I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Departementet foreslår at det opprettes et nasjonalt utvalg som skal granske påstander om uredelighet i forsk­ning. I tillegg foreslås å lovfeste eksisterende forskningsetiske komiteer. Komitésystemets uavhengighet understrekes. Det opprettes klageadgang.

Departementet viser til at behovet for et nasjonalt apparat til å behandle vitenskapelig uredelighet på alle fagfelt ble omtalt i Forskningsmeldingen fra 1999, jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999). Spørsmålet er senere utredet nærmere. Det vises også til Forsk­ningsmeldingen fra 2005, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005), og til at internasjonale konvensjoner og hensyn til forskeres rettssikkerhet har gjort det nødvendig å vurdere lovfesting av de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk. Stortinget har ellers bedt om å få vurdert eventuell lovfesting av den individuelle akademiske frihet, og departementet har oppnevnt et utvalg som skal legge fram sitt syn på dette innen 1. oktober 2006. Når det gjelder Nylenna-utvalgets utredning av bl.a. etiske sider ved medisinsk forskning, NOU 2005:1, vil Helse- og omsorgsdepartementet fremme lovforslag om saken høsten 2006.

Departementet foreslår i proposisjonen en rammelov som hjemler det eksisterende systemet av regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer. Systemet lovfestes i hovedsak slik det er i dag, men med tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre endringer senere. Erfaringene med komiteene er gode. Departementet ser forebygging av vitenskapelig uredelighet som en oppgave for forskningsinstitusjonene selv på lokalt nivå og for de nasjonale forskningsetiske komiteene på nasjonalt nivå.

Departementet foreslår å lovfeste et nytt nasjonalt granskingsutvalg som kan behandle saker hvor alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis kan ha funnet sted. Dette kan være saker som forskningsmiljøene selv ikke kan eller bør behandle, bl.a. pga. mulige habilitetsproblemer, uten støtte fra et nasjonalt organ. Utvalget er slik ment som en ressurs for institusjonene på dette området. Det kan dessuten bidra til å sikre en mer enhetlig behandling av de konkrete sakene. Ansvarsområdet skal være alle typer forskning og forskning i både offentlig og privat regi.

Departementet foreslår en snever definisjon av vitenskapelig uredelighet. Denne omfatter forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. Proposisjonen gir noen eksempler på hva som må regnes som uredelig atferd.

Når det gjelder de enkelte paragrafer, foreslår departementet at lovens formål skal være å bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer (§ 1). Det foreslås en avgrensning mot utenlandsk forskning (§§ 4 og 5). Kriteriene er her at forskeren har et ansettelsesforhold til norsk arbeidsgiver og/eller har en vesentlig del av sin finansiering fra norsk bidragsyter.

Lovforslaget slår fast at komiteer og utvalg oppnevnt med hjemmel i loven skal være faglig uavhengige statlige organer (§ 2). De kan med andre ord ikke instrueres av noe annet organ i utøvelsen av sine faglige oppgaver. Komiteer og utvalg skal følge forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Lovforslaget gir rammer for de nasjonale og de regionale forskningsetiske komiteene (§§ 3 og 4). Det overlates til departementet å opprette det nødvendige antall komiteer, bestemme disses ansvarsområder og å oppnevne medlemmene. Dette er i samsvar med dagens praksis. Komiteene skal ha kompetanse i relevante forskningsdisipliner, etikk og jus. De skal også ha lekrepresentasjon.

Departementet foreslår at forskere som ønsker å sette i gang prosjekter innen medisinsk og helsefaglig forskning der det inngår forsøk på mennesker, må forelegge slike prosjekter for en regional komité til godkjenning (§ 4). Denne plikten har hittil ikke vært lovfestet. Departementet foreslår dessuten at det innføres adgang til å klage til den nasjonale komiteen. Denne klageadgangen er ny.

Det nasjonale utvalget som skal bedømme om vitenskapelig uredelighet har funnet sted eller ikke, foreslås lovfestet i § 5. Utvalget kan granske konkrete saker som det får seg forelagt av andre, eller saker som det selv tar opp. Utvalget skal avgi en uttalelse om hvorvidt den aktuelle forskningen har vært uredelig. Departementet legger ikke opp til noen form for sanksjoner i loven mot enkeltforskere som ikke følger god vitenskapelig praksis. Sanksjoner overlates enten direkte til arbeidsgiver eller mer indirekte til finansieringskilder m.m.

Det foreslås at granskingsutvalget blir oppnevnt av departementet ut fra noen generelle bestemmelser om utvalgets kompetanse. Utvalgslederen skal ha dommererfaring. Utvalget kan i den enkelte sak bestemme at offentlighet først skal inntre når endelig uttalelse foreligger.

Departementet foreslår at det innføres en klageadgang, både over utvalgets saksbehandling og over uttalelsens innhold. Klage over uttalelsens innhold skal behandles av et særskilt oppnevnt utvalg for hver klage. Det særskilte utvalgets avgjørelse skal være endelig.

Lovforslaget inneholder en hjemmel for departementet til å gi utfyllende forskrifter om oppnevning av og saksbehandling i komiteer og utvalg (§ 6).