Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, ser seg fornøyd med at Regjeringen har lagt fram forslag til lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd og i lov om sterilisering. Endringene foreslås for å sikre at norsk lovgivning er i overensstemmelse med de krav som Europarådets biomedisinkonvensjon stiller når det gjelder adgangen til å foreta inngrep overfor personer som ikke er i stand til å samtykke.

Komiteen støtter proposisjonens forslag til lovendringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at endringene ivaretar interessene til dem uten samtykkekompetanse og støtter Bioteknologinemndas anmerkninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at teksten bør gjøres mer forståelig for berørte parter, som familiemedlemmer og verger til de uten samtykkekompetanse. Nemnda ønsket også en vurdering av hvilke hensyn som skal tas for å unngå svangerskap/fødsel der de potensielle barna enten vil bli alvorlig syke selv eller lide under det faktum at foreldrene ikke har omsorgsevne.

Bioteknologinemnda etterlyser videre en beskrivelse av omfanget av nåværende praksis for prevensjon, sterilisering, abort, barn født av foreldre/mødre uten samtykkekompetanse, samt hvorledes dette håndteres i forhold til overtakelse av omsorg for barna med mer. Dette flertallet støtter Bioteknologinemndas ønske om mer informasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at spørsmål om svangerskapsavbrudd reiser vanskelige etiske dilemmaer. Når offentlige myndigheter samtykker til svangerskapsavbrudd på vegne av personer uten samtykkekompetanse, må dette anses som et alvorlig inngrep overfor enkeltmennesker. Disse medlemmer legger derfor til grunn at det må foreligge tungtveiende hensyn som begrunner et slikt samtykke.

Hensynet til kvinnens mulighet for å dra tilfredsstillende omsorg for barnet skal tillegges vekt i vurderingen om fylkesmannen skal gi samtykke til svangerskapsavbrudd, jf. lov om svangerskapsavbrudd § 2 fjerde ledd. Disse medlemmer viser til at personer uten samtykkekompetanse ofte vil være ute av stand til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Disse medlemmer mener at det også må sees hen til om omsorgen for barnet kan ivaretas av andre, herunder av barnets far. Det må videre legges vekt på om kvinnen på sikt kan bli i stand til å ivareta omsorgsansvaret for barnet, eventuelt med nødvendige støttetiltak.

Disse medlemmer viser til at det i henhold til lov om svangerskapsavbrudd § 2 annet ledd bokstav c også skal legges vekt på om det foreligger stor fare for at barnet får alvorlig sykdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener at alvorlig sykdom må forstås som alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter.

Komiteen mener at ethvert menneske har rett til liv og krav på samme rettsvern, og ser tilslutning til biomedisinkonvensjonen som et viktig bidrag til å ivareta enkeltmenneskers rettigheter ved medisinsk forskning og behandling. Det er positivt at det skal være definerte hensyn for når fylkesmannen skal kunne innvilge svangerskapsavbrudd til kvinner uten samtykkekompetanse.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at relevante hensyn i helhetsvurderingen vil være om svangerskapet og fødselen kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse, og at det skal legges vekt på om kvinnen ble gravid under forhold nevnt i straffeloven (incest og seksuelt misbruk).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er imidlertid uenig i at omsorgen for barnet er et slikt relevant hensyn. I det norske samfunnet finnes det mindre inngripende måter å ivareta barnets omsorgsbehov når kvinnen ikke kan bære den oppgaven selv, enn svangerskapsavbrudd. Videre kan dette medlem ikke støtte forslaget om at det skal være et relevant hensyn om kvinnen har disposisjon for sykdom. Det er svært vanskelig å sette grenser for hvilke arvelige anlegg og sykdommer som vil innebære stor fare for alvorlig sykdom hos barnet. Alvorlig sykdom hos barnet kan imidlertid oppstå som følge av livsnødvendige medisiner som kvinnen bruker under svangerskapet, og som derfor vil være grunn til å innvilge svangerskapsavbrudd. Dette medlem ser for øvrig ikke andre skadelige påvirkninger under svangerskapet som ikke kan forebygges med andre tiltak enn et så inngripende tiltak som abort.

Dette medlem mener at dersom det hos fosteret påvises alvorlig livstruende sykdom som ikke kan behandles, vil det også være grunn til å innvilge svangerskapsavbrudd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lov om endring i lov om svangerskapsavbrudd § 9 slik at kvinnens evne til å ta omsorg for barnet samt hensyn til om kvinnen har disposisjon for sykdom, ikke skal være relevante hensyn når svangerskapsavbrudd skal vurderes."