Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt,­ fra Høyre, lederen Ine Marie Eriksen og Gunnar Gundersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og Ole-Anton Teigen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger, jf. f.eks. Innst. S. nr. 110 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2004-2005), har drøftet forskningsetiske problemstillinger, og er tilfreds med at det nå foreslås etablert et helhetlig system for behandling av etikk og redelighet i norsk forskning. Komiteen viser til at det med utgangspunkt bl.a. i en utredning av hvordan man best håndterer saker vedrørende vitenskapelig uredelighet, ble sendt ut et felles høringsnotat i 2004 om lovhjemling av etikkomiteer og uredelighetsutvalg. Det foreliggende lovforslaget viderefører i all hovedsak forslagene fra høringsnotatet.

Komiteen tar i likhet med Regjeringen utgangspunkt i at forskning foregår under betydelig grad av frihet og tillit, og derved også en betydelig grad av personlig ansvar for den enkelte forsker. Samtidig er det grunn til å understreke at forskningsinstitusjonene har et selvstendig ansvar for kontroll og ledelse. Institusjonenes faglige lederansvar må imidlertid hele tiden vurderes opp mot hensynet til den akademiske frihet og den enkelte vitenskapelig ansattes rettigheter. Komiteen har merket seg at dette spørsmålet blir utredet av det såkalte Underdal-utvalget, som skal avgi innstilling i oktober 2006.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det er formålstjenlig å samle bestemmelsene om det regionale og nasjonale etikkomitésystemet og bestemmelsene om et nasjonalt apparat for behandling av saker om vitenskapelig uredelighet i samme lov. Komiteen er også enig i at det legges opp til en fleksibel rammelov som kan endres etter hvert som man vinner erfaringer med det nye nasjonale støtteapparatet for forskningsetikk. Etter komiteens mening imøtekommer lovforslaget behovet for å sikre et nasjonalt system som kan ivareta samfunnets behov for at forskning i offentlig og privat regi skjer i samsvar med anerkjente etiske normer.

Komiteen konstaterer at det finnes argumenter både for og imot lovfesting av de regionale og nasjonale forskningsetiske komiteene, men har også merket seg at de aller fleste høringsinstansene mener at en lovregulering vil gi komiteene en sterkere og mer uavhengig stilling, samtidig som det gir klarere rammer for arbeidet. I lys av at lovfesting også ivaretar hensynet til forskernes rettssikkerhet på en betryggende måte, støtter komiteen forslaget om lovfesting.

Det er viktig å understreke at det uansett lovfesting ikke vil være mulig å lage et system som forhindrer alle former for uredelighet i forskningen. Men etter komiteens mening sender lovfestingen et viktig signal til det fåtallet av forskere som av ulike grunner opptrer uredelig.

Komiteen er enig i at etikkomitésystemet bør suppleres med et organ som kan behandle påstander om vitenskapelig uredelighet innenfor alle fagområder (evt. uavhengig av fagområde). Komiteen støtter forslaget om å opprette og lovfeste et nasjonalt utvalg for dette, og foreslår betegnelsen Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget). Komiteen har merket seg at Forsk­ningsrådets utredning gikk inn for at utvalget skulle ha et privatrettslig grunnlag, bl.a. for å unngå "kriminalisering" av saker som kan vise seg først og fremst å være et forskningspolitisk anliggende. I likhet med departementet legger imidlertid komiteen vekt på at hensynet til forskernes rettssikkerhet og utvalgets muligheter til god og sikker saksbehandling er best ivaretatt gjennom lovfesting. I samme retning trekker hensynet til at økt internasjonalt samarbeid om uredelighetssaker krever et klart definert lovverk også i Norge.

Når det gjelder utvalgets sammensetning, vil komiteen understreke at det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å oppnevne utenlandske medlemmer til utvalget for å oppnå større uavhengighet. I de fleste tilfeller vil det mest aktuelle være å oppnevne utvalgsmedlemmer fra andre nordiske land, men i noen tilfeller vil det være aktuelt å søke kandidater også utenfor Norden. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger når det gjelder Granskningsutvalget.

Komiteen mener at hovedregelen i en gransk­ning bør være at sakens dokumenter er unntatt for offentlighet så lenge saken er til behandling og det ikke foreligger endelig uttalelse i saken. Men dette er ikke til hinder for at en offentliggjøring i enkelte tilfeller vil være hensiktsmessig av hensyn til de involverte i saken.

Komiteen mener at Granskningsutvalget og dets sekretariat også bør bidra i forebyggingsarbeidet knyttet til vitenskapelig uredelighet. Videre er det viktig at en ser sammenhengen mellom enkeltsaker og generell forebygging, da dette kan gi et bedre grunnlag for å videreutvikle retningslinjer og normer som i større grad kan avdekke vitenskapelig uredelighet. Komiteen vil be departementet vurdere disse forhold ved utarbeidelse av forskriftene.

Komiteen viser til proposisjonens begrunnelse for å unnta studentprosjekter fra lovens virkeområde. Prosjekter som utføres av studenter som ikke er i et ansettelsesforhold, omfattes ikke av loven. Komiteen mener spørsmålet om forholdet mellom studentprosjekter og andre forskningsprosjekter i relasjon til loven bør vurderes nærmere. Mange studentprosjekter har et omfang som gjør det unaturlig å unnta dem fra loven. Prosjektene involverer ofte de samme typer prinsipielle spørsmål som andre forsk­ningsprosjekter. Det er derfor viktig at lovens intensjoner kommuniseres også overfor studenter som driver med forsk­ningsprosjekter av et visst omfang. Spesielt kan det være aktuelt å inkludere større prosjekter på master- og doktorgradsnivå.

Komiteen ber på denne bakgrunn departementet komme tilbake med en vurdering av hvordan større studentprosjekter kan omfattes av loven.

Komiteen vil understreke viktigheten av å holde fokus på etikk ved alle akademiske studier og karriereløp fra starten av. Komiteen vil understreke betydningen av bred internasjonal forskning. Komiteen vil likevel vise til at Transparency International har pekt på ulike muligheter for korrupsjon ved internasjonaliseringen av høyere utdanning og forsk­ning. Komiteen vil be departementet komme tilbake med beskrivelse av utfordringene og aktuelle tiltak på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at lovutkastet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til internasjonaliseringen av forsk­ningen. I enkelte saker kan anklagen gå mot en person i et annet land, eller anklagen kan komme fra utlandet. Det kan også være internasjonalt sammensatte grupper av forskere som blir anklaget for uredelighet. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at departementet må komme tilbake til Stortinget med forslag om bestemmelser som ivaretar disse sidene, samt legge til rette for en ordning som passer inn med ordninger i andre land.

Andre instanser kan også engasjere seg i spørsmål som kan bidra til å fremme ansvarlighet i forsk­ningen og god vitenskapelig praksis, med vekt på redelighet. En gjensidig utveksling av erfaring og læring mellom de ulike fagbaserte etiske komiteene og Granskningsutvalget bør legges til grunn.

Disse medlemmer mener det er viktig med en mest mulig klar definisjon av uredelighet, denne må være streng og ikke gitt for vide kriterier, siden konsekvensene for den enkelte forsker som blir vurdert som uredelig kan være betydelig.

Disse medlemmer mener at lovforslaget ikke vil innebære store konsekvenser for de nasjonale komiteene, verken på den administrative eller økonomiske siden. Men for å forhindre at lovforslaget tapper de ordinære bevilgningene, vil det være hensiktsmessig at det øremerkes midler til dette formålet.