2.1 Samandrag

2.1.1 Lovfesting av rett til inntektsfrådrag

Innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd første punktum gjer det mogleg for føretak som ikkje tilfredsstiller kravet i § 2-3 første ledd å opprette ei pensjonsordning. Dette gjeld i praksis også pensjonsordning for eigar eller innehavar av verksemd/føretak utan tilsette. Det vil seie at både personlege deltakarar i deltakarlikna selskap og eigar av einpersonføretak (sjølvstendig næringsdrivande) gis høve til å opprette pensjonsordning for å sikre eigen alderdom i samsvar med reglane i innskotspensjonslova og innanfor den maksimalgrensa lova har, jf. § 2-3 andre ledd siste punktum.

Departementet gjer framlegg om å ta heimelen for frådrag inn i eit nytt ledd i skattelova § 6-46 med tilvising til innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd.

Etter det Stortinget har lagt til grunn skal ein gi frådraget i brutto alminneleg inntekt frå verksemda. Både for sjølvstendig næringsdrivande og deltakarar i deltakarlikna selskap som nemnd i skattelova § 10-40, foreslår ein å gjere dette ved at det nye leddet i § 6-46 viser direkte til andre ledd. Andre ledd gjeld frådrag for føretak/arbeidsgjevar. Tilvisninga til heile andre ledd gjer det klart at ein også får frådrag for tilskot til innskotsfond. Departementet legg til grunn at bruken av midlane i fondet blir regulert slik at det ikkje skal vere mogleg å bruke fondet til å omgå taket på innskot som følgjer av innskotspensjonslova.

Tilvisinga til andre ledd gjer også at det gis frå­drag i rekneskapen i selskapet for deltakar i deltakarlikna selskap.

Departementet viser til framlegg om endring av skattelova § 6-46.

2.1.2 Arbeidsgjevaravgift

Det skal ikkje betalast arbeidsgjevaravgift på innskot til sin eigen pensjon for ein som driv sjølvstendig næringsverksemd. Dette gjeld også for deltakar i deltakarlikna selskap.

2.1.3 Berekningsgrunnlaget for innskot

Generelt

Etter føretakspensjonslova er det ein føresetnad at medlemma i ordninga har pensjonsgjevande inntekt etter folketrygdlova. Departementet viser til at det skal leggjast ei berekna folketrygd til grunn ved fastsetjing av premien, jf. føretakspensjonslova § 5-5. Dersom pensjonsplanen byggjer på at pensjons­ytingane for kvart medlem skal utgjere eit beløp fastsett ut frå løn og berekna folketrygd, noko det til vanleg gjer, så skal folketrygdas ytingar bereknast etter føretakspensjonslova § 5-5. Løn er definert som skattepliktig løn, jf. §§ 5-4 og 1- 2 første ledd bokstav h.

Etter innskotspensjonslova skal det årlege inn­skotet fastsetjast i høve til løn, jf. § 5-3, jf. §§ 5-5 og 1-2 første ledd bokstav j. Her nyttes også berekna personinntekt for medlemmer som ikkje får løn.

For medlemmer som ikkje har ordinær løn, er berekna personinntekt berekningsgrunnlaget. Bruk av berekna personinntekt etter den tidlegare gjeldande delingsmodellen hadde som føresetnad at eigar var aktiv i verksemda. Departementet legg til grunn at det ikkje skal vere noen endring i kravet om at eigar må arbeide i verksemda, men at det i denne samanheng ikkje er nødvendig å ta stilling til omfanget av arbeidsinnsatsen.

Aksjonærar

Dersom aksjonæren arbeider i selskapet og vil ha pensjonsgjevande inntekt etter folketrygda for arbeidsinnsatsen, må vedkommande ta ut løn. Utbetalingar vil skattemessig handsamast som løn og vere berekningsgrunnlag for pensjon både etter innskotspensjonslova og føretakspensjonslova.

Eigar av einpersonføretak

Eigar av einpersonsføretak vil framleis få berekna personinntekt, sjølv om utgangspunktet for å berekne avkastning av arbeidsinnsatsen er noko annleis enn etter delingsmodellen. Det er i utgangspunktet ikkje behov for lovendringar for denne gruppa.

Deltakar i deltakarlikna selskap

Ved uttak av særskilt godtgjersle, som er skattepliktig personinntekt, vil det vere naturleg å leggje den særskilte godtgjersla til grunn som berekningsgrunnlag. Part av overskotet i selskapet vil ikkje gi innskotsgrunnlag i dei aktuelle pensjonsordningane.

Departementet viser til framlegg om endring av føretakspensjonslova § 1-2 første ledd bokstav h og innskotspensjonslova § 1-2 bokstav i.

2.1.4 Auke av sparingshøvet frå to til fire prosent av berekningsgrunnlaget for innskot og frådrag

Departementet gjer i proposisjonen framlegg om å lovfeste at sjølvstendig næringsdrivande og personlege deltakarar i deltakarlikna selskap skal ha høve til å spare inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget. Berekningsgrunnlaget vil svare til den berekna personinntekta som ligg mellom 1 og 12 gonger av grunnbeløpet i folketrygda (G). Berekningsgrunnlaget vil ikkje kunne gå ut over den samla berekna personinntekta til den næringsdrivande eller deltakaren.

Ein viktig konsekvens av denne auken i innskotsnivået for næringsdrivande etter innskotspensjonslova, er at retten til inntektsfrådrag for slike innskot aukar tilsvarande.

Departementet ser ikkje gjeldande avgrensing (om minst 75 pst. arbeidstid i det einskilde føretaket) av dei som skal ha høve til å spare i denne pensjonsordninga som føremålstenleg. Det er ei enklare avgrensing å basere retten til pensjonssparing på at den samla personinntekta frå næring som ligg mellom 1 og 12 G skal gi høve til å spare 4 pst. i ein frivillig innskotspensjonsordning. Kravet om at eigar eller deltakar må vere sysselsett 75 pst. eller meir av full stilling bør derfor opphevast. Føretak kan ha tilsette utan at føretaket fell inn under lov om obligatorisk tenestepensjon § 1. Ein eigar eller deltakar som vel å opprette ein innskotspensjonsordning for eigne føretak, bør da ha plikt til å inkludere moglege tilsette i ordninga dersom dei tilsette oppfyller vilkåra i innskotspensjonslova kapittel 4. Departementet viser til framlegg om endring i innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd.

2.1.5 Varsel om innstramming av skatte­favoriseringa av individuell pensjons­sparing (IPA) og livrentar

I St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett, vert det varsla ein innstramming i skattefavorisering av IPA og individuelle og kollektive livrentar. For ei nærmare utgreiing av avviklinga av skattefavoriseringa av dessa ordningane viser ein til omtala i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt 3.8.3.

2.1.6 Administrative og økonomiske konsekvensar

Pensjonssparing etter denne ordninga er frivillig og pålegg ikkje næringsdrivande plikter utan at dei sjølv vel å inngå avtale om slik sparing.

For likningsstyresmaktene vil kontroll og anna oppfølging vere i samsvar med dei rutinane som gjeld for innskottspensjon generelt. Auka arbeidsbyrde av særleg omfang vil den frivillige pensjonssparinga for næringsdrivande derfor ikkje representere. I høve til dei økonomiske konsekvensane viser ein til omtalen av saka i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt 3.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endring i innskotspensjonslova § 1-2 bokstav i, føretakspensjonslova § 1-2 første ledd bokstav h og skattelova § 6-46. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. II når det gjeld Regjeringa si varsling om innstramming av skattefavoriseringa av individuell pensjonssparing (ipa) og livrenter.

Komiteen viser til at Stortinget har vedteke at ein person som både er eigar av og einaste tilsette i eit aksjeselskap kan ha innskotspensjonsordning (jf. Innst. O. nr. 17 (2005-2006)). Under behandlinga bad komiteen om ei vurdering av om grensa for slik pensjonssparing kunne bli auka til 4 pst. av inntekta mellom 1 og 12 G.

I Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) er det lagt fram forslag om å endre innskotspensjonslova for å gi sjølvstendig næringsdrivande ei utvida grense for pensjonssparing med skattefavorisering.

Komiteen meiner at slik ny § 2-3 i lov om innskotspensjon er utforma, ser det ut til at aksjeselskap med ein tilsett som også er eigar ikkje lenger skal ha høve til å opprette innskotspensjonsordning. I skriv til finansministeren har komiteen bede om ei avklaring.

Finansministeren har gitt følgjande svar 2. juni 2006:

"Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) inneheld forslag om å utvide grensa for høve til skattefavorisert sparing til pensjon for sjølvstendige næringsdrivande. Dette er meint å omfatte alle sjølvstendige næringsdrivande, og ein person som både er eigar av og einaste tilsette i et aksjeselskap. Teksten i forslaget til endring av lov om innskuddspensjon § 2-3 andre ledd er utforma på ein måte som, utilsikta, ser ut til å utelukke næringsdrivande som driv med denne form for organisering."

For å rette opp dette kan § 2-3 andre ledd til eksempel gis slik utforming:

"Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer."

Komiteen fremmar på dette grunnlaget følgjande forslag:

I

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 pst. av vedkommende persons samlede beregnede person­inntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

II

Endringane under I vert sett i kraft straks."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget om at selvstendig næringsdrivende og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper skal ha anledning til å spare inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at en bør vurdere å utvide prosentsatsen ytterligere, men at dette er noe man vil vurdere i et fremtidig statsbudsjett basert på de erfaringer man nå får av den utvidelsen som vil finne sted.

Disse medlemmer er imidlertid forundret over de dramatiske endringene som er foreslått når det gjelder muligheten til å spare i IPA og livrenter. Disse medlemmer viser til at IPA og livrenter også retter seg mot andre grupper enn selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer går derfor mot innstrammingen i IPA og livrenter.

Disse medlemmer vil understreke at pensjonsreformen bygger på tre grunnpilarer, nemlig folketrygden, kollektiv pensjonssparing gjennom obligatorisk tilleggspensjon og privat pensjonssparing.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å avvikle skattefavoriseringen av nye innskudd i ordningen med individuelle pensjonsavtaler (IPA), bryter med forutsetningen om en privat pensjonssparingsdel. Det samme gjelder avviklingen av formuesskattefritaket i den individuelle livrenteordningen og fritaket fra lønnsbeskatning av arbeidsgiverbetalte livrentepremier i de kollektive livrenteordningene.

Disse medlemmer finner det svært uvanlig at skatteskjerpelser og innstramminger i sparemuligheter som gjelder et så stort antall personer, ikke gjøres til gjenstand for høring og mer forsvarlig konsekvensutredning. Uforutsigbarhet og tiltak som bærer mer preg av tilfeldigheter, er lite inspirerende for folks vilje til å spare. Disse medlemmer finner det også svært uryddig i forhold til de som har inngått avtaler at det innføres en skjæringsdato ved fremleggelsen av RNB for avvikling av IPA-ordningen, uten at det sies noe om den skattemessige behandlingen av sparernes allerede inngåtte kontrakter. Disse medlemmer finner grunn til å anføre at bare i ett av livselskapene opplyser man at det finnes over 290 000 personer som er i avtalt spareposisjon, dvs. at forutsetningen er skattefradrag når sparing skjer etter avtalen. Disse medlemmer vil også imøtegå Regjeringens argumentasjon om at obligatorisk tjenestepensjon nå erstatter behovet for egen sparing. I 2005 ble det innbetalt 7,7 mrd. kroner til IPA- og livrenteavtaler, mens Banklovkommisjonen i NOU 2005:15 anslo markedet for obligatorisk tjenestepensjon til 3 mrd. kroner årlig.

I svar til Høyres stortingsgruppe på spørsmål nr. 73 opplyses dessuten at over 50 pst. av de som sparer i IPA har en inntekt på under 400 000 kroner, og at nesten hver femte sparer har en inntekt under 250 000 kroner. Dette viser at Regjeringens fremstilling i saksutredningen i St.meld. nr. 2 (2005-2006) om at IPA-ordningen benyttes i hovedsak av personer med høye inntekter, ikke er korrekt.

Disse medlemmer finner derfor at forslaget om avvikling av skattefavoriseringen av IPA-avtaler, i tillegg til å være uforutsigbart for sparerne, bryter med tilliten til en viktig del av pensjonssystemet og med forutsigbarheten i skattesystemet, og disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget.

Disse medlemmer varsler også at de vil gå imot de innstramminger i særlig formuesbeskatningen som varsles for individuelle og kollektive livrenteordninger fra 2007.