17. Andre framlegg og merknadar frå komiteen
- 17.1 Fradrag for fagforeningskontingent
- 17.2 Fritak for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner
- 17.3 Inntektsgrunnlaget for jordbruksfradraget
- 17.4 Medeierskap i egen bedrift
- 17.5 Avskrivningssatsen for saldogruppe d
- 17.6 Ventelønn i staten
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer og mener at generelle fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse, må reduseres og etter hvert avskaffes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at også den sittende regjering støtter disse prinsipper. Likevel valgte Regjeringen som en tilbakebetaling for valgkampstøtte å øke fradragsmuligheten for fagforeningskontingent. Disse medlemmer var imot en slik økning og foreslår derfor å reversere dette vedtaket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad (Dokument nr. 8:76) om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten.
Disse medlemmer viser til at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller allmennnyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Disse medlemmer viser videre til at det i dag er bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner der hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni årene som har gått i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har f.eks. lønnsveksten i snitt vært på 4,7 pst. i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på 44,8 pst. i perioden. Skulle fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift være justert tilsvarende, vil det bety at grensene i dag ville vært om lag 430 000 kroner for totale lønnsutgifter og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner pr. ansatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at opp mot halvparten av driftsenheten i jordbruket ikke har næringsinntekt nok til å utnytte bunnfradraget i jordbruksfradraget. Dette er et fradrag som under skiftende regjeringer har vært et viktig virkemiddel for å opprettholde inntektsnivået i jordbruket. Bunnfradraget er også en WTO-legal måte å øke eller opprettholde inntektsnivået i landbruket.
Dette medlem viser til at det under regjeringa Bondevik II ble gitt mulighet for å ta inntekter fra bioenergi inn i bunnfradraget, mens øvrige inntekter fra skogsnæringen så langt har vært holdt utenfor. Dette mener dette medlem at det nå må endres på, slik at flere som har inntekt for både skog- og jordbruk, kan benytte dette til å få fullt eller høyere bunnfradrag.
Dette medlem mener også at en slik endring vil stimulere til økt hogst. Dette er viktig av mange årsaker, ikke minst for å øke tilgang på tømmervirke til industrien. I dag hogges for lite skog, spesielt på de minste eiendommene der hvor skogsinntekten utgjør en veldig liten del av de samlede inntektene. En endring slik som foreslått, vil medføre at det blir økonomisk interessant å hogge i relativt små kvantum på små eiendommer og det vil føre til aktivitet der hvor det i dag ikke er aktivitet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 8-1 femte ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget tas med nettoinntekt fra skogbruksproduksjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006) om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
Disse medlemmer mener at det på prinsipielt grunnlag er viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter i det politiske demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass er en måte å øke muligheten til å påvirke sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være medarbeider, men også medeier i bedriften, være en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.
Disse medlemmer viser til at ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse medlemmer konstaterer at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. Disse medlemmer har grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme en eierkultur for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det ble foreslått å øke den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst. Dette forslaget ble reversert av et flertall bestående av regjeringspartiene i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006).
Disse medlemmer konstaterer regjeringspartienes manglende vilje til å følge opp løftene om en aktiv næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene er av de enkelttiltak som næringslivet etterspør aller mest. Disse medlemmer viser til at den gjeldende avskrivningssats på 20 pst. er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt at ventelønnsordningen for statsansatte bør avvikles. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet til forutsigbarhet tilsier at en slik endring ikke bør foretas i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men bør avventes til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.", til "Fortrinnsrett til ny stilling".
Følgende overgangsregel gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006."
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006."