1.1 Innledning

Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om europeiske samvirkeforetak. Det europeiske samvirkeforetaket vil være en ny selskapsform i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved denne nye selskapsformen er at foretaket kan flytte hovedsetet til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse i den nye staten.

Lovforslaget gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) i norsk rett. Forordningen ble bindende for Norge ved EØS-komiteens beslutning 6. februar 2004 om å innlemme den i EØS-avtalen, og forordningen skal som sådan gjøres til en del av norsk rett.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

1.2.1 Gjeldende rett - samvirkebegrepet

I norsk rett i dag finnes ingen samlet, generell lovgivning om samvirkeforetak, heller ingen alminnelig samvirkedefinisjon. Det er imidlertid vanlig å ta utgangspunkt i en definisjon i aksjeloven.

Samvirkelovutvalget la i mars 2002 frem et forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak, jf. NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak. Samvirkelovutvalget peker i sin utredning på visse hovedkjennetegn ved et norsk samvirkeforetak. Et hovedkjennetegn er selve samvirkeformålet: å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester, men også å ivareta medlemmenes sosiale, kulturelle og andre ikke-økonomiske interesser. Foreninger med et rent ideelt hovedformål må det følgelig avgrenses mot. Et annet trekk ved det norske samvirkebegrepet er at foretakets formål skal fremmes gjennom økonomisk samhandel med medlemmene.

Videre er det i norsk samvirkerett et krav at et samvirkeforetak i hovedsak etterlever samvirkeprinsippene, som er fastsatt av Den internasjonale kooperative alliansen (ICA). Etter norsk rett er det særlig tre av prinsippene som står sentralt ved vurderingen av hvilke sammenslutninger som skal anses som samvirkeforetak. Det er for det første prinsippet om frivillig og åpent medlemskap. Et annet prinsipp gjelder demokratisk medlemskontroll og går ut på at alle medlemmene som utgangspunkt har lik stemmerett. Det tredje samvirkeprinsippet dreier seg om medlemmenes økonomiske deltakelse.

Justisdepartementet arbeider med å følge opp Samvirkelovutvalgets forslag. Dersom det blir vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, kan det ha en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Forslagene i proposisjonen forholder seg til dagens rettskildesituasjon. Departementet vil eventuelt senere komme tilbake til spørsmålet om en ny samvirkelov bør foranledige noen lovendringer.

1.2.2 SCE-forordningen

Et SCE-foretak er en europeisk foretaksform, som et stykke på vei er regulert på fellesskapsnivå. Dette skiller SCE-foretaket fra andre samvirkeforetaksformer, som er regulert av nasjonal rett. SCE-forordningen inneholder ingen generell definisjon av SCE-foretak, selv om det i fortalen vises til en rekke kjennetegn og prinsipper for et SCE-foretaks virksomhet. Dette innebærer at begrepet SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett.

SCE-forordningen har som formål å legge til rette for at foretak med virksomhet som ikke er begrenset til å dekke rent lokale behov, kan planlegge å utføre omorganisering av sin virksomhet uhindret av nasjonale grenser. Denne foretaksformen blir dermed et tilbud til samvirkeforetak som ser mer enn én medlemsstat som sitt marked.

SCE-forordningen legger opp til at et europeisk samvirkeforetak som er registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal følge norske regler om samvirkeforetak. Dette gjelder likevel bare såfremt ikke noe annet følger av forordningen, foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen eller av særskilte nasjonale regler om europeiske samvirkeforetak.

Forordningens regler kan deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:

• regler som direkte gir foretakene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse reglene skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,

• regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og

• supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

SCE-forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen. De er alle gjennomført i norsk rett.

1.3 Generelt om SCE-loven

SCE-forordningen skal "som sådan" gjøres til en del av norsk rett. Ved gjennomføringen i norsk rett kan man derfor ikke foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler.

Departementet foreslår en egen lov om europeiske samvirkeforetak. Siden det i motsetning til for allmennaksjeselskaper ikke er noen alminnelig lov om samvirkeforetak i norsk rett, er det neppe noe alternativ til en egen gjennomføringslov for så vidt gjelder SCE-forordningen.

Departementet ser likevel at den valgte lovgivningsteknikken kan by på utfordringer og nødvendiggjøre en nærmere avklaring. Dette er en konsekvens av at forordningen ikke gir en uttømmende samvirkerettslig regulering av SCE-foretak, men overlater til nasjonal rett å utfylle forordningens bestemmelser ved en generell henvisning. Departementet viderefører derfor forslaget i høringsnotatet om en forskriftshjemmel. Innenfor det rammeverket SCE-loven og forordningen utgjør, vil dette gjøre det mulig for myndighetene å gi regler som klargjør forholdet mellom de ulike rettskildene.

Boligbyggelag og borettslag er de eneste formene for samvirkeforetak som i dag er underlagt en helhetlig samvirkerettslig regulering i henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova. Disse lovene vil derfor utfylle SCE-forordningens regler for slike samvirkeforetak hvis de er organisert som SCE-foretak. Departementet mener at reglene om SCE-foretak nok kan passe mindre godt på borettslag, slik at organisering som SCE-foretak vil være lite aktuelt i praksis. En ser imidlertid ikke et unntak fra SCE-loven som en løsning siden forordningen ikke hjemler en slik adgang. For så vidt gjelder selve boretten, inneholder ikke forordningen regler om dette, og det vil dermed følge av hovedregelen at nasjonale regler supplerer forordningen.

1.4 Stiftelse av et europeisk samvirkeforetak

SCE-forordningen regulerer uttømmende på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Generelt gjelder at deltakerne må ha tilknytning til minst to medlemsstater. Forordningen åpner imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik rett til foretak som ikke har hovedkontor i EØS. Det gjelder likevel bare foretak som er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi. Departementet åpner for at også slike foretak skal ha adgang til å delta i stiftelsen av et SCE-foretak.

Departementets foreslår i § 5 bestemmelser om stiftelse ved fusjon.

En annen måte å stifte et SCE-foretak på er ved omdanning av et samvirkeforetak som har sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat, og som i minst to år har hatt et forretningssted eller et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning. Omdanningsvedtaket skal treffes av generalforsamlingen og være gjennomført før foretaket kan flytte til en annen medlemsstat. Norsk samvirkerett inneholder ingen lovfestede bestemmelser om omdanning fra samvirkeforetaksformen. Det innebærer at man i gjeldende norsk rett ikke har lovregler som kan utfylle reglene i SCE-forordningen. Departementet fremmer forslag om stiftelse ved omdanning i § 6.

1.5 Registrering og flytting av et europeisk samvirkeforetak

Et SCE-foretak skal ha forretningskontor i samme stat som hovedkontoret. Er dette i Norge, skal foretaket regnes som norsk og være registrert i det samme registeret som allmennaksjeselskaper. Forordningen gir den enkelte medlemsstaten anledning til å lovfeste et krav om at hovedkontoret og forretningskontoret skal være på samme sted i medlemsstaten. Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, og går dermed ikke inn for å benytte denne adgangen i SCE-forordningen om å lovfeste et krav om at hovedkontoret og forretningskontoret skal være på samme sted i medlemsstaten.

Formålet med SCE-forordningen er å legge forholdene til rette for at samvirkeforetak kan drive virksomhet på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Et SCE-foretak skal kunne flytte hovedkontor og forretningskontor til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse. Et SCE-foretak som flytter hit, blir et norsk SCE-foretak og skal følge norsk rett. Justisdepartementet foreslår kompetent myndighet til å utstede attest som "bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flytting" skal være Foretaksregisteret.

Når det gjelder flytting av foretak fremmer departementet et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 7 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan det nedlegges forbud mot at et europeisk samvirkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige interesser.

1.6 Organisering av et europeisk samvirke­foretak

I likhet med samvirkeforetak er generalforsamlingen også det øverste organet i et SCE-foretak. Når det gjelder organiseringen av foretakets ledelse, kan et SCE-foretak velge om det skal ha ett ledelsesorgan (ett-nivåsystemet) eller ett ledelsesorgan og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet).

Departementet legger til grunn at samvirkeforetak som er organisert etter regler i særlovgivningen, på dette punktet skal følge reglene i disse lovene. Det gjelder boligbyggelag og borettslag. Denne løsningen ble også lagt til grunn i SE-loven i relasjon til allmennaksjeselskaper som driver virksomhet regulert etter finanslovgivningen.

SCE-forordningen gir nærmere regler om hvilke transaksjoner som krever godkjenning. Den åpner for at en medlemsstat kan gi særskilte regler om "hvilke kategorier transaksjoner samt hvilket godkjennende organ som minst må være oppført i vedtektene". Departementet foreslår ikke å bruke denne adgangen til å gi nærmere regler i norsk rett. Som begrunnelse blir det vist til at det ikke eksisterer slike regler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt.

SCE-forordningen bestemmer at SCE-foretakets organer som hovedregel er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede eller representert. Beslutninger treffes ved alminnelig flertall. Det åpnes for at en medlemsstat kan la særskilte stemmerettsregler for kontrollorganet gjelde i stedet. Departementet går ikke inn for å benytte denne adgangen til å gi nærmere regler for SCE-foretak. Det blir også her vist til at det ikke er tilsvarende reg­ler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt.

SCE-forordningen inneholder nærmere regler om generalforsamlingen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene utfylles av reglene i norsk rett som gjelder for samvirkeforetak generelt.

I SCE-foretak skal arbeidstakerens innflytelse være regulert av bestemmelser i rådsdirektiv om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SCE-direktivet). Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen. SCE-direktivet går i korthet ut på at medlemsstatene skal fastsette regler som skal sørge for at arbeidstakernes rettigheter med hensyn til informasjon, drøfting og representasjon sikres ved opprettelsen av et SCE-foretak, i den utstrekning arbeidstakerne har hatt slike rettigheter i de rettssubjektene som stifter SCE-foretaket. Det skal opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakerne. Forhandlingsutvalget skal ha som oppgave å forhandle med SCE-foretaket om arbeidstakernes eventuelle rett til representasjon i foretakets styrende organer. Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting i viktige spørsmål som berører dem i forbindelse med driften av SCE-foretaket.

At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SCE-direktivet og ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av SCE-forordningen. Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget § 3, siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være usikkerhet om. Ved å velge denne fremgangsmåten sikres likeledes likheten med de regler som gjelder for norske SE-selskaper.

Reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger av forskriften, gjelder alle SCE-foretak. Forskriftens regler setter med andre ord også til side særskilte regler om de ansattes innflytelse i boligbyggelag. Bestemmelsen er dessuten generelt utformet slik at den også vil gå foran eventuelle andre regler som måtte bli vedtatt om arbeidstakernes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak. Departementet legger denne løsningen til grunn som en naturlig konsekvens av at reg­lene følger av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen. Den nevnte presiseringen i § 3 slår fast dette.

1.7 Årsregnskap og revisjon

Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at forordningens regler om årsregnskap og revisjon ikke nødvendiggjør endringer i norsk rett.

1.8 Minstekapital og valuta m.m.

SCE-forordningen krever at et SCE-foretak skal ha en minstekapital på minst 30 000 euro. Med dagens kurs tilsvarer dette ca. 250 000 norske kroner. Norsk rett inneholder ikke et slikt krav til samvirkeforetak. Norske SCE-foretak vil imidlertid være forpliktet til å følge kravet i SCE-forordningen.

1.9 Tvungen avvikling av SCE-foretaket

Tvungen avvikling av SCE-foretak er nærmere regulert i SCE-forordningen.

I norsk samvirkerett er det bare for boligbyggelag at det er lovfestet regler om tvangsmessig oppløsning og avvikling.

Departementet fremmer et lovforslag om tvungen avvikling i § 12, likevel med den forskjell at reg­lene i bustadbyggjelagslova foreslås gitt tilsvarende anvendelse på borettslag. Riktignok er reglene i bustadbyggjelagslova om tvangsmessig oppløsning utformet etter mønster av aksjeloven kapittel 16, slik at forskjellene er relativt beskjedne.

1.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Med lovforslaget legges det til rette for at samvirkeforetak kan velge å organisere seg som SCE-foretak. Selv om gjeldende samvirkerett fortsatt vil gjelde i stor utstrekning, blir organiseringen noe mer regelbundet enn det som er tilfellet for norske samvirkeforetak som ikke er omfattet av noen samvirkelov. Den største forskjellen er imidlertid muligheten til å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat uten at den selskapsrettslige kontinuiteten brytes. Flyttemuligheten antas å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en annen EØS-stat.

For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SCE-foretak. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart.

Siden denne selskapsformen er et alternativ til nasjonale samvirkeforetak, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres, for eksempel tingretten. De oppgavene som etter forslaget legges til ting­retten, forventes å la seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer.