De økonomiske og administrative konsekvensene av reformen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 46 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 198 (2004-2005). Lovforslaget gir det formelle grunnlaget for etablering av den nye statsetaten og for felles lokale kontorer. Departementet legger til grunn at forslaget til lovendringer ikke vil ha noen særskilte administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som følger av organisasjonsløsningen, jf. omtale i St.prp. nr. 46 (2004-2005).

Kostnadene ved gjennomføring av reformen og oppbygging av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen er blant annet knyttet til utvikling av funksjonelle IKT-løsninger, etablering av felles lokale kontorer over hele landet, opplæring og kompetanseutbygging mv.

Stortinget har på statsbudsjettet for 2006 bevilget 320 mill. kroner til gjennomføring av reformen for 2006. Kommunenes frie inntekter i 2006 er styrket for å ivareta kommunenes utgifter til reformen. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2006 med en samlet vurdering av og forslag om ressursbehov både til nødvendige omstillinger og løpende drift for 2006. Regjeringen står fast ved den gjennomføringsstrategien og de forutsetningene om framdrift som er lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004-2005). For å sikre en framdrift av reformen i henhold til forutsetningene, fant Regjeringen det nødvendig å fremme en egen stortingsproposisjon med forslag om en tilleggsbevilgning på 376,5 mill. kroner for 2006, jf. St.prp. nr. 42 (2005-2006). Regjeringen varslet samtidig at den i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 vil komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av de samlede reformkostnadene. Stortinget behandlet 6. april 2006 St.prp. nr. 42 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 116 (2005-2006), hvor det enstemmig ble vedtatt en tilleggsbevilgning på 376,5 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformen i 2006.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det trukket opp prinsipielle retningslinjer for finansiering av kommunenes utgifter ved reformen. Regjeringen legger opp til at midlene tilføres kommunene gjennom økte rammer for frie inntekter i fire år (2006-2009). Fastsettingen av rammebeløpet baseres på kommunenes utgifter knyttet til å etablere minimumsløsningen for kommunal deltakelse i det felles lokale kontoret. Nivået på og konkret utforming av fordelingsnøkkel for årene 2007-2009 skal drøftes i konsultasjonsordningen med KS.

9.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til sin behandling av St.prp. nr. 42 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 116 (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er trukket opp prinsipielle retningslinjer for finansiering av kommunenes utgifter ved reformen. Her er det lagt til grunn at midlene tilføres kommunene gjennom økte rammer for frie inntekter i fire år (2006-2009). Flertallet vil understreke at det dermed er slått fast at hele finansie­ringen av kommunenes utgifter til reformen skal skje på denne måten. Flertallet vil videre peke på at dette er helt i tråd med kommunesektorens ønsker om større økonomisk handlefrihet gjennom mindre bruk av øremerkede midler.