Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, merker seg at departementet i forslaget til lovtekst legger til grunn den samme forståelse av vertikalt integrert virksomhet som fremkommer i eldirektivet. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag.

Komiteen viser til at departementet foreslår å innføre en hjemmel for å kunne fastsette nærmere bestemmelser om leveringsplikten, herunder priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon.

Komiteen viser til at leveringsplikt er ment å være en tidsbegrenset monopoltjeneste. Komiteen viser videre til at det er et ikke ubetydelig antall kunder som er på leveringsplikt, og at forhold rundt leveringsplikt i begrenset grad er regulert. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag om å kunne fastsette nærmere bestemmelser om dette. Komiteen forutsetter at slike bestemmelser fastsettes i forskrift. Komiteen forutsetter videre at slike bestemmelser ikke vil gi økte kostnader for nettselskapene. Komiteen viser i så måte til at levering av kraft ikke er nettselskapenes kjernevirksomhet, og at dette må hensyntas i en modell for prisfastsettelse av kraft på leveringsplikt. Komiteen viser til at en slik modell også kan sees i sammenheng med andre forhold i nettreguleringen.

Et viktig anliggende med bestemmelsene vil være å få kunder fra leveringsplikt til ordinære kraftleveringsavtaler. Komiteen slutter seg derfor til at departementet legger opp til å styrke nettselskapenes informasjonsansvar. Komiteen viser i denne sammenheng til Forbrukerrådets og EBLs høringsuttalelser, der det fremholdes at innføring av toveiskommunikasjonen vil redusere behovet for bestemmelser knyttet til leveringsplikt. Komiteen stiller seg positiv til satsing på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon vil bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK- gevinster.

Komiteen viser til departementets forslag om å pålegge avregningsansvarlige å utstede opprinnelsesgarantier. Komiteen slutter seg til dette forslaget. Komiteen anser det som naturlig at Statnett ivaretar rollen som utsteder av slike garantier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det foreslås et selskapsmessig skille for vertikalintegrerte selskaper der selskapet har mer enn 100 000 kunder, og at dette er i tråd med kravene i eldirektivet. Flertallet viser til at dette ikke får store konsekvenser da de fleste aktuelle selskaper allerede er konsernorganisert. Flertallet viser videre til at Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet mener grensen for selskapsmessig skille bør gå vesentlig lavere, på 10 000 kunder, mens NVE mener grensen bør gå ved 20 000 kunder.

Flertallet er kjent med de ulike høringsinstansers svar på høringsforslaget. Ut fra en helhetsvurdering støtter flertallet det direktivet foreskriver og departementets forslag.

Flertallet viser til at departementet i proposisjonen forutsetter at aktører med konsesjon etter energiloven skal ha egne ansatte, som har all nødvendig kompetanse til å forvalte virksomhetens plikter etter lov, forskrift, konsesjoner og avtaler.

Flertallet har videre merket seg at departementet legger opp til å videreføre dagens praksis om generelle krav for vertikalt integrerte selskaper i forbindelse med oppkjøp, sammenslåinger e.l.

Flertallet er positivt til dette, og støtter at det i lovens § 4-6 annet ledd gis hjemmel for å kreve selskapsmessig skille for selskaper med færre enn 100 000 kunder ved sammenslåinger, oppkjøp mv. som utløser konsesjonsplikt etter energiloven.

Komiteen viser til forslaget om funksjonelt skille for selskaper som omfattes av ny § 4-6 første ledd, der det bl.a. foreslås begrensninger over ledelsen i nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet.

Komiteen viser til brev fra statsråden vedlagt, datert 22. mai 2006, der det redegjøres nærmere for departementets forståelse av § 4-7 andre ledd og for at proposisjonen legger seg på minimumskravet i direktivet. Komiteen legger denne tolkningen til grunn.

Komiteen viser til at departementet forstår direktivets krav om å lovfeste nettselskapets plikt til å påse at ledelsen i selskapet opptrer uavhengig, samt krav om program for å hindre diskriminerende adferd, som håndtert av allerede gjeldende bestemmelser om krav til nettselskapenes nøytralitet. Komiteen deler denne forståelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig med et klart skille mellom produksjon, omsetning og nettvirksomhet for at markedet skal fungere best mulig innenfor kraftomsetningen.

Etter disse medlemmers syn forutsetter et effektivt kraftmarked at mulighetene for uheldig kryssubsidiering i vertikalt integrerte selskaper elimineres.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å sette klare lovmessige krav til selskapsmessig og funksjonelt skille av vertikalt integrerte kraftselskaper. Dette for å få til et tydeligst mulig skille mellom monopolbasert nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet.

Disse medlemmer viser til at lovforslaget i hovedsak berører 6 regionale energiselskaper som har over 100 000 nettkunder. Disse selskapene har i overkant av 48 prosent av sluttbrukerne i distribu­sjonsnettet. Disse 6 nettselskapene er allerede organisert som egne juridiske enheter og inngår i konsernstrukturen.

Disse medlemmer er kjent med at rundt 75 prosent av sluttkundene i distribusjonsnettet i Norge er tilknyttet nettselskaper som er organisert som selvstendige juridiske enheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at selskapsmessig skille bidrar til en mer uavhengig nettfunksjon og dermed til et mer effektivt kraftmarked, bedrer effektiviteten i engros- og sluttbrukermarkedet, reduserer muligheten for kryssubsidiering og gjør Konkurransetilsynets og NVEs tilsyn mer effektivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor Bondevik II-regjeringen bebudet selskapsmessig skille for vertikalt integrerte selskaper tilpasset norske forhold. Disse medlemmer viser til at Bondevik II-regjeringen ville innføre en grense for selskapsmessig skille for selskaper med 20 000 kunder og oppover, ev. 10 000 kunder og oppover, på bakgrunn av innspill fra Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og NVE.

Komiteens medlem fra Venstre mener i denne sammenheng at det på bakgrunn av innspillene fra øvrige høringsinstanser kan være grunnlag for å oppjustere grensene satt av Bondevik II-regjeringen noe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at en grense på 100 000 kunder er satt for høyt, at den ikke i tilstrekkelig grad bidrar til økt effektivitet og konkurranse, og ikke godt nok ivaretar forbrukernes interesser.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig skille av vertikalt integrerte selskaper som bedre ivaretar forbrukernes interesser."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at grensen for selskapsmessig og funksjonelt skille mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet for vertikalt integrerte selskaper bør gå ved 10 000 nettkunder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte selskaper med mer enn 10 000 nettkunder."

Komiteen viser til departementets forslag om endringer i § 7-1 om utlevering av informasjon til andre norske myndigheter, til myndigheter i andre land eller til internasjonale organisasjoner. Komiteen slutter seg til departementets forslag.

Komiteen viser til forslag til endring i § 7-6. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til forslag om utvidelse av virkeområdet for bestemmelser om overtredelsesgebyr. Komiteen slutter seg til forslaget.