i statsallmenningar.
Med heimel i lov om tomtefeste og forskrift om tomtefeste gjeld det på nærare vilkår unntak frå retten til innløysing av tomt festa bort til fritidshus som høyrer til ein landbrukseigedom. I proposisjonen blir det gjort framlegg om at forskriftsheimelen i lova blir endra, for å leggje til rette for ei forskriftsendring som fører med seg at landbruksunntaket for fritidshus vil gjelde for nokre fleire tilhøve enn i dag. Eit av forskriftsvilkåra for at bortfestaren skal kunne pårope unntaket er at inntekta frå festetomtene etter tenkt lovleg regulering på innløysingstida til saman utgjer ein tidel eller meir i høve til det gjennomsnittlege årlege driftsresultatet ved drift av landbrukseigedomen som jord-, skog- eller hagebruk dei tre siste rekneskapsåra. Ei lovendring vil leggje til rette for at vilkåret om at festeinntektene må vere 10 pst. eller meir i høve til driftsresultatet, kan endrast til eit krav om 5 pst. eller meir i høve til driftsresultatet.
Departementet gjer også framlegg om einskilde endringar i tvisteløysingsordninga ved regulering av festeavgift og innløysing av festetomt til bustad- og fritidshus.
Framlegget om ein angrerett for festaren knytter seg til tvisteløysingsspørsmåla, men er eit framlegg som har materielle verknader mellom partane. Forslaget går ut på at ein festar som har kravd innløysing, kan gå frå kravet innan fire veker etter at innløysingssummen er blitt endeleg fastsett ved skjønn, voldgift eller rettsleg avgjerd. Festaren må då dekkje bortfestaren sine kostnader med saka.
I proposisjonen blir det også gjort framlegg om å rette opp eit par feil i konkursloven og andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.). Proposisjonen foreslår også å rette opp ein inkurie ved utforminga av lov om tomtefeste § 15 andre ledd, som oppsto ved endringa av føresegna i 2004.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at tomtefesteloven har vært behandlet i Stortinget flere ganger de siste årene, senest våren 2004. Komiteen viser videre til at for den som leier festet grunn er et bolig- eller fritidshus et vesentlig gode. Sosiale hensyn og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder ligger bak ønsket om å verne festernes interesser. Komiteen viser i denne sammenheng til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr.102 (2002-2003) og Innst. O. nr. 105 (2003-2004). I Innst. O. nr.105 (2003-2004) oppnådde man flertall for å få styrket vernet for festere av bolig- og fritidshus, både når det gjelder regulering av festeavgift, innløsning av festetomter og forlengelse av festekontrakter på samme vilkår som før.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det nye lovforslaget gir om lag 150 000 til 200 000 boligfestere en styrket innløsningsrett. Når festet har vart i 30 år, vil disse kunne kreve sin festetomt innløst hver gang det er gått to år, mot i dag hvert tiende år. Det foreslås en angrerett for festere som har krevd tomten innløst, i tilfelle innløsningssummen blir for høy.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at endringene som blir foreslått om unntak fra innløsningsretten, primært bygger på at det også er et behov for vern av landbrukets interesser. Flertallet av hytteeiere som ikke faller inn under de spesielle unntakene vil kunne løse inn sine tomter etter de reglene som gjelder, og retten til å forlenge festekontraktene på samme vilkår som før vil stå ved lag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg at Regjeringen skal få gitt en instruks for festetomter som hører til staten eller statlig styrte fond. Festerne av statlige tomter skal kunne innløse annethvert år til 30 ganger konsumprisregulert leie. De av disse som ikke ønsker innløsning, tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks. Flertallet forventer at instruksen gir tydelige signaler om at det er ønskelig med et prisregime som utvikler en i så stor grad som mulig felles standard for prisfastsettelsen på statlig eiendom eller statlig styrte fond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet setter den private eiendomsretten og prinsippet om avtalefrihet høyt. Disse medlemmer registrerer en stadig større inngripen og uthuling av de grunnleggende prinsipper om rett til eiendom og avtalefrihet som også dette forslaget representerer. Denne typen frihet er nødvendig for en fungerende og demokratisk rettsstat som bygger på de markedsøkonomiske prinsipper og eiendomsrett.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag ved behandling av Ot.prp. nr. 41 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 105 (2003-2004) hvor Fremskrittspartiet blant annet foreslo å innhente Høyesteretts betenkning om en slik inngripen i avtalefriheten og eiendomsretten, jf. Grunnloven § 83.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortinget Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler?
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt?"
Disse medlemmer vil for øvrig stemme mot den foreslåtte lovendringen og loven i sin helhet i tråd med partiets tidligere standpunkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det fremlagte lovforslaget kan gi om lag 150 000 til 200 000 boligfestere en styrket innløsningsrett, men registrerer at det fremlagte forslaget er et godt stykke unna det daværende stortingsrepresentant Storberget la til grunn da tomtefesteloven ble behandlet i Stortinget i 2004, hvor det blant annet ble uttrykt at man fra Arbeiderpartiets side skulle sikre at alle festere skulle "(…) ha mulighet til å eie den tomta vedkommende har bygget sin bolig på og at ordningen med festetomter derfor bør avvikles (…)."
Disse medlemmer har merket seg at det fremlagte lovforslaget på vesentlige punkter viderefører det kompromisset man inngikk i 2004, med visse unntak som disse medlemmer vil behandle i særmerknader knyttet til det enkelte kapittel. Disse medlemmer registrerer imidlertid spesielt at hensynet til landbrukets interesser, i tråd med Høyres ønske om å sikre at de gårdsbruk som har festet bort tomter i den hensikt å sikre gården næringsinntekter i fremtiden, nå blir ytterligere styrket. Disse medlemmer viser til at det er ønskelig å opprettholde tomtefeste som et viktig inntektsgrunnlag i landbruksnæringen. Ordningen ivaretar behovet for en årlig inntektsstrøm til eiendommen også etter et generasjonsskifte. Dette er i flere tilfeller en forutsetning for å opprettholde bosetting på bruket.