Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap foreslås likestilt med tjenestetiden for militære vernepliktige mannskap, og ser dette som viktig i forhold til likebehandlingsprinsippet mellom sivile og militære vernepliktige. Dette innebærer at førstegangstjenesten for sivile vernepliktige reduseres fra 13 til 12 måneder. For mannskap som overføres fra Heimevernet, foreslås tjenestetiden satt til gjenstående ordinær heimeverntjeneste.

Komiteen viser til at det ikke forventes større økning i søkermassen som følge av redusert tjenestetid. Det foreslås likevel innarbeidet en sikkerhetsventil i lovverket, med adgang for Kongen til å øke tjenestetiden med inntil 60 dager.

Komiteen viser videre til at de sivile vernepliktiges posisjon og rettslige stilling i situasjoner med forhøyet beredskap søkes uttrykkelig presisert i loven, uten at forslaget innebærer noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Komiteen har merket seg at det således foreslås inntatt en særskilt bestemmelse i militærnekterloven, som uttrykkelig angir sivile vernepliktiges rett til å være våpenfrie i krigs- og krisesituasjoner (våpenfrihetsprinsippet).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er ikke kjent med at det er et omfattende problem at personer som eier våpen privat ber seg fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner og ser på denne bakgrunn ikke noe behov for endringer slik medlemmene fra Fremskrittspartiet foreslår. Flertallet mener videre at forslaget fra Fremskrittspartiet vil medføre uhensiktsmessig byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har forståelse for at enkelte personer på grunn av overbevisningsgrunner er motstandere av våpenbruk og vold, og derfor nekter å gjennomføre militærtjeneste. Disse medlemmer har derimot liten forståelse for at noen av de som får fritak på dette grunnlaget har private våpen og er aktive skyttere og jegere, samtidig som de er imot våpenbruk og vold.

Disse medlemmer mener at Forsvaret, ved navngitte henvendelser, bør få tilgang på opplysninger fra politiets våpenregister ved behandling av de saker som gjelder fritak fra militærtjeneste grunnet "våpenfrihetsprinsippet".