1. Bakgrunn
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i ny lov om statsborgerskap (lov 10. juni 2005 nr. 51), før den er trådt i kraft. Departementet tar sikte på at ny lov med forskrifter skal tre i kraft 1. september 2006. Endringsforslagene gjelder hovedsakelig innføring av styringstiltak i statsborgerloven tilsvarende de som ble innført i utlendingsloven ved lov 10. juni 2005 nr. 50.
Da Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) om lov om norsk statsborgerskap ble fremmet for Stortinget 7. januar 2005, var ikke forslagene om endringer i utlendingsloven (styringsforhold på utlendingsfeltet) behandlet av Stortinget. Departementet bemerket i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) at dersom forslagene til endringer i utlendingsloven ble vedtatt, ville departementet vurdere om tilsvarende ordninger bør gjelde også på statsborgerfeltet. I proposisjonen foreslås det at styringstiltakene som er innført i utlendingsloven også inntas i ny statsborgerlov, at den som får positivt vedtak etter statsborgerloven prøvet, skal gis rett til fritt rettsråd eller fri saksførsel uten behovsprøving, tilsvarende ordningen for den som får vedtak etter utlendingsloven prøvet. Jf. Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet).
Forslag om endringer i ny lov om statsborgerskap ble sendt på høring 20. desember 2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Innst. O. nr. 86 (2004-2005) og til Innst. O. nr. 68 (2004-2005).
Komiteen har merket seg at endringsforslagene hovedsakelig gjelder innføring av styringstiltak i statsborgerloven tilsvarende de som ble innført i utlendingsloven ved lov 10. juni 2005 nr. 50. Komiteen er positiv til at det er samsvar mellom disse lovene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til økt politisk styring på statsborgerfeltet, og er enige med Regjeringen om at også såkalte positive vedtak må kunne overprøves av departementet. Disse medlemmer viser til at en av de største skandalene i offentlig forvaltning noensinne nylig ble avdekket i UDI. Disse medlemmer fremhever at Fremskrittspartiet både var imot å gi UDI den frie rollen de har i dag, og at Fremskrittspartiet også var imot opprettelsen av Utlendingsnemnda. Disse medlemmer påpeker at UDI-saken, der direktoratets toppleder bevisst gikk utover politisk vedtatte forskrifter, viser at det var galt å frata politikerne alt ansvar på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har åpnet sak om Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av 182 saker hvor arbeidstillatelse er innvilget i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd til nord-irakere som tidligere har hatt midlertidig tillatelse som ikke dannet grunnlag for bosettingstillatelse eller familiegjenforening (MUF-tillatelse).
Disse medlemmer er av den oppfatning at norske utlendingsmyndigheter over lang tid har utviklet seg i retning av å bli egenmektige byråkratier uten demokratisk innsyn og kontroll, og er kritisk til at statsråden skal kunne skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organer.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å legge ned Utlendingsnemnda for å styrke den politiske kontrollen over innvandringsområdet, blant annet i Innst. O. nr. 68 (2004-2005). Disse medlemmer viser til UDI-saken, og vil avvente granskningskommisjonens endelige konklusjoner om hvordan utlendingsfeltet bør organiseres.