1. Proposisjonens hovedinnhold
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Proposisjonen inneholder forslag til nye lovregler om private pensjonsordninger som vil inngå som et nytt kapittel 10A i forsikringsloven. I tillegg legges det frem forslag om enkelte tekniske endringer i forsikringslovens ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.
Forslaget til nytt kapittel 10A i forsikringsloven innebærer endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskap som åpner for en generell rett til å tilby fellesordninger for premieberegning for tjenestepensjonsordninger. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002), der spørsmålet om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor ble vurdert. Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) var en oppfølging av Kvidalutvalgets utredning om samme tema, jf. NOU 2001:27. Stortinget ba i Innst. O. nr. 9 (2002-2003) regjeringen komme tilbake med et forslag til nye regler for forsikringsvirksomhet som åpner for at forsikringsselskaper og pensjonskasser kan tilby pensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier i privat sektor. I begrunnelsen for vedtaket viste stortingsflertallet til de krav til kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem som er tariffestet for pensjonsordninger i kommunal sektor.
Tidligere har det ikke vært adgang til å tilby pensjonsprodukter hvor det skjer en gjennomsnittsberegning av premien over flere pensjonsordninger. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har imidlertid hatt dispensasjon fra de aktuelle bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven, og har foretatt en utjevning av premier mellom sine kunder. Fra 1. januar 2004 ble det - etter lovvedtak i Stortinget - åpnet for en generell rett til å tilby pensjonsprodukter med en gjennomsnittsberegning av premien for kommunale pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) og Innst. O. nr. 44 (2003-2004). KLPs tidligere dispensasjon falt samtidig bort.
Hovedformålet med forslagene til lovendringer i proposisjonen er å gi pensjonsinnretninger adgang til å tilby fellesordninger med premieutjevning dersom det etterspørres av foretak i privat sektor. De foreslåtte lovreglene overlater til den enkelte pensjonsleverandør å avgjøre om den vil opprette et slikt tilbud om en felles finansieringsordning for flere pensjonsordninger. Det overlates også til det enkelte foretak å avgjøre om de vil gjøre bruk av adgangen til å benytte slik finansieringsordning i den enkelte pensjonsordning. De foreslåtte lovreglene vil således både for pensjonsleverandører og forsikringstakere være et alternativ til ordinær premieberegning. Lovforslaget bygger på den ordning som ble vedtatt av Stortinget for kommunale pensjonsordninger. Lovforslaget omhandler ikke spørsmål knyttet til hvilke pensjonsytelser pensjonsordningene skal gi.
Lovforslaget om kollektive pensjonsordninger bygger på forslaget i Banklovkommisjonenes utredning nr. 11, NOU 2003:28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger. Utredningen er enstemmig.
I proposisjonen foreslås nye virksomhetsregler for livsforsikringsselskap som gir livsforsikringsselskaper og konsernpensjonskasser en generell rett til å etablere fellesordninger for flere kollektive pensjonsordninger hvor premieberegningen motvirker at premiekostnadene varierer med kjønn og alder. De nye lovreglene foreslås som nevnt tatt inn som nytt kapittel 10A i forsikringsloven. Kapittel 10A vil gjelde for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon hvor finansieringsordningen er basert på premieberegning i fellesordninger. De foreslåtte lovreglene overlater til henholdsvis pensjonsleverandørene og foretakene å avgjøre om de vil gjøre bruk av adgangen til å benytte slik finansieringsordning.
Forslaget til lovregler bygger i hovedtrekk på den løsningen som gjelder for kommunale pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 11 (2003-2004). Forslaget innebærer at det trekkes et klart skille mellom selve finansieringssystemet for den enkelte fellesordning og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsordning. Avsetningskravet skal fortsatt beregnes forsikringsteknisk på personnivå ut fra hver enkelt arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter. Det nye i forslaget ligger i at premiene kan fastsettes på pensjonsordningsnivå prinsipielt uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie for hver enkelt arbeidstaker i pensjonsordningen.
En fellesordning skal etter forslaget hvert år tilføres premier tilsvarende summen av premier som etter en forsikringsteknisk beregning skal tilføres for alle ordningene som inngår i fellesordningen. Det foreslås regler om premieberegning i fellesordninger som innebærer utjevning av pensjonskostnadene mellom pensjonsordningene i fellesordningen.
Lovutkastet skiller mellom ordinær årspremie, reguleringspremie (for oppregulering av ytelser som følge av lønnsregulering), og andre premier for ytelser som først kan premiesettes ved forsikringstilfellets inntreden (engangspremier). Det foreslås fastsatt ulike regler for utjevning av ulike premier. Ordinær årspremie foreslås utliknet på de enkelte ordningene ut fra den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året. Det foreslås videre at kostnader for tjenestene skal kunne beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det er videre etter forslaget frivillig om reguleringspremien skal utjevnes i fellesordningen, eller om denne skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning. Ved særskilt beregning foreslås reguleringspremien beregnet ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Ved gjennomsnittsberegning foreslås det at den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra størrelsen på premiereserven for pensjonene i ordningen. Man kan her velge å se bort fra premiereserve for pensjoner som ikke er kommet til utbetaling. Dette innebærer at en ved premieutjevning kan se bort fra premiereserver knyttet til alderspensjonister, uføre og etterlatte. Når det gjelder tilleggspremier som ikke lar seg fastsette på forhånd, foreslås det at det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning slike premier skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Dersom tilleggspremiene skal utjevnes i fellesordningen, foreslås det at disse skal fordeles på samme måte som den ordinære årspremien.
Videre foreslås visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene for de pensjonsordningene som skal inngå i samme fellesordning. I lovforslaget er det opp til den enkelte pensjonsinnretning å vurdere om det for den enkelte fellesordning skal stilles strengere krav til likhet mellom de ulike pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Departementet foreslår også regler om innbetaling av premie til fellesordningene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 52 (2005-2006) Om lov om endringer i forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premieberegning).
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete forslag som krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands rett, Banklovkommisjonenes utredning, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. Også nærmere vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt.