5. Spørsmål om fritt rettsråd eller fri sakførsel for den som får positivt vedtak prøvet
I ny statsborgerlov er det ikke bestemmelser om fritt rettsråd eller fri sakførsel. Eventuell hjemmel for dekning av utgifter til rettshjelp må derfor søkes i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelpsloven).
Departementet foreslår at den som får prøvet et positivt vedtak etter statsborgerloven skal gis rett til fri rettshjelp, dvs. få dekket utgiftene til rettsråd eller sakførsel, uten behovsprøving. Departementet bemerker at det er rimelig at den som får prøvet et positivt vedtak etter statsborgerloven, etter beslutning av departementet, får fri rettshjelp, tilsvarende ordningen etter utlendingsloven. At saken som vurderes ofte vil være av prinsipiell betydning, tilsier også at fri rettshjelp gis.
Som følge av statsborgerlovens prinsipp om ett statsborgerskap vil den saken gjelder som oftest ikke ha annet statsborgerskap, og dermed bli statsløs dersom prøvingen resulterer i at vedtaket om statsborgerskap oppheves. Denne muligheten taler også for at vedkommende tilstås rettshjelp uten behovsprøving. Også for personer som ikke har klart å løse seg fra annet statsborgerskap vil en ugyldighet være inngripende, fordi det også for disse vil kunne bli spørsmål om vedkommendes utlendingsrettslige status, dersom statsborgervedtaket oppheves. Sakene bør derfor være prioritert i rettshjelpssammenheng.
Departementets forslag til bestemmelse er inntatt i utkast til nytt § 27 syvende ledd i statsborgerloven. I rettshjelpsloven føyes det til en henvisning til statsborgerloven, slik det også er gjort henvisning til i utlendingsloven.
Departementets forslag til endringer i rettshjelpsloven er inntatt i utkastet til endret §§ 11 og 16, begges første ledd.
Komiteen understreker statsborgerlovens prinsipp om ett statsborgerskap. Komiteen registrerer at opphevelse av statsborgervedtaket for de som saken gjelder, kan få store konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter derfor at disse sakene bør være prioritert i rettshjelpssammenheng. Flertallet mener også at på grunn av at de sakene som vurderes ofte er av prinsipiell betydning, tilsier det også at fri rettshjelp gis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener saker som gjelder opphevelse av statsborgerskapsvedtak i rettshjelpssammenheng, bør underlegges samme krav til fritt rettsråd og fri saksførsel som andre saker.